I Norge pågår en prosess for å innføre elektronisk stemmegiving ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var oppe til høring i 2006 forfattet jeg en høringsuttalelse fra NUUG (og EFN som hengte seg på) som skisserte hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land etter land. En liten samling referanser finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, der valgkomisjonen har valgt å pusse politiet på en forsker som har dokumentert svakheter i valgsystemet.
Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske valgene i Norge, og bør ikke innføres.
Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".