Petter Reinholdtsen

Entries from July 2012.

Best way to create a docbook book?
31st July 2012

I tried to send this text to the docbook-apps mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages from subscribers and rejected my post, and I completely lack the bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I try to post my message here and hope my blog readers can help me out.

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep learning curve at the moment.

To give you some background, I am working on a Norwegian translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use docbook to handle the process. The files to build the book are available from github. The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, index entries etc, which has proven to be a challenge for the free software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux Squeeze.

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have tried different tool chains to do the conversion from docbook to these formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few problems.

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version of this book? Are some of the bugs found above solved in new or experimental versions of some docbook tool chain?

What about HTML and EPUB versions?

Tags: docbook, english, freeculture.
OOXML og standardisering
25th July 2012

DIFI har en høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO OOXML. I den anledning minnes jeg notatet FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av frie og åpne standarder.

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i henhold til ISO-spesifikasjonen.

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om kommentaren er oppdatert) i følge Inigo Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter selv, men ser at Microsoft har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt Office-O-Tron som er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er gyldige ISO OOXML-dokumenter.

Tags: norsk, nuug, standard.
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
21st July 2012

I reported earlier that I am working on a norwegian version of the book Free Culture by Lawrence Lessig. Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a PDF and EPUB version of this book are available from github.

I am happy to report that the draft for the first two chapters (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also completely translated. This completes 26 percent of the number of strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 percent left to translate. A graph of the progress is present at the bottom of the github project page. There is still room for more contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if you got time and are willing to help make this book make it to print. :)

The book translation framework could also be a good basis for other translations, if you want the book to be available in your language.

Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
19th July 2012

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

Jada, Skolelinux-prosjektet lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen Debian Edu som er det internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av medlemsforeningen Fri programvare i Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell support på løsningen (Skolelinux Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på epostlisten debian-edu@lists.debian.org (og debian-edu-announce) og melder deg inn i foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det planlegges utviklersamlinger i august og utover høsten.

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

Jeg antar du har funnet bloggserien min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å følge med på Planet Skolelinux.

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere å finne...

Herved gjort. :)

Tags: debian edu, norsk.
Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
16th July 2012

I am currently working on a project to translate the book Free Culture by Lawrence Lessig to Norwegian. And the source we base our translation on is the docbook version, to allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for this to work well the docbook source document need to be properly tagged. The source files of this project is available from github.

The problem is that the docbook source have flaws, and we have no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a docbook expert somewhere that is interested in helping us create a well tagged docbook version of the book, and adjust our build process for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a well tagged English version (our source document), and make it a lot easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want to help, please get in touch with me or fork the github project and send pull requests with fixes. :)

Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
15th July 2012

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet «Free Software, "free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er igang med å oversette Free Culture av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre oversettelse.

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"».

Noen som har bedre forslag?

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør NUUGs lille folder om temaet.

Tags: freeculture, norsk, nuug.
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
11th July 2012

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige representanter fikk en norsk utgave av boken Free Culture av Lawrence Lessig som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å prioritere utvikling i Skolelinux-prosjektet i stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling i debatten.

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for trykking med en av de mange trykk på forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om publisering når boka er ferdig? Kommentarene til Eirik Newth og Espen Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at Lulu er en grei leverandør av trykketjenester til prosjektet.

Jeg har satt opp et Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å gjennomføre oversettelsen.

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og porto, som antagelig kommer på like mye.

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet slik at du kan oppdatere direkte.

Tags: docbook, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett.
Debian Edu interview: George Bredberg
9th July 2012

The Debian Edu / Skolelinux project have users all over the globe, but until recently we have not known about any users in Norway's neighbour country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March this year on the mailing list, asking interesting questions about how to adjust and scale the just released Debian Edu Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am happy to share his answers with you here.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I just like to study how humans and technology interact and that is my perspective when working with IT.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

I have followed the Skolelinux project for quite some time by now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be a complete solution for schools with necessary tools integrated. When K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more seriously into Skolelinux instead.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

The big point of Skolelinux to me is that it is a complete distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows integration tools and so forth already configured, saving an administrator a lot of time and headache. We were using another Linux based thin-client system called Thinlinc, that has served us very well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to mix thin clients with workstations, since the user settings will be the same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the workstations, because they will be different from the ones used on the thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very convenient since a school today often need to use a class room projector showing videos in full screen. That is easily done with a small integrated media computer running as a diskless workstation. You have only two installs to update and configure. One for the thin clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it comes to updating multimedia support and multimedia programs (even such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is quicker to update.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example we use old HP terminals as thinclients, and two times already this year (2012) the updates you get from the repositories has stopped sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have to be more careful properly testing the updates before you run them in a production environment. This has never happened with CentOS.

I also would like to be able to set my own domain-settings at install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and support for single-sign on. That will make the transition to free software easier, because you can keep the applications you really need. No support will make it impossible if you work in a school where some applications can't be open source. As for us we really need to run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist education, and is one of the very few non university ones that is ok:d by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our education gives the pupils the right of membership there, once they are done. This is important if you want to get a job.

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according to the teacher. I think it would be possible to use it, because they are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

We used even a windows program for sound editing when it comes to the radio-journalist part. The year to come we are going to try Audacity. That software has the same kind of limitations compared to Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have tried Ardour also, but that instead is more like a music studio program, not intended for the kind of editing taking place in a radio studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from one channel to another, which is a thing that you do frequently because you often find yourself needing to rearrange parts of the sound file.

