Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).