I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.
Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):
Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.
Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:
Statsbudsjettet 2013: Frikanalen
Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.
Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.