Skolelinux-prosjektets musiker og mannen bak opplæringsdokumentene i Rosegarden (norsk utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å ikke ha sett noe til ham på mange år.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg ved Parken ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt musikkundervisning.
Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i dette operativsystemet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til Skolelinuxprosjektet.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare de har 512 MB RAM eller mer.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet kdenlive og openshot, for å nevne noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv opplevelse av bruk av fri programvare.
Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få fullført en ønsket oppgave.
Eksempel:
Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.
Det programmet jeg har best erfaring til er cinelerra, men dessverre har det også tendenser og krasje av og til uten grunn.
Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, k3b, openttd og libreoffice.Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie alternativer.