Årsaken til at vi på dugnad oversatte og ga ut boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow er at vi mener den tar opp et viktig tema og bør leses av så mange som mulig. Temaene boken tok opp, og det kommende valget, inspirerte nylig oss som sto bak utgivelsen til å sende inn spørsmål til partiene sammen med et eksemplar av boken. Vi er veldig spent på hva de ulike partiene kommer til å svare. Spørsmålene er sendt til samtlige partier som er representert på stortinget, men vi tar naturligvis imot svar også fra andre partier. Det er for mange partier i Norge til å ta kostnaden med å sende til alle, så vi begrenset oss til de som er representert på Stortinget.
Her er brevet som ble postlagt til partiene tidligere i uka:
OM DIGITALE PLATTFORMER OG STORDATA – MED SEKS KONKRETE FORSLAG
Det er en økende grad av mistillit til digitale plattformer fordi den delen av vårt samfunn mangler helt grunnleggende demokratiske kjøreregler. Begrepet «privatlivets fred» er i ferd med å dø som et resultat av digitaliseringen. Som brukere har vi ikke kontroll over våre personlige data og er helt frarøvet et digitalt privatliv. Dette dels fordi samfunnet rundt oss samler inn data om oss og våre bevegelser, samtidig som noen globale aktører samler data om alle. Denne utviklingen er preget av kaos og manglende regulering.
Disse digitale utfordringene kan være vanskelig å formulere enkelt inn i et partiprogram og enda vanskeligere å dekke helhetlig. Vi har derfor valgt å sette søkelys på noen utvalgte områder som vi mener partiene burde ta klare standpunkt til.
Personvern
I følge tekologirådets direktør Tore Tennøe kan det, når offentlige virksomheter som Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og annonsebørsen Doubleclick, fort komme i veien for samfunnsoppdraget deres. Uttalelsen kommer i forbindelse med en rapport fra Teknologirådet som viser at en stor andel av offentlige virksomheter deler personinformasjon om de som besøker virksomhetenes nettsider med kommersielle aktører.1 Stortinget er i følge rapporten en av disse.
I forbindelse med Covid 19 har bruken av videokonferanseløsninger økt dramatisk. Løsninger som Microsoft Teams og Zoom har åndsverksbruksvilkår som hindrer brukerne å undersøke sikkerheten i systemene ved å forby omvent utvikling. Fri programvareløsninger som Jitsi og Big Blue Button, har ikke slike begrensinger, kan tas i bruk uavhengig av utenlandske leverandører og gir brukerne slik bedre sikkerhet.
Facebook er ikke offentlig digital infrastruktur
Leder for det tyske datatilsynet BfDI, Ulrich Kelber, anbefalte sterkt i et brev til tyske myndigheter nylig at de stengte sine Facebook-sider og avslutter kobling mellom egne sider og Facebook.2 3 Bakgrunnen er at bruken av Facebook ikke er i tråd med EU- og EØS-lovgivingen om vern av privatsfæren, personvernforordningen GDPR.
Massiv overvåkning av digitale brukere
De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle mobiltelefoner.4 5 EUs personvernmyndighet, har i sitt arbeid med GDPR, presisert at anonymisering ikke må forveksles med pseudoanonymisering6, som fortsatt er underlagt personvernlovgivningen, og at mobilers geografiske plassering (lokasjonsdata) ikke kan anonymiseres.
En av mange saker som dokumenterer disse utfordringene er NRK som kjøpte «anonymiserte» lokasjonsdata7, og ved hjelp av enkel analyse kunne identifisere enkeltindivider.
Grunnskolen i Norge har i stor grad tatt i bruk Internett-baserte løsninger, og de fleste av disse samler inn personopplysninger om elever og lærere som lagres på datamaskiner utenfor både Norge og EU. I tillegg til å rapportere bruk til for eksempel Google Analytics, så bruker mange av tjenestene datamaskiner eid av Amazon og Microsoft. Dette fører totalt til en massiv spredning og innsamling av personopplysninger utenfor skolene om elever i norske skoler.
