I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.