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we will try. The problem is the students have certain expectations when they start an education towards a profession. So the programs has to look and feel professional. Good thing with radio, there are many programs out there, that radio studios use, so its not as standardised as Newspaper editing. That means, it does not really matter what program they learn, because once they start working they still have to learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn the editing part without to much focus on a specific software.

Which free software do you use daily?

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost only open source software, and preferably Linux based. When it comes to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) )

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

To get schools to use free software there has to be good open source software that are windows based, to ease the transition. But it's also very important that the multimedia support is working flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever will create problems when it comes to both teachers and students. Economy are also important for schools, so using thin clients, as long as they have good multimedia support, is a very good idea. It's also important that the open source software works even for the administration. It's hard to convince the teachers to stick with open source, if the principal has to run Windows. It also creates a problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that will create a difference in "status" between classes, so a good support for running windows applications via the thin client (Linux) desktop is essential. At least at our school, where we have mixed level of educations, from high-school to journalist-school.

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN article Radio station management with Airtime, Airtime which claim to be a Free open source radio automation software and Rivendell which claim to be complete radio broadcast automation solution. All of them seem useful to the aspiring radio producer.

Tags: debian edu, english, intervju.
Why do schools waste money on IT?
8th July 2012

In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one of the major blockers for the project success is the purchasing skills in schools and municipalities. We provide what the happy users of Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom Steinberg in his blog post "Can you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the spending of your tax money.

Of course there are other factors involved as well, like our projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation causing worry with the people on the outside, so we as a project need to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when public decision makers are unable to understand computer system purchases.

Tags: debian edu, english.
Free Timetabling Software - nice free software
7th July 2012

Included in Debian Edu / Skolelinux is a large collection of end user and school specific software. It is one of the packages not installed by default but provided in the Debian archive for schools to install if they want to, is a system to automatically plan the school time table using information about available teachers, classes and rooms, combined with the list of required courses and how many hours each topic should receive. The software is named FET, and it provide a graphical user interface to input the required information, save the result in a fairly simple XML format, and generate time tables for both teachers and students. It is available both for Linux, MacOSX and Windows.

This is the feature list, liftet from the project web site:

I have not used it myself, as I am not involved in time table planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you need to set up your schools time table, and is tired of doing it manually, check it out. A quick summary on how to use it can be found in a blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide a recipe for the Debian Edu project in the Debian Edu HowTo section.

Tags: debian edu, english, nice free software.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
5th July 2012

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å lage en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt samlet inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler til DIFIs Offentlig Elektronisk Postjournal. Leveringsfrekvensen ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

Norges geologiske undersøkelse

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

Hei

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer vi til OEP 1 gang i uken.

Medietilsynet

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

Hei!

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens leveringsfrekvens.

Kunnskapsdepartementet

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen gikk tapt.

[... kopi av opprinnelig epost ...]


Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

Hei!

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på plass de manglende journalene.

Norsk Akkreditering

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

Hei,

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

Toll- og avgiftsdirektoratet

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Til: Petter Reinholdtsen

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser at det er interesse for leveringen til OEP.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
4th July 2012
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med spørmål om hvorfor Frikanalen er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i konsesjonen.

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

Mvh

Arve Lindboe

rådgiver,
Medietilsynet

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt krypteringen av Frikanalen.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
3rd July 2012

In the NUUG FiksGataMi project (Norwegian version of FixMyStreet from mySociety), we have discovered a problem with the municipalities using Zimbra. When FiksGataMi send a problem report to the government, the email From: address is set to the address of the person reporting the problem, while envelope sender is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make sure the municipality send any replies to the person reporting the problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to send an automatic reply to report that the message has been received, and this message is sent to the envelope sender and not the address in the From: header.

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs request-tracker instance instead of to the person reporting the problem. We can not really change the envelope sender address, as this would make it impossible for us to discover when there are problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better behaviour.

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave differently. Anyone know? Please let us know at fiksgatami (at) nuug.no.

Tags: english, fiksgatami, nuug.
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
3rd July 2012

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som forteller historien:

Historien er så interessant at selgerne fortjener Streisand-effekten

Tags: norsk, skepsis.
Hvem samler inn flest bensinpriser?
2nd July 2012

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens Drivstoffpriser.no, Bitfactorys Bensinpris-app, og Dinsides prisliste. Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni 2012:

TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget en SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
1st July 2012

Frikanalen er Norges landsdekkende åpne kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt til å lansere en løsning basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen som er basert på Silverlight.

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så langt.

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
Cc: post (at) frikanalen.no
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra gratis.

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene vil gjelde fram til midten av 2010.

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, men har fått to svar fra RiksTV.

From: post (at) rikstv.no
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: Petter Reinholdtsen
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

Takk for din henvendelse

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt i sin helhet på denne lenken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen
Thomas Eikeland
RiksTV AS
Kundeservice
Telefonnummer: 09595
www.rikstv.no

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg fulgte opp med en ny epost:

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: post (at) rikstv.no
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

[Thomas Eikeland]
> Takk for din henvendelse

Takk for svaret.

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
> i sin helhet på denne lenken:
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er over. Er den erstattet med en ny avtale?

  • Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
>
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV etter 2010.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

From: Arthur Garnes
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
To: Petter Reinholdtsen
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

Hei,

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din henvendelse har tatt noe tid å besvare.

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse kostnadene.

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Arthur Garnes
Product Manager

Mobil: +47 98234224

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
RiksTV AS
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information it contains is confidential and intended only for the right addressee.

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge opp.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6