Petter Reinholdtsen

The first book I published, Free Culture by Lawrence Lessig, is still selling a few copies. Not a lot, but enough to have contributed slightly over $500 to the Creative Commons Corporation so far. All the profit is sent there. Most books are still sold via Amazon (83 copies), with Ingram second (49) and Lulu (12) and Machette (7) as minor channels. Bying directly from Lulu bring the largest cut to Creative Commons. The English Edition sold 80 copies so far, the French 59 copies, and Norwegian only 8 copies. Nothing impressive, but nice to see the work we put down is still being appreciated. The ebook edition is available for free from Github.

Title / language	Quantity
	2016 jan-jun	2016 jul-dec	2017 jan-jun	2017 jul-dec	2018 jan-jun	2018 jul-dec	2019 jan-may
Culture Libre / French	3	6	19	11	7	6	7
Fri kultur / Norwegian	7	1	0	0	0	0	0
Free Culture / English	14	27	16	9	3	7	3
Total	24	34	35	20	10	13	10

It is fun to see the French edition being more popular than the English one.

If you would like to translate and publish the book in your native language, I would be happy to help make it happen. Please get in touch.

I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere. Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter som gjør resultatet upålitelig.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA.

Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.

De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av listene fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles lovlig på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen.

IMDB har lagt ut en maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i min telling.

For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18 og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12 på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.

Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Historien om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven, forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.

Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.

---

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte mine undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).

I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere dette.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.

De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder en liste fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig kunne deles på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen..

For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette dokumentet.

Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis det er noe historien om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.

Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.

---

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Three years ago, a presumed lost animation film, Empty Socks from 1927, was discovered in the Norwegian National Library. At the time it was discovered, it was generally assumed to be copyrighted by The Walt Disney Company, and I blogged about my reasoning to conclude that it would would enter the Norwegian equivalent of the public domain in 2053, based on my understanding of Norwegian Copyright Law. But a few days ago, I came across a blog post claiming the movie was already in the public domain, at least in USA. The reasoning is as follows: The film was released in November or Desember 1927 (sources disagree), and presumably registered its copyright that year. At that time, right holders of movies registered by the copyright office received government protection for there work for 28 years. After 28 years, the copyright had to be renewed if the wanted the government to protect it further. The blog post I found claim such renewal did not happen for this movie, and thus it entered the public domain in 1956. Yet someone claim the copyright was renewed and the movie is still copyright protected. Can anyone help me to figure out which claim is correct? I have not been able to find Empty Socks in Catalog of copyright entries. Ser.3 pt.12-13 v.9-12 1955-1958 Motion Pictures available from the University of Pennsylvania, neither in page 45 for the first half of 1955, nor in page 119 for the second half of 1955. It is of course possible that the renewal entry was left out of the printed catalog by mistake. Is there some way to rule out this possibility? Please help, and update the wikipedia page with your findings.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

It is pleasing to see that the work we put down in publishing new editions of the classic Free Culture book by the founder of the Creative Commons movement, Lawrence Lessig, is still being appreciated. I had a look at the latest sales numbers for the paper edition today. Not too impressive, but happy to see some buyers still exist. All the revenue from the books is sent to the Creative Commons Corporation, and they receive the largest cut if you buy directly from Lulu. Most books are sold via Amazon, with Ingram second and only a small fraction directly from Lulu. The ebook edition is available for free from Github.

Title / language	Quantity
	2016 jan-jun	2016 jul-dec	2017 jan-may
Culture Libre / French	3	6	15
Fri kultur / Norwegian	7	1	0
Free Culture / English	14	27	16
Total	24	34	31

A bit sad to see the low sales number on the Norwegian edition, and a bit surprising the English edition still selling so well.

If you would like to translate and publish the book in your native language, I would be happy to help make it happen. Please get in touch.