Spørsmålene vi stiller til de politiske partiene er som følger:
- Er dere enige med det tyske datatilsynet om at offentlige instanser ikke bør dele informasjon om sine ansatte og lesere med selskaper i strid med GDPR, og derfor bør stenge sine Facebook-sider?
- Er dere enig med Teknologirådet i at offentlig sektor bør velge løsninger og verktøy som følger personvernprinsippene, og samler inn minimalt med data til helt spesifikke formål?
- Bør det være mulig å bevege seg i Norge med mobiltelefon uten at ens posisjon samles inn og selges videre av teleselskapene?
- Bør det offentlige velge videoløsninger som sikrer brukernes rettigheter når det gjelder sikkerhet, personvern og innsyn?
- Hva tenker deres parti man burde gjøre for å forhindre massiv overvåkning av brukere i Norge?
- Er deling av elevenes personopplysninger til aktører utenfor skolen, potensielt i strid med GDPR, en akseptabel kostnad for å forenkle kommunenes drift av skoler?8
Om det er behov for ytterligere avklaringer og bakgrunnsinformasjon, ta gjerne kontakt! Epostadressen vår er til Petter Reinholdtsen: pere-valg2021 (at) hungry.com. Spørsmålene samt svarene vi mottar vil bli publisert.
Den internasjonale bakgrunnen
Internasjonalt pågår det en stadig bredere faglig og politisk drøfting av de viktige bakenforliggende problemstillingene. Ett eksempel er vedlagte bok der dr. Cory nettopp drøfter definerende problemstillinger fom følger den nasjonale og internasjonale utviklingen av «stordata». Boken peker også på helt konkrete innsatsområder.
Når for eksempel Rand Worldwide viser til at Facebook «radikaliseres», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset med en forklaring om sine algoritmer, blir det implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant. Begrepet «overvåkingskapitalisme» er nå blitt det vanlig brukte ordet for å kjennetegne både beskivelsene og debatten på dette vide stordata-området. Begrepet ble popularisert i 2018-boken «Overvåkingskapitalismens tidsalder» av Shoshana Zuboff, som igjen ledet Cory Doctorow til å skrive sin bok.
Legger ved boken fordi en gjennomgang er ment å være til hjelp som nyttig bakgrunnsmateriale i det generelle politiske arbeidet på dette stadig viktigere samfunnsområdet.
Boken ble oversatt til bokmål på dugnad og utgitt samtidig med den engelske utgaven. Den kan fritt lastes ned og også bestilles i trykt format på bokmål direkte fra trykkeriet9. Nærmere informasjon om utgivelsen fremgår av kolofon-siden.
Med vennlig hilsen
For Oversettergruppen
Petter Reinholdtsen (prosjektleder) og Ole-Erik Yrvin (gruppekontakt)
Offentlige nettsteder sporer oss. Teknologirådet 2021-03-26. https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/ ↩
Brombach, Harald. Tyske myndigheter må trolig slette Facebook-sidene sine innen nyttår. digi.no 2021-07-02. https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719 ↩
Lomas, Natasha. German government bodies urged to remove their Facebook Pages before next year. TechCrunch 2021-07-01. https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/ ↩
Gundersen, Martin. Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. NRK Beta 2019-10-11. https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/ ↩
de Montjoye, YA., Gambs, S., Blondel, V. med flere. On the privacy-conscientious use of mobile phone data. Sci Data 5, 180286 (2018). https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286 ↩
Guidelines 04/2020 on the use of location data and contact tracing tools in the context of the COVID-19 outbreak. The European Data Protection Board 2020-04-21. https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf ↩
Lied, Henrik med flere. 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. NRK 2020-05-11. https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085 ↩
Barn, unge og skole. Datatilsynet 2021-07-01. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/ ↩
Boken kan leses via http://www.hungry.com/~pere/publisher/. I tillegg er den tilgjengelig som papirbok fra https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapitalismen/ebook/product-yk8neg.html ↩
Hvordan knuse overvåkningskapitalismen (2021)
av Cory Doctorow, se også https://craphound.com/category/destroy/ og http://www.hungry.com/~pere/publisher/.
I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant.
Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner, slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
