I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte mine undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).
I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.
Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
Oppsummering
Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter.
De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.
Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.
Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.
Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.
Utfyllende kommentarer
Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.
Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.
Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.
Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).
Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere dette.
IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.
Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder en liste fra IMDB).
Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.
I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.
Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig kunne deles på Internett, får en følgende histogram:
En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen..
For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette dokumentet.
Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis det er noe historien om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.
Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.
Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.
Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.
En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.
Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.
Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.
Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.
1. Evaluation of (il)legality
1.1. Methodology
Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:
- A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
- For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
- For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
- It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.
1.2. Results
Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.
For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.
Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.
This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.
Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.