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas Aanerud om at magasinet Pegasus skulle ta i bruk Creative Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese boken Fri kultur (github) og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den norske oversettelsen av Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til The Gathering, og jeg er veldig glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg villig til å la seg intervjue til bloggen min.

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første gang?

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en kan vel si at boken er veldig relevant!

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i ferd med å ende opp i.

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på med?

The Gathering sin moderforening er KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om å publisere alt under de forskjellige Creative Commons retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få sine rettigheter dekket.

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik policy?

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av Creative Commons.

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri kultur?

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- og materielle interesser.

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi betaler for innholdet deres.

Kommer du til å anbefale boken til noen du kjenner?

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og tanker om fri kultur.

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at du mener boken er relevant for den norske debatten?

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens åndsverksvern.

As my regular readers probably remember, the last year I published a French and Norwegian translation of the classic Free Culture book by the founder of the Creative Commons movement, Lawrence Lessig. A bit less known is the fact that due to the way I created the translations, using docbook and po4a, I also recreated the English original. And because I already had created a new the PDF edition, I published it too. The revenue from the books are sent to the Creative Commons Corporation. In other words, I do not earn any money from this project, I just earn the warm fuzzy feeling that the text is available for a wider audience and more people can learn why the Creative Commons is needed.

Today, just for fun, I had a look at the sales number over at Lulu.com, which take care of payment, printing and shipping. Much to my surprise, the English edition is selling better than both the French and Norwegian edition, despite the fact that it has been available in English since it was first published. In total, 24 paper books was sold for USD $19.99 between 2016-01-01 and 2016-07-31:

Title / language	Quantity
Culture Libre / French	3
Fri kultur / Norwegian	7
Free Culture / English	14

The books are available both from Lulu.com and from large book stores like Amazon and Barnes&Noble. Most revenue, around $10 per book, is sent to the Creative Commons project when the book is sold directly by Lulu.com. The other channels give less revenue. The summary from Lulu tell me 10 books was sold via the Amazon channel, 10 via Ingram (what is this?) and 4 directly by Lulu. And Lulu.com tells me that the revenue sent so far this year is USD $101.42. No idea what kind of sales numbers to expect, so I do not know if that is a good amount of sales for a 10 year old book or not. But it make me happy that the buyers find the book, and I hope they enjoy reading it as much as I did.

The ebook edition is available for free from Github.

If you would like to translate and publish the book in your native language, I would be happy to help make it happen. Please get in touch.

A few weeks ago the French paperback edition of Lawrence Lessigs 2004 book Cultura Libre was published. Today I noticed that the book is now available from book stores. You can now buy it from Amazon ($19.99), Barnes & Noble ($?) and as always from Lulu.com ($19.99). The revenue is donated to the Creative Commons project. If you buy from Lulu.com, they currently get $10.59, while if you buy from one of the book stores most of the revenue go to the book store and the Creative Commons project get much (not sure how much less).

I was a bit surprised to discover that there is a kindle edition sold by Amazon Digital Services LLC on Amazon. Not quite sure how that edition was created, but if you want to download a electronic edition (PDF, EPUB, Mobi) generated from the same files used to create the paperback edition, they are available from github.

I'm happy to report that the French paperback edition of my project to translate the Free Culture book by Lawrence Lessig is now available for sale on Lulu.com. Once I have formally verified my proof reading copy, which should be in the mail, the paperback edition should be available in book stores like Amazon and Barnes & Noble too.

This French edition, Culture Libre, is the work of the dblatex developer Benoît Guillon, who created the PO file from the initial translation available from the Wikilivres wiki pages and completed and corrected the translation to match the original docbook edition my project is using, as well as coordinated the proof reading of the final result. I believe the end result look great, but I am biased and do not read French. In addition to the paperback edition, the book is available in PDF, EPUB and Mobi format from the github project page linked to above.

