av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen NUUG)
Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.
Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med overgangen fra papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også begynner å ta inn over seg.
Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og kostbart.
For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert arkivkjerne:
.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent forvaltning.
Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen.
Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en uavhengig sjekk.
Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet.
Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke https://nikita.oslomet.no og logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan besøke https://nikita.oslomet.no/browse.html og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for brukergrensesnittet.
Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre planlagt fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via nettleser på https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for påmelding og arkiv på https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på github, https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
