Petter Reinholdtsen

Det er tett med sensorstasjoner langs veinettet i Norge, som registrerer hvilke kjøretøy som passerer eller tar bilde av de som drar forbi. I følge Vegvesenets nasjonale veidatabank (NVDB), er det 353 bomstasjoner langs det norske veinettet. 21 i nordnorge, 48 i trøndelagsområdet, 13 på nordvestlandet, 91 i bergenstraktene og 180 på østlandsområdet. I tillegg finnes det et utall overvåkningskamera og noen titalls RFID-avlesere for bompengebrikker som samler inn informasjon om hvilke biler som befinner seg hvor i landet. For ikke å glemme alle mobilbasestasjoner som registrerer hvor brukere av mobilnettverket befinner seg. De er ikke tema i dag.

De som kjører mye har interesse av å vite hvor mye bompenger det vil koste å kjøre fra et sted til et annet, og dette behovet har aktørene bak Bompengekalkulatoren tatt sikte på å tilby i markedet. Fornuftig nok har de også en gratistjeneste, slik at de får frivillige til å gi innspill om feil i datagrunnlaget. Jeg ble nylig nysgjerring på hvor mye det til koste å kjøre på kryss og tvers i Norge, og valgte meg ut en teststrekning fra Oslo til Tromsø for å se hvilke beløp som gjelder.

Bompengekalkulatoren viser frem flere rutealternativer for et gitt reisesøk, og i dette tilfellet, for reise fra Oslo Sentralstasjon til Tromsø sentrum, viser den tre alternativ. Merk, disse tallene gjelder bensindrevet personbil. En kan velge takstkategori i webgrensesnittet. Det ene rutealternativet er E6 gjennom Norge, de to andre er E45 og E4 gjennom sverige. E45 er innlandsruten i Sverige, motorvei gjennom store skoger som i følge kalkulatoren skal ta 22 timer og 26 minutter med norsk bompengebeløp på 164 kroner. Jeg har mine tvil til om datasettet til Bompengekalkulatoren har svenske bomstasjoner, så ta dette beløpet med en klype salt. E4 er veien langs Bottenviken og mer befolket område, og skal ta 22 timer og 50 minutter til en norsk bompengebeløp på 71 kroner. Den norske ruten langs E6 skal derimot ta 23 timer og 16 minutter og beløpe seg til 664 kroner. Beløpene er uten autopass-brikke, slik at en slipper å få bilens posisjon registrert i alle bompengebrikkeavleserne som ikke også er bomstasjoner. For trailere er bompengekostnaden 2-3 ganger så høy som for personbil. I tillegg til pengebeløpet, som faktureres etterskuddsvis og de siste årene har blitt umulig å gjøre opp kontant på stedet, så kommer kostnaden med å få sine personopplysninger samlet inn, lagret og gjort tilgjengelig for fremmede på ubestemt tid. Jeg ser på den kostnaden som mye høyere en pengebeløpet som faktureres.

For en tilsvarende tur fra Oslo til Bergen, så forteller kalkulatoren at raskeste vei er riksvei 7 på 7 timer 4 minutter med bompengebeløp 409 kroner. Alternativene listet opp er E134 på 8 timer 37 minutter med bompengebeløp 318 kroner og fylkesivei 40 på 7 timer 30 minutter med beløp 331. Det kan kanskje være greit å sjekke ut før en setter seg i bilen hvor ens personopplysninger vil bli samlet inn og lagret 5 fem år, når en velger hvilken rute en går for.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

For syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte Windows 2000 Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av operativsystemet var i bruk for to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag i dag:

Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

Kanskje det hadde vært bedre med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 13 første punkt lyder som følger:

Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

Det er altså en menneskerett å kunne bevege seg fritt i landet. For å bevege seg fritt i landet, så må en kunne bevege seg uten å bli sporet. Det vil i dagens samfunn innebære å bevege seg uten å legge igjen digitale spor og uten å være radiomerket. Hvis en vet at ens bevegelser, hvor en befinner seg når, og hvem som befinner seg i nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være seg myndighetene eller private organisasjoner, så kan en ikke lenger bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for å ha glede av retten til å bevege seg fritt i landet at en motstår fristelsen til å legge igjen digitale spor når en betaler for seg. Rettigheter som ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste måten i dag å unngå å legge igjen digitale spor når en betaler for seg, er å betale med kontanter, samt takke nei til å legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp ber om — jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» når datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg å konsekvent bruke kontant betaling når man beveger seg rundt, for å bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe også for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for å unngå sporing å betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.

