Skolelinux-prosjektets
musiker og mannen bak
opplæringsdokumentene
i Rosegarden
(norsk
utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
ikke ha sett noe til ham på mange år.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
ved Parken
ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt
musikkundervisning.
Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
dette operativsystemet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
Skolelinuxprosjektet.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
de har 512 MB RAM eller mer.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
kdenlive og
openshot, for å nevne
noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
opplevelse av bruk av fri programvare.
Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
fullført en ønsket oppgave.
Eksempel:
Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
dato sett at et program fungere 100% til alt.
Det programmet jeg har best erfaring til er
cinelerra, men dessverre har det
også tendenser og krasje av og til uten grunn.
Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
k3b, openttd og libreoffice.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
alternativer.
