I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul arrangerte Nasjonalbiblioteket et seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister». Eneste måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis, da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via Mimes brønn i avtaler og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette. Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før for to dager siden.
Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.