Petter Reinholdtsen

I VHS-kassettenes tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt. Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri programvare-alternativer, som jeg har skrevet om før. Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i Norge.

Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at youtube-dl ikke kunne bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra Linux-distribusjoner som Debian og Ubuntu, slik at en slipper å finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.

For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando brukes:

youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
  --convert-subtitles srt --embed-subs \
  https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub', men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.

Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater, for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke hjelpe at NRKs jurister mener at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming, når det rent teknisk er samme sak.

Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se prosjektoversikten for en komplett liste.

VG, Dagbladet og NRK melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge. Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.

Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs § 205 (Krenkelse av retten til privat kommunikasjon), som sier at «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ... c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske straffeloven.

Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig integritet i dagens norske samfunn.