Petter Reinholdtsen

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av uttalelsene som er kommet inn til høringen om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke bidrar positivt.

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen dager siden kom siste rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, BSA höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO Copyright Treaty Work?

Fant lenkene via oppslag på Slashdot.

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som er tilgjengelig i eksporten.

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via ham.

Høres dette interessant ut, besøk mineserier.no og ta en titt.

Flere og flere protesterer på den massive overvåkningen og registrering av trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i Osloområdet.

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som kan skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon tro om det er fremtidens byggemetode.

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra tjenester som Thingiverse. De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for den lange halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for massemarkedet.

• Jeg, et offer
  Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske offentligheten.
• Opptak fra Go Open 2009 på web
  Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
• MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig
  Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
• MS Word 2007 håndterer ODF dårlig
  Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.

Kom over interessante tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

Dagens IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må maskinen reinstalleres og alt er tapt.

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er betydelige.

There are two software projects that have had huge influence on the quality of free software, and I wanted to mention both in case someone do not yet know them.

The first one is valgrind, a tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', and it will report any problems on stdout. It is even better if the program include debug information. With debug information, it is able to report the source file name and line number where the problem occurs. It can report things like 'reading past memory block in file X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and 'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.

The second one is Coverity which is a source code checker. It is able to process the source of a program and find problems in the logic without running the program. It started out as the Stanford Checker and became well known when it was used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool and the company behind it is running a community service for the free software community, where a lot of free software projects get their source checked for free. Several thousand defects have been found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the community service project have managed to get rid of a lot of reliability problems thanks to Coverity.

I believe tools like this, that are able to automatically find errors in the source, are vital to improve the quality of software and make sure we can get rid of the crashing and failing software we are surrounded by today.