I serien med intervjuer av folk i
Skolelinux-miljøet, har jeg nå
lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
Nord-Odal. I dag er jeg
IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
Hedmark-IKT for best mulig
tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
dette ble levert.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
med flash o.l. Det er fullt forståelig.
Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
legge inn FreeMind, et
tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
nå.
Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
oss.
Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
på hvilket OS man bruker.
For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
hjemme.
