Petter Reinholdtsen

Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
27th June 2012

Den norske offentlighetsloven er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre representanter. Men de må føre journal og utlevere den på forespørsel.

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært bedre. Det finnes en felles portal for postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i stor grad ikke skjer.

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her trengs det programører. :)

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på offentlighet.no, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern.

Created by Chronicle v4.6