When enabling book store distribution on Lulu.com, I had to nearly triple the price to allow the book stores some profit. I also had to accept that I will get some revenue when a book is sold via Lulu.com. But because of the non-commercial clause in the book license (CC-BY-NC), this might be a problem. To bypass the problem I discussed how to handle the revenue with the author, and we agreed that the revenue for these editions go to the Creative Commons non-profit Corporation who handle donations to the Creative Commons project. So far they have earned around USD 70 on sales of the English and Norwegian Bokmål editions, according to Lulu.com. They will get the revenue for the French edition too. Their revenue is higher if you buy the book directly from Lulu.com instead of via a book store, so I recommend you buy directly from Lulu.com.

Perhaps you would like to get the book published in your language? The translation is done using a web based translator service, so the technical bar to enter is fairly low. Get in touch if you would like to make this happen.

Besøk lulu.com eller Amazon for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som PDF, ePub eller MOBI fra github.

Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har gitt ut hadde dukket opp i Amazon. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker. Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av boken skal sendes til Creative Commons-stiftelsen. Med det på plass kunne jeg be lulu.com om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten tredoblet, til $19.99 (ca. 160,-) pluss frakt, men synligheten øker betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere. Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.

Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken oppdaget jeg at den også var dukket opp på Google Books, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke dukket opp hos Nasjonalbiblioteket, men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er heller ikke dukket opp hos Barnes & Noble ennå, men jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.

Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca 2000,- til den norske bokbasen, en felles database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker, konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der. Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan bestille den via dem.

Boken er i følge Bibsys/Oria og bokdatabasen til Deichmanske tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.

People keep asking me where to get the various forms of the book I published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs book Free Culture. It was published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to get the book in different formats:

• Buy paper edition from lulu.com
• Download PDF, size 7.9 MiB (gratis/free)
• Download ePub, size 11 MiB (gratis/free)
• Download MOBI, size 3.8 MiB (gratis/free)

Note that the MOBI version have problems with the table of content, at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file have several problems according to epubcheck, but seem to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to create the book in various forms are available from the github project page.

The project got press coverage from the Norwegian IT news site digi.no. Check out the article "Vil åpne politikernes øyne for Creative Commons".

I've blogged about the project as it moved along. The blogs document the translation progress and insights I had along the way.

Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter. Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.

Er opphavsretten for streng, spør ny bok

I dag kommer boken «Fri kultur» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene. Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene. Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av opphavsretten.

Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av Creative Commons, professor Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i USA sitt presidentvalg i 2016. Lessig ble sist omtalt i norske medier da NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett» som også er tilgjengelig fra The Internet Archive.

Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra 32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger. Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.

Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at mer vern ikke nødvendigvis er bedre.

Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment Partnership ønsker å utvide opphavsrettens makt også i andre land, håper jeg at flere vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i Norge.»

Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn. Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet, omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som jeg gjorde. Boken kan lastes gratis ned fra github eller kjøpes på papir fra lulu.com,» avslutter Reinholdtsen.

Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)

Klikk her for å kjøpe boken.

I 2004, mens Creative Commons-bevegelsen vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence Lessig boken Free Culture for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving. Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.

Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og den norske utgaven på papir er nå klar for salg. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:

I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon, og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît hvis du vil bidra.

Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra min github-prosjektside. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet dbtoepub (Debian BTS-rapporter #795842 og #796871), men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg har tilgjengelig.

Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale NUUG Foundation til å sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.

Click here to buy the book.

In 2004, as the Creative Commons movement gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the book Free Culture to explain the problems with increasing copyright regulation and suggest some solutions. I read the book back then and was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the way I looked on copyright law, and I would love it if more people would read it too.

Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a new edition of the English original. I've been in touch with the author during by work, and he said it was fine with him if I also published an English version. So I decided to do so. Today, I made this edition available for sale on Lulu.com, for those interested in a paper book. This is the cover:

The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or months, depending on the amount of people with knowledge of French to join the translation project. So far there is only one active person, but the French book is almost completely translated but need some proof reading.

