Aftenposten melder i dag at selgerne av gatemagasinet =Oslo er irritert på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen Folk er Folk, som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at utenlandske tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også utelukker utenlandske selgere.
Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og referanser om temaet, fant jeg et leserbrev fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på påstander fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i Norge ekskluderes.
Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å spise av markedsandelene til =Oslo.