Det er flere andre argumenter i tillegg til menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om hvilket kontantløst diktatur som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

NRK lanserte for noen uker siden en ny varslerportal som bruker SecureDrop til å ta imot tips der det er vesentlig at ingen utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre metodene.

Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet traceroute, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang til gang og kan endre seg over tid).

Vi vet fra introduksjonen av FRA-loven at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs jurisdiksjon og samarbeider med USAs etterretning på flere områder. De som tipser NRK om nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange andre enn NRK at det er gjort.

Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som brukes.

Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).

Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig Sentralbanklovens paragraf 14 og nekter folk å betale med kontanter. I stedet krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å oppgi falskt navn.

Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor lenge det i så fall vil vare.

I tillegg vet en jo at NRK har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på intern og ekstern Internett-trafikk hos NRK ved oppsett av såkalte VDI-noder, på tross av protester fra NRKs journalistlag. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når det kan endres automatisk i morgen.

Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller verden. Til det virker det å være for mange åpninger for utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle slik flombelysning på sitt privatliv.

Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk lenkesamling.

• Sjøslag om fiskemilliardene (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de norske felles matressurser røves fra felleskapet.
• Matkrisen kan komme til Norge (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
• Norge trenger kornlager (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte Norges kornlager.
• PST vil overvåke datatastaturer (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer. Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for samfunnet totalt sett.
• «Ruter fremstår som et pøbelvelde» (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
• Clear Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo (Dagbladet 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i det offentlige rom kontrolleres i Norge.
• Svarte ikke på kritikken (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av advokater.
• «Putin spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.» (Aftenposten 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av Ukraina-krisen.
• I seng med fienden (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
• Fritt frem for skulk (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på skolen.
• «Datalagringsdirektiv» avslørte abort, sykdom og våpenkjøp (Aftenposten 2014-03-14) - om hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
• Konsentrasjonssvikt på pensum (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil) bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
• Reservasjonsrettsstaten (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å gjelde alles samvittighet.
• Autoritær gjøkunge (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
• Leveransekrise i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital in the Cabinet Office (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).
• Norge må stanse avlyttingen (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske myndigheter.
• Demokrati er ingen naturlig styreform (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når innbyggerne tar det for gitt.
• Ytringsansvar ere Enhver tilladte! (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å ytre oss i den offentlige debatten.
• Jeg er ingen god samfunnsborger (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å hige etter mer penger og flere ting.
• DLD-dommen: Avgjørelsen får umiddelbar virkning (Aftenposten 2014-04-10) - kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.
• Datalagringsdirektivets endelikt (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
• Kronikk: Kapitulasjonspresidenten (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin prinsippløshet i møte med Kina.
• Innerst inne er alle nordmenn (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
• Det italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som sannhet - antagelig også av deg og meg.
• Et forsvar for bråkmakerne (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt for mange elever.
• Betalte med slitt seddel - havnet i arresten (Osloby 2014-06-25)) - dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets database over mistenkte.
• Fredsprisen til Snowden (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor varsleren Snowden bør få fredsprisen.
• Strategi for politistaten (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å bli en politistat.
• Vi må tenke nytt om narkotika (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.

Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at sentralbanklovens paragraf 14 overholdes. Dette er en historie om forvirring, bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.

Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.

Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>
Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?

I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at kontanter måtte godtas.

Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i kontanter. Se <URL: http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14 > for å se hva jeg baserer dette på.

Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid med sentralbanklovens paragraf 14?

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen, for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at jeg slipper å ta saken videre.

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte raskt første dag etter ferien.

Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
To: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?

Hei og GODT NYTTÅR!

Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, z-strimler og lignende.

Kontantbetaling kan skje til servicetorget.

Med vennlig hilsen,

Svenn Ole Wiik
rådmann

I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg raskt opp med en klargjøring.

Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
post (at) ballangen.kommune.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
Ballangen?

[Svenn Ole Wiik]
> Hei og GODT NYTTÅR!

Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende ferie. :)

> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
> z-strimler og lignende.
>
> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.

Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg spurte om.

Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid med sentralbanklovens paragraf 14?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre etter at min originale frist var overskredet.

Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, anne.lundberg (at)
ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
ballangen-helseetat.no
Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
legevakten i Ballangen

Til Ballangen kommune.

Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:

1. Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.

2. Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
3. Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot kontant betalig, som for meg virker å være i strid med sentralbanklovens paragraf 14.

Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne purringen.

Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet om.

Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig ulempe.

Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.

CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde spurt om.

Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei!

Eposten er mottatt.

Mvh
Ballangen kommune
H. Pedersen

Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
From: Svenn Ole Wiik <svennole2000 (at) yahoo.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei

Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan ikke besvare deg foer jeg er tilbake.