The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from my github project page. Note the ePub and MOBI versions have some formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool dbtoepub (Debian BTS issues #795842 and #796871), but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I have available.

After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able to secure some sponsoring from the NUUG Foundation to print the book. This is the reason their logo is located on the back cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian Parliament and other decision makers here in Norway.

As I wrap up the Norwegian version of Free Culture book by Lawrence Lessig (still waiting for my final proof reading copy to arrive in the mail), my great dblatex helper and developer of the dblatex docbook processor, Benoît Guillon, decided a to try to create a French version of the book. He started with the French translation available from the Wikilivres wiki pages, and wrote a program to convert it into a PO file, allowing the translation to be integrated into the po4a based framework I use to create the Norwegian translation from the English edition. We meet on the #dblatex IRC channel to discuss the work. If you want to help create a French edition, check out his git repository and join us on IRC. If the French edition look good, we might publish it as a paper book on lulu.com. A French version of the drawings and the cover need to be provided for this to happen.

Creating a good looking book cover proved harder than I expected. I wanted to create a cover looking similar to the original cover of the Free Culture book we are translating to Norwegian, and I wanted it in vector format for high resolution printing. But my inkscape knowledge were not nearly good enough to pull that off.

But thanks to the great inkscape community, I was able to wrap up the cover yesterday evening. I asked on the #inkscape IRC channel on Freenode for help and clues, and Marc Jeanmougin (Mc-) volunteered to try to recreate it based on the PDF of the cover from the HTML version. Not only did he create a SVG document with the original and his vector version side by side, he even provided an instruction video explaining how he did it. But the instruction video is not easy to follow for an untrained inkscape user. The video is a recording on how he did it, and he is obviously very experienced as the menu selections are very quick and he mentioned on IRC that he did use some keyboard shortcuts that can't be seen on the video, but it give a good idea about the inkscape operations to use to create the stripes with the embossed copyright sign in the center.

I took his SVG file, copied the vector image and re-sized it to fit on the cover I was drawing. I am happy with the end result, and the current english version look like this:

I am not quite sure about the text on the back, but guess it will do. I picked three quotes from the official site for the book, and hope it will work to trigger the interest of potential readers. The Norwegian cover will look the same, but with the texts and bar code replaced with the Norwegian version.

The book is very close to being ready for publication, and I expect to upload the final draft to Lulu in the next few days and order a final proof reading copy to verify that everything look like it should before allowing everyone to order their own copy of Free Culture, in English or Norwegian Bokmål. I'm waiting to give the the productive proof readers a chance to complete their work.

Today, finally, my first printed draft edition of the Norwegian translation of Free Culture I have been working on for the last few years arrived in the mail. I had to fake a cover to get the interior printed, and the exterior of the book look awful, but that is irrelevant at this point. I asked for a printed pocket book version to get an idea about the font sizes and paper format as well as how good the figures and images look in print, but also to test what the pocket book version would look like. After receiving the 500 page pocket book, it became obvious to me that that pocket book size is too small for this book. I believe the book is too thick, and several tables and figures do not look good in the size they get with that small page sizes. I believe I will go with the 5.5x8.5 inch size instead. A surprise discovery from the paper version was how bad the URLs look in print. They are very hard to read in the colophon page. The URLs are red in the PDF, but light gray on paper. I need to change the color of links somehow to look better. But there is a printed book in my hand, and it feels great. :)

Now I only need to fix the cover, wrap up the postscript with the store behind the book, and collect the last corrections from the proof readers before the book is ready for proper printing. Cover artists willing to work for free and create a Creative Commons licensed vector file looking similar to the original is most welcome, as my skills as a graphics designer are mostly missing.

