Petter Reinholdtsen

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu funded developer gathering. It was quite productive. We also discussed the future of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot issues introduced by the Linux kernel becoming more and more asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and upstart might be a good way forward. Time will show.

Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot process in Debian. All of these should be applied to get a quick boot:

• Use dash as /bin/sh.
• Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware clock is in UTC.
• Install and activate the insserv package to enable dependency based boot sequencing, and enable concurrent booting.

These points are based on the Google summer of code work done by Carlos Villegas.

Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds from the boot sequence. It depend on very correct dependency declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start using this.

On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be possible to run a of them in the same process. A quick way to test this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; insserv'. Will need to test if that work. :)

Aftenposten melder at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det derimot rapporter om at tallene har vært endret på tur mot opptellingen, ikke etter at tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan stemmene har vært oppbevart.

Universitetet i Oslo derimot, har ikke forstått verdien av å kunne kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble innført.

Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet over Internet kan spore hvem som stemmer hva (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?