Petter Reinholdtsen

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 56 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via FiksGataMi.

I dag har FRiSK sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av PC-tetthet på Linux-skoler:

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet

Oslo, 30 Mars 2012

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller dårligere enn snittet i landet.

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i Nord-Odal:

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene."

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større PC-tetthet i skoler med Linux.

Om Skolelinux/Debian Edu

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i Norge og verden.

Om FRiSK

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

Kontaktperson

Knut Yrvin

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

Epost: knuty at skolelinux.no
Mobil: +47 93 479 561

Referanser

• http://www.skolelinux.org/
• http://www.friprogramvareiskolen.no/
• http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
• https://www.wis.no/gsi
• http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
• https://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
• https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

Næringsminister Trond Giske er av Dagens Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, men raskere hester.

I følge Patrick Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner andre kilder som også hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at kundene ville bedt om raskere hester .

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, allowing users to check their local email account without providing any password. The video is embedded here in quarter size, and also available from vimeo and download as a Ogg Theora file. Check it out below.

Download video as Ogg.

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. Et eksempel er oppslaget i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget for diskusjonen har vært undersøkelsen Monitor 2011, som bruker informasjon fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det bekreftet med offentlige kilder.

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

Debian Edu / Skolelinux users are spread all across the globe. The second inteview after the Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and long time Linux user in United Kingdom.

Who are you, and how do you spend your days?

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical author/trainer while my children attended the school, and I also contributed to the Schoolforge UK community with the aim of encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six years ago we had about 50 schools interested in some way, but we weren't able to convert many of them into sustainable installations.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in London which I attended. However at that time our school network had just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems have always been rather problematic, and we never built a GUI for the LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all these things we decided to try it.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart from that I have always believed in the same "sustainable computing" goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and low-cost IT environment for schools. From my own experience I know that a part-time person can teach and manage a network of about 25 Linux computers, but it would take much more of my time if we had proprietary software everywhere.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and how you're organised, and what your procedures are for dealing with various things such as editing manual pages and so-on. The only English language mailing list seems to be for developers as well as users, so my inbox needs heavy pruning each day!

Which free software do you use daily?

Besides the software already mentioned at school we use Samba, OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if that counts...)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

That's a tough question! For very many years UK schools installed and taught only proprietary software, so that at the highest levels the notion of "computer" means simply "proprietary office applications". However, schools today are experiencing budget constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows XP. At the same time, we have students showing teachers how to use iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no longer quite so automatic. What is more, our government at last realised that we need people with programming skills, so they're putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use free software, but building an active community of Skolelinux/Debian Edu users in this country has to be part of it.

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and it is important to make it both easy to contribute and to keep the translated versions in sync. To do this we have come up with what we believe is a very efficient work flow.

1. The documentation is written in a moinmoin wiki (see for example the Squeeze release manual) with support for exporting the content as docbook XML.
2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style .pot file with the content, which in turn is used to create .po files with the translated text.
3. The .po files are given to translators, and they can always tell which part of the original wiki document is new or changed. They can use their normal translation tools like lokalize or poedit to write the translation. There is even a system in place to handle translated images.
4. The translated .po files are combined with the original docbook XML document using po4a to create a translated docbook document.
5. The final step is to use all the generated docbook files and create PDF and HTML version of the original and translated documents.

This setup work very well, but have a few issues. The biggest issue is that the docbook support we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook support is also buggy, and our build system contain workarounds to make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

If you want to have a look at our setup, it is all there in the debian-edu-doc package.

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. Lysark er tilgjengelige allerede og video-opptak kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik likevel.

Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).

This weekend we finally published the first stable release of Skolelinux / Debian Edu based on Debian/Squeeze. The full announcement is available from the project announcement list. Now is a good time to test if it you have not done so already.

I plan to present the new version at a NUUG meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are in Oslo, Norway.

Inspired by the interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux community. This was so popular that I believe it is time to move to a more international audience.

While Debian Edu and Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in Europe, there are users all around the globe. One of those far away from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, and am happy to share the response with you. :)

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but I have always had an interest in computers. Another teacher teaches primary school IT, but apart from that I am the only computer person, so that means I am the network manager, technician and webmaster, also, and I help people with their computer problems. I teach python to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really appreciate the simplicity of Skolelinux.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I did various desperate searches for things like "school Linux server" and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading there it became clear that Skolelinux was going to solve all my problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my previous attempts to install Debian had ended in failure (I used Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and my school has run a Skolelinux network since Sarge.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

For me the integrated setup. This is not just the server, or the workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian school. That describes me perfectly if you replace Norway with Japan.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who make the desktop beautiful. They create a good impression on people who don't need to understand how to use any of it, but who might be important to the school. School administrators or directors, for instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly default theme settings. It was my dream a few years back that some kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to customise something, then suddenly the level of expertise required multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will help.

Which free software do you use daily?

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my house, that's very useful for the family photos and music. At school the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still have windows). So that means we only use free software all day every day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are installed on every computer in school, irrespective of OS. We also have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have to have Microsoft on everything. People complain to me much less about file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is also a selling point. This is all customised for schools. Where is the Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is budget.The trick is to convince people that the quality is not compromised when you stop paying and use free software instead. That is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser doesn't play flash, for example.

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and also available from vimeo and download as a Ogg Theora file. Check it out below.

Download video as Ogg.

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i FiksGataMi (hentet via Open311-søkegrensesnittet), og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk rapport #10791, der Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av for folkene i Hamar kommune!

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

This weekend we wrapped up and published the third release candidate for Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is available from the project announcement list. Check it out if you need a software solution for your school.

Many years ago, the Skolelinux / Debian Edu project initiated a student project to create a tool for making stop motion movies. The proposal came from a teacher needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", was manned by two extraordinary students and won a school award and a national aware with this great project. The project was initiated and mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman Animation studio and received feedback on how professionals would like such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by animators around the globe. But as is usual after studying, both got jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the project, and it has been lingering for a few years now. Until last year...

Last year some of the users got together with Herman, and moved the project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new name, linuxstopmotion. The name change was done to make it possible to find the project using Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I mean). I've been following the mailing list and the improvement already in place and planned for the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. Check it out. :)

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg overraske over at den så ut til å kjøre Windows 2000 Professional.

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. I følge Wikipedia og Microsoft har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).