Typesetting a book is harder than I hoped. As the translation is mostly done, and a volunteer proof reader was going to check the text on paper, it was time this summer to focus on formatting my translated docbook based version of the Free Culture book by Lawrence Lessig. I've been trying to get both docboox-xsl+fop and dblatex to give me a good looking PDF, but in the end I went with dblatex, because its Debian maintainer and upstream developer were responsive and very helpful in solving my formatting challenges.

Last night, I finally managed to create a PDF that no longer made Lulu.com complain after uploading, and I ordered a text version of the book on paper. It is lacking a proper book cover and is not tagged with the correct ISBN number, but should give me an idea what the finished book will look like.

Instead of using Lulu, I did consider printing the book using CreateSpace, but ended up using Lulu because it had smaller book size options (CreateSpace seem to lack pocket book with extended distribution). I looked for a similar service in Norway, but have not seen anything so far. Please let me know if I am missing out on something here.

But I still struggle to decide the book size. Should I go for pocket book (4.25x6.875 inches / 10.8x17.5 cm) with 556 pages, Digest (5.5x8.5 inches / 14x21.6 cm) with 323 pages or US Trade (6x8 inches / 15.3x22.9 cm) with 280 pages? Fewer pager give a cheaper book, and a smaller book is easier to carry around. The test book I ordered was pocket book sized, to give me an idea how well that fit in my hand, but I suspect I will end up using a digest sized book in the end to bring the prize down further.

My biggest challenge at the moment is making nice cover art. My inkscape skills are not yet up to the task of replicating the original cover in SVG format. I also need to figure out what to write about the book on the back (will most likely use the same text as the description on web based book stores). I would love help with this, if you are willing to license the art source and final version using the same CC license as the book. My artistic skills are not really up to the task.

I plan to publish the book in both English and Norwegian and on paper, in PDF form as well as EPUB and MOBI format. The current status can as usual be found on github in the archive/ directory. So far I have spent all time on making the PDF version look good. Someone should probably do the same with the dbtoepub generated e-book. Help is definitely needed here, as I expect to run out of steem before I find time to improve the epub formatting.

Please let me know via github if you find typos in the book or discover translations that should be improved. The final proof reading is being done right now, and I expect to publish the finished result in a few months.

I'm still working on the Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence Lessig, and is now working on the final typesetting and layout. One of the features I want to get the structure similar to the original book is to typeset the footnotes as endnotes in the notes chapter. Based on the feedback from the Debian maintainer and the dblatex developer, I came up with this recipe I would like to share with you. The proposal was to create a new LaTeX class file and add the LaTeX code there, but this is not always practical, when I want to be able to replace the class using a make file variable. So my proposal misuses the latex.begindocument XSL parameter value, to get a small fragment into the correct location in the generated LaTeX File.

First, decide where in the DocBook document to place the endnotes, and add this text there:

<?latex \theendnotes ?>

Next, create a xsl stylesheet file dblatex-endnotes.xsl to add the code needed to add the endnote instructions in the preamble of the generated LaTeX document, with content like this:

<?xml version='1.0'?>
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
  <xsl:param name="latex.begindocument">
    <xsl:text>
\usepackage{endnotes}
\let\footnote=\endnote
\def\enoteheading{\mbox{}\par\vskip-\baselineskip }
\begin{document}
    </xsl:text>
  </xsl:param>
</xsl:stylesheet>

Finally, load this xsl file when running dblatex, for example like this:

dblatex --xsl-user=dblatex-endnotes.xsl freeculture.nb.xml

The end result can be seen on github, where my book project is located.

During eastern I had some time to continue working on the Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos, inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should. I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to check the text up to chapter 13. The current status is available on the github project pages. You can also check out the PDF, EPUB and HTML version available in the archive directory.

Please report typos, bugs and improvements to the github project if you find any.

For noen dager siden annonserte Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket til filmselskapet.

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved tilgjengeliggjøring.

I følge nettstedet The Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt æren for denne kortfilmen:

Regissør

Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037

Animasjon

Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053

Kamera

Mike Marcus (?-?)

