Petter Reinholdtsen

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om å ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med kategoriarbeidet.

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på kategoriene til epostlisten for prosjektet, fiksgatami (at) nuug.no.

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon med:

• Hull i veien
• Gater/Veier
• Fortau/gangstier
• Veinavn-skilt
• Sykkelvei
• Glatt vei
• Snøbrøyting
• Gatelys
• Dumpet skrot
• Forsøpling
• Parkering
• Grafitti/tagging
• Hundedritt
• Gaterydding
• Trafikkskilter
• Forlatte kjøretøy
• Trær
• Trafikklys
• Park/landskap
• Ulovlige oppslag
• Buss- og togstopp
• Offentlige toalett
• Vannforsyning
• Tett avløpsrist
• Oljesøl
• Annet

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.

Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er i dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller at det offentlige snur og publiserer i hvert fall kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende informasjon til riktig kommune.

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, og i går ble det kjent at NUUG Foundation støtter Fri Geo Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

• Mangel på kompetanse
• Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med testing.

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til Tromsø, Porsgrunn og Kongsvinger. Jeg tittet også på Askers, som er litt på siden at det jeg skriver om her

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

Tromsø	Porsgrunn	Kongsvinger
Vei	Hull i veg	Veg/Vegvedlikehold
		Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys	Gatelys virker ikke	Gatelys
Vann og avløp	Vann og avløp	Vann/Avløp
Park	Park	Park/Grønt
Friluftsliv	Friluft
Renovasjon	Renovasjon	Renovasjon/Avfall
	Grafitti-Tagging	Grafitti/Tagging
		Forsøpling
Annet	Annet	Annet

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon eller via post.

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

Tidlig i januar oppdaget vi i OpenStreetmap.org-prosjektet at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem hvor piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten for Oslogrensa.

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter etc.

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke kartet tilgjengelig fra norgeskart.no til å slå opp gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen gang.

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der Oslogrensa krysser vei. De ble sendt til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye bedre. :)

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig informasjon.