Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten gjennomgang av de jeg kom på i farten.
Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu (Norsk, Fransk, Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.
Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte en henvendelse via tjenesten til spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal sikkerhet).
Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med Sonic Pi, OpenALPR og Coz.
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.
Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
Den åpne TV-kanalen Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.
Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele døgnet, hele uka.
Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken har fått prøvd saken.
Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med 20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ for autorativ database over verk tar form.
Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg bidro med glede, og resultatet er publisert i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig fri programvare og få det inn i Debian.
Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble større.