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

Oppdatering 2017-11-24: I følge en lengre post på toonzone.net, så er denne filmen i det fri i USA på grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i 1955 (se selv i Copyright Registration And Renewal Records).

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

This summer I finally had time to continue working on the Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig, to get a Norwegian text explaining the problems with todays copyright law. Yesterday, I finally completed translated the book text. There are still some foot/end notes left to translate, the colophon page need to be rewritten, and a few words and phrases still need to be translated, but the Norwegian text is ready for the first proof reading. :) More spell checking is needed, and several illustrations need to be cleaned up. The work stopped up because I had to give priority to other projects the last year, and the progress graph of the translation show this very well:

If you want to read the result, check out the github project pages and the PDF, EPUB and HTML version available in the archive directory.

Please report typos, bugs and improvements to the github project if you find any.

It has been a while since my last update. Since last summer, I have worked on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig, to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law. Yesterday, I finally broken the 90% mark, when counting the number of strings to translate. Due to real life constraints, I have not had time to work on it since March, but when the summer broke out, I found time to work on it again. Still lots of work left, but the first draft is nearing completion. I created a graph to show the progress of the translation:

When the first draft is done, the translated text need to be proof read, and the remaining formatting problems with images and SVG drawings need to be fixed. There are probably also some index entries missing that need to be added. This can be done by comparing the index entries listed in the SiSU version of the book, or comparing the English docbook version with the paper version. Last, the colophon page with ISBN numbers etc need to be wrapped up before the release is done. I should also figure out how to get correct Norwegian sorting of the index pages. All docbook tools I have tried so far (xmlto, docbook-xsl, dblatex) get the order of symbols and the special Norwegian letters ÆØÅ wrong.

There is still need for translators and people with docbook knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft translation and proof reading. And I would like the figures to be redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master around? There are also some legal terms that are unfamiliar to me. If you want to help, please get in touch with me, and check out the project files currently available from github.

If you are curious what the translated book currently look like, the updated PDF and EPUB are published on github. The HTML version is published as well, but github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I saw no point in linking to that version.

A few days ago, during a discussion in EFN about interesting books to read about copyright and the data retention directive, a suggestion to read the 1968 short story Kodémus by Tore Åge Bringsværd came up. The text was only available in old paper books, and thus not easily available for current and future generations. Some of the people participating in the discussion contacted the author, and reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the short story using a Creative Commons license. The text was quickly scanned and OCR-ed, and we were ready to start on the editing and typesetting.

As I already had some experience formatting text in my project to provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence Lessig, I chipped in and set up a DocBook processing framework to generate PDF, HTML and EPUB version of the short story. The tools to transform DocBook to different formats are already in my Linux distribution of choice, Debian, so all I had to do was to use the dblatex, dbtoepub and xmlto tools to do the conversion. After a few days, we decided to replace dblatex with xsltproc/fop (aka docbook-xsl), to get the copyright information to show up in the PDF and to get a nicer <variablelist> typesetting, but that is just a minor technical detail.

There were a few challenges, of course. We want to typeset the short story to look like the original, and that require fairly good control over the layout. The original short story have three parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text that started on a new line in the middle of the paragraph.

I initially solved the first challenge by using a paragraph with a single star in it, ie <para>*</para>, but it made sure a placeholder indicated where the scene shifted. This did not look too good without the centring. The next approach was to create a new preprocessor directive <?newscene?>, mapping to "<hr/>" for HTML and "<fo:block text-align="center"><fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/></fo:block>" for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had switched at this time). The HTML XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
    <hr/>
  </xsl:template>
</xsl:stylesheet> 

And the FO/PDF XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
    <fo:block text-align="center">
      <fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/>
    </fo:block>
  </xsl:template>
</xsl:stylesheet> 

Finally, I came across the <bridgehead> tag, which seem to be a good fit for the task at hand, and I replaced <?newscene?> with <bridgehead>*</bridgehead>. It isn't centred, but we can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn't enough.

