Petter Reinholdtsen

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land offentlig tilgjengelig. En slik database heter OpenCorporates, der informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

Men jeg er jo involvert i Frikanalen, som har TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på <URL:http://data.norge.no/> og <URL:http://hotell.difi.no/> uten å finne noe der, og fant heller ikke noe under <URL:http://www.medietilsynet.no/>.

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som er omtalt under <URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til organisasjonene. Tanken er å importere det i <URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha bruksbegresninger som gjør dette umulig.

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var informativt og imøtekommende.

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets nettsted, her: http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

Vedlagt følger:

• Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
• Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), PDF]
• Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), PDF]
• Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
  • Kabelsendt fjernsyn
  • Satellittsendt fjernsyn
  • Nett-tv
  • Kabelsendt radio
  • Satellittsendt radio
  • Nett-radio

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye oppdateringer i august.

Med hilsen

Hanne Nistad Sekkelsten
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
Medietilsynet | Norwegian Media Authority
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
T: [telefonnummer fjernet]
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se innholdet.

It is a bit work to figure out the ownership structure of companies in Norway. The information is publicly available, but one need to recursively look up ownership for all owners to figure out the complete ownership graph of a given set of companies. To save me the work in the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source is web scraping from Proff, because I failed to find a useful source directly from the official keepers of the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

To get an ownership graph for a set of companies, fetch the code from git and run it using the organisation number. I'm using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its ownership structure is very simple:

% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot

real    0m2.841s
user    0m0.184s
sys     0m0.036s
%

The script accept several organisation numbers on the command line, allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The resulting dot file for the example above look like this. The edges are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the organisation number as their name and the name as the label:

digraph ownership {
rankdir = LR;
"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
"910119877" [label="Aller Media AS"]
}

To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > dagbladet.png". The result can be seen below:

Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect data in the official ownership register, as that name is not registered in the official company register for Norway. The ownership register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking of the ownership links.

Let me know if you improve the script or find better data sources. The code is licensed according to GPL 2 or newer.

Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that "Aller Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not have a Norwegian organisation number. I've also been told that there is a web services API available from Brønnøysundsregistrene, for those willing to accept the terms or pay the price.

Television loudness is the source of frustration for viewers everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and the viewers do not like this. This fact is well known to the TV channels. See for example the BBC white paper "Terminology for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a summary of the problem domain. To better address the need for even loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a new way to measure loudness in digital files as one step in standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, "Algorithms to measure audio programme loudness and true-peak audio level".

The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But having a way to measure is not enough. To get the same loudness across TV channels, one also need to decide which value to standardize on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton R128, "Loudness normalisation and permitted maximum level of audio signals", which specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

There are free software available to measure and adjust the loudness level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named libebur128 able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary named bs1770gain capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the Debian multimedia umbrella.

The free software based TV channel I am involved in, Frikanalen, plan to follow the R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos I upload to Frikanalen on behalf of the NUUG member organisation. The program seem to be able to measure the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

NRK
Strategidivisjonen
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
nrk.no / info (at) nrk.no

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.
>
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

• Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
• Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
• Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

________________________________________
Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
nrk.no

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Mvh
Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.