Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år. Jeg er glad jeg nå er meldt ut av DND.
Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste, men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta egne valg.
For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i et intervju med Computerworld Norge:
- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i dette.
Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en virtuell Panopticon er et grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til John Twelve Hawks, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å lese alle de tre bøkene.