Med vennlig hilsen
Svenn Ole Wiik

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.

Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei

Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.

Så til dine spørsmål:

1. Saksreferansen er 11/71.
2. Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3. Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid meget bra.
4. For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden forlanger å betale kontant).

Med vennlig hilsen,

Svenn Ole Wiik
rådmann

Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.

Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

[Svenn Ole Wiik]
> Hei
>
> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
>
> Så til dine spørsmål:
>
> 1: Saksreferansen er 11/71.
> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
> meget bra.

Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min opprinnelige henvendelse.

> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).

Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun sende til postmottaket i kommunen.

Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:

Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, z-strimler og lignende.

Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til revisjonen om å godkjenne denne ordningen?

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en purring.

Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden. Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse dokumentene?

Her er kopi av eposten jeg sendte:

[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
[... kopi av forrige epost... ]

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som håndterer postmottaket i kommunen.

Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei!

Til orientering:

Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.

Mvh
Ballangen kommune
H. Pedersen

Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.

Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

[H. Pedersen]
> Hei!
>
> Til orientering:
> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.

Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.

Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på henvendelsen lot vente på seg.

Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei!

Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.

Mvh
H. Pedersen
Ballangen kommune

Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp med kommunen sto uten rådmann. Det gjorde at fremgangen stoppet litt opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:

Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Svar: Sak 11/71-14

Hei.

Viser til ditt brev av 22.02.2012.

Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.

En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til videre nedprioritert.

Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng
Kontor- og administrasjonsfaglærling.

Dette var dog desverre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om, så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.

Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14

[Lillian Sletteng]
> Hei.
>
> Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
> oversende et svar på vegne av han.
>
> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
> inn til videre nedprioritert.
>
> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.

Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:

• Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i skriftlig form.

• Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens rutiner.

Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av disse.

Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:

• Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av betaling når den er utarbeidet.

Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å følge sentralbanklovens paragraf 14.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har spurt om.

Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
To: pere (at) hungry.com
Subject: sak 11/71

Vedlagt følger svar på din henvendelse

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng

Kontor- og administrasjonsfaglærling.

Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans, og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.

Hei

Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.

Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.

Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.

Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å godkjenne dagens rutiner.

Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.

Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se vedlegg)

I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.

Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.

Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng
lærling kontorfag

---

Ballangen Legekontor

Rutine for kasse

Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering. Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger. Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser skal ikke slås sammen.

Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.

Oppbevaring av kontanter:

Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til enhver tid innehar hvilke nøkler.

Ved mistanke om misligheter:

Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen ivaretar de økonomiske.

Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.

I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det var fortsatt oppslått samme plakat som tidligere.

Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071

Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter. Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak 11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:

• Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
• Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen legekontor"
• Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"

Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet, ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet). Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret kom denne gangen raskt.

Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071

Hei!

Vedlagt sendes bestilte dokumenter fra postjournalen.

Mvh Ballangen kommune H: Pedersen

Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane, og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere. Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.

Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i kommunens sak 11/71.

Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder alle innbyggere.

I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd med dokumenterte og vedtatte rutiner.

Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som sier følgende:

"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.

Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra kommunen.

OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare kontanter brukes.

Vennlig hilsen ekspedisjonen"

Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet, <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet >.

På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra kommunen:

• Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
• Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og likhetsprinsippet?
• Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på ettermiddagen?
• Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat regi?
• Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen". Har kommunen avtale med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?

Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.

Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra til gi svar på mine spørsmål.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte følge opp med en ny epost.

Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

[Petter Reinholdtsen]
> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.

Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her vedlagt.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar på mine spørsmål.

Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
From: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Hei

Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de kan.

Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet fra oss.

Med vennlig hilsen
Anne Lundberg

Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på det jeg lurte på, ikke noe annet.

Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>
Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

[Anne Lundberg]
> Hei
>
> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
> kan.
>
> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
> fra oss.
>
> Med vennlig hilsen
> Anne Lundberg

Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.

Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet fra oss", men antar det menes legekontoret.

Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.

Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige postjournal.

--
Vennlig hilsen

Dette førte til oppfølging fra ordføreren.

Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ... >,
post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet oss om en åpenbar feil vi har gjort.

Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.

Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet opp.

Jeg ønsker samtlige en fin sommer!

Vennlig hilsen fra Anne-Rita

Anne-Rita Nicklasson
Ordfører

Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om å radiomerke med RFID alle sine kunder og registrere hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

Fant en grei kilde for dette i et skriv fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig samtykke til behandling av personopplysninger.

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

Dagbladet melder at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel. Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt personvern å nekte å ta imot kontant betaling.

Paragrafen i sentralbankloven lyder:

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må håndheves strengt.

I følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket er skammelig.

Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.

Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det motsatte er bevist.

Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne gangen.

Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut kontanter for noen dager siden.