Tidligere leder av foreningen som organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært i media og debattert skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra Linux- og Skolelinux-verden for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, noen måneder etter at Skolelinux Squeeze-utgaven ble gitt ut.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del ulike IT-relaterte bedrifter.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative" elever.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste av disse kjøres gjennom nettleseren.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT. Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
