Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk tauet bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på kommunens oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed ikke ble varslet.
Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva som er fokus for tjenester som leveres og hva som er suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de trenger den.
Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få så stor bruksprosent i en prøvedrift.
Fokus for FiksGataMi er innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.