I did not find a good DocBook compliant way to solve the linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor directive <?linebreak?>, mapping to <br/> in HTML, and <fo:block/> in FO/PDF. I suspect there are better ways to do this, and welcome ideas and patches on github. The HTML XSL file now look like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
    <br/>
  </xsl:template>
</xsl:stylesheet> 

And the FO/PDF XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'
  xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format">
  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
    <fo:block/>
  </xsl:template>
</xsl:stylesheet> 

One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers per publication format, while keeping all of them in some conditional structure in the DocBook source. No idea how to do this, so we ended up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon page.

If you want to check out the finished result, check out the source repository at github (future/new/official repository). We expect it to be ready and announced in a few days.

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i Aftenposten er referert på følgende:

Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i hvert fall jeg har tolket punkt 5 i kjerneprogrammet til Piratpartiet:

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

forslag:

14 års opphavsrett og ingen programvarepatenter

grunn:

Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i enkelte tilfelle stoppe dem helt.

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der skriver han følgende:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før partiet stiller til valg.

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, anbefaler jeg å lese boken Free Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang med å oversette boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og korrekturlesing.

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at bloggposten til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er imot enhver reform.

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en misforståelse.

While working on a Norwegian translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), which cover the problems with todays copyright law and how it stifles creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax office to help make more works enter the public domain and also help make it easier to clear rights for using copyrighted works.

I mentioned this idea briefly during Yesterdays presentation by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it in writing for a wider audience. The idea is not really based on the argument that copyrighted works are "intellectual property", as the core requirement is that copyrighted work have value for the copyright holder and the tax office like to collect their share from any value controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of arguments.

Most valuables are taxed by the government. At least here in Norway, the amount of money you have, the value of our land property, the value of your house, the value of your car, the value of our stocks and other valuables are all added together. If the tax value of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some taxes for these values. And copyrighted work have value. It have value for the rights holder, who can earn money selling access to the work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

If the government want to tax copyrighted works, it would want to maintain a database of all the copyrighted works and who are the rights holders for a given works, to be able to associate the works value to the right citizen or company for tax purposes. If such database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright holders keep the database up-to-date, it would have to become a requirement to be able to collect money for granting access to copyrighted works that the work is listed in the database with the correct right holder.

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let the work enter the public domain. For works with several right holders one of the right holders could state (and get it registered in the database) that she do not need to be consulted when clearing rights to use the work in question and thus will not get any income from that work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the tax office from adding the value of that work to the given citizens tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, allowing creators to pick a license of their choosing, and also allowing them to put their work directly in the public domain. The existence of such database will make it even easier to clear rights, and if the right holders listed in the database is taxed, this system would increase the amount of works that enter the public domain.

The effect would be that the tax office help to make it easier to get rights to use the works that have not yet entered the public domain and help to get more work into the public domain.

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office would like to tax copyrighted work values if they could.

Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. The reason is that this book is a great primer on what problems exist in the current copyright laws, and I want it to be available also for those that are reluctant do read an English book. When I started, I called for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to complete the translation. This graph show the updated progress:

Progress have slowed down lately due to family and work commitments. If you want to help, please get in touch, and check out the project files currently available from github.

If you are curious what the translated book currently look like, the updated PDF and EPUB are published on github. The HTML version is published as well, but github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I saw no point in linking to that version.

In my spare time, I currently work on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig, to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law I can give to my parents and others that are reluctant to read an English book. It is a marvellous set of examples on how the ever expanding copyright regulations hurt culture and society. When the translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This summer I called for volunteers to help me, and I have been able to secure the valuable contribution from at least one other Norwegian.

Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of the number of strings to translate (normally paragraphs, but also titles and index entries are also counted). All parts from the beginning up to and including chapter four is translated. So is chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the progress:

The number of strings to translate increase as I insert the index entries into the docbook. They were missing with the docbook version I initially started with. There are still quite a few index entries missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I currently focus on completing the index entries, to get a complete english version of the docbook source.

There is still need for translators and people with docbook knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft translation and proof reading. And I would like the figures to be redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to me. If you want to help, please get in touch, and check out the project files currently available from github.

If you are curious what the translated book currently look like, the updated PDF and EPUB are published on github. The HTML version is published as well, but github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I saw no point in linking to that version.

In docbook one can specify the language used at the top, and the processing pipeline will use this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess this work just fine. For example a German user can start the document with <book lang="de">, and the document will show up with the correct content with any of the docbook processors. This is not the case for the language I am working with at the moment, Norwegian Bokmål.

For a while, I was confused about which language code to use, because I was unable to find any language code that would work across all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some of them do not handle it at all.

A bit of background information is probably needed to understand this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three two letter language codes associated with these languages, Norwegian is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an alias for 'nb'.

Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS #684391), but due to a bug (BTS #682936) the 'no' language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language code I can use to get the docbook file working with all of these tools at the same time. :(

The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will take time before that will work with all the free software docbook processors. :(

Oh, the joy of well integrated tools. :/

I tried to send this text to the docbook-apps mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages from subscribers and rejected my post, and I completely lack the bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I try to post my message here and hope my blog readers can help me out.

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep learning curve at the moment.

To give you some background, I am working on a Norwegian translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use docbook to handle the process. The files to build the book are available from github. The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, index entries etc, which has proven to be a challenge for the free software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux Squeeze.

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have tried different tool chains to do the conversion from docbook to these formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few problems.

• Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, as </part> do not really end the <part>. (See BTS report #683166), the xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in index references spanning several pages (See BTS report #682901), and I am unable to get the norwegian template texts (See BTS report #682936).
• Using straight xmlto fail with some latex error (See BTS report #683163).
• Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap footnote and text body, see BTS report #683197), and fail to create a correct index (some lack page ref, and the page refs listed are not right).
• Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
• Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and index problems the xmlto + fop processing.

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version of this book? Are some of the bugs found above solved in new or experimental versions of some docbook tool chain?

What about HTML and EPUB versions?

I reported earlier that I am working on a norwegian version of the book Free Culture by Lawrence Lessig. Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a PDF and EPUB version of this book are available from github.

I am happy to report that the draft for the first two chapters (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also completely translated. This completes 26 percent of the number of strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 percent left to translate. A graph of the progress is present at the bottom of the github project page. There is still room for more contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if you got time and are willing to help make this book make it to print. :)

The book translation framework could also be a good basis for other translations, if you want the book to be available in your language.

I am currently working on a project to translate the book Free Culture by Lawrence Lessig to Norwegian. And the source we base our translation on is the docbook version, to allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for this to work well the docbook source document need to be properly tagged. The source files of this project is available from github.

The problem is that the docbook source have flaws, and we have no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a docbook expert somewhere that is interested in helping us create a well tagged docbook version of the book, and adjust our build process for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a well tagged English version (our source document), and make it a lot easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want to help, please get in touch with me or fork the github project and send pull requests with fixes. :)

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet «Free Software, "free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er igang med å oversette Free Culture av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre oversettelse.

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"».

Noen som har bedre forslag?

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør NUUGs lille folder om temaet.

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige representanter fikk en norsk utgave av boken Free Culture av Lawrence Lessig som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å prioritere utvikling i Skolelinux-prosjektet i stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling i debatten.

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for trykking med en av de mange trykk på forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om publisering når boka er ferdig? Kommentarene til Eirik Newth og Espen Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at Lulu er en grei leverandør av trykketjenester til prosjektet.

Jeg har satt opp et Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å gjennomføre oversettelsen.

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og porto, som antagelig kommer på like mye.

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet slik at du kan oppdatere direkte.