Petter Reinholdtsen

Da jeg i høst hørte jeg et innslag på radiOrakel om en inspirerende dame som levde for over hundre år siden, fikk jeg en vill ide. Elsa Laula var en svensk samisk dame som ikke bare fikk utdannelsen finansiert av den danske dronningen, men som gjorde så god jobb med å inspirere og organisere den samiske befolkningen at det visstnok ble forslått i Sverige å straffeforfølge henne for oppvigleri før hun flyttet fra Sverige til Norge. Radiopraterne fortalte videre at da Elsa Laula ga ut en pamflett for å inspirere samene til samling var dette den første bok gitt ut av en samisk dame noensinne. Jeg fikk høre at denne korte teksten kun fantes på originalspråket svensk under tittelen «Inför lif eller död» og aldri var oversatt til norsk. Da tenkte jeg, der jeg satt i bilen, at en norsk utgave kan vel jeg fikse. Jeg har jo fått oversatt endel bøker, og en liten pamflett på noen få sider burde jo være grei skuring.

Den imponerende Elsa Laula, som senere la til etternavnet Renberg, har blant annet fått dokumentaren «Elsa Laula Renberg, kvinnen som samlet Sápmi» (2017) av Per Kristian Olsen på NRK, NRK-artikkelen «Samenes Jeanne d’Arc» av Karen Brodshaug Sveen (2017), oppgaven «Elsa Laulas Innför lif och död – sanningsord i de lappska förhållandena» av Edel Olsen, biografien «Elsa Laula Renberg - Historien om samefolkets store Minerva» (2015) av Siri Broch Johansen og radiOrakel-podkasten Revolusjonen har et kvinnelig ansikt – Elsa Laula, for å nevne de jeg har finnet uten å lete spesielt hardt. En virkelig spennende dame, som i tillegg til å inspirere til opprettelsen av samiske organisasjoner, har inspirert til opprettelsen av Sametinget, og født seks barn der fire vokste opp.

I dag er jeg veldig glad for å kunne annonsere at bokmålsoversettelsen er klar og tilgjengelig for både bestilling på papir og epub-utgave fra lulu.com, samt som nettside. Den kringkastede bokinformasjonen ser slik ut:

Den 27 år gamle sørsamiske kvinnen Elsa Laula ga i august 1904 ut en pamflett i Stockholm. Opplaget var på 6000, finansiert av Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i stiftelsen av Lapparnes Centralforbund. Dette kampskriftet var den første boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.

Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på bokmål, sammen med en nyutgivelse av originalteksten på svensk.

Oversettelsen hadde ikke vært mulig uten gode hjelpere. En virkelig stor innsats både i korrekturarbeidet og utforskning av arkaiske svenske ord, står Axel Rosén bak. I tillegg har jeg fått innspill fra Edel May Karlsen og flere andre både på språkføring og historisk bakgrunn for å forstå teksten.

En kuriositet som jeg oppdaget i arbeidet med oversettelsen er at det ikke stemmer at denne boken ikke var oversatt til noen andre språk. Anna Wuolab oversatte den til nordsamisk i 2017 i en utgave gitt ut av samisk skribent- och författarförening (Bágu čálliid searvi) under tittelen «Eallit vai jápmit? : duohtavuođasánit sámi diliid birra = Inför lif eller död? : sanningsord i de lappska förhållandena». Papirutgaven er så vidt jeg kan forstå utsolgt fra forlaget og jeg har ikke klart å finne informasjonsside om boken på Internett. Mulig den er mulig å få tak i som ebok, hvis en skal tro oppføring i worldcat.

Oversetterrammeverket jeg har satt opp for å gjennomføre dette oversettelsesprosjektet håndterer flere språk. Jeg er igang med engelsk utgave, og er åpen for å også gi ut andre oversettelser hvis noen er interessert i å gjøre jobben. Det hadde vært ekstra moro å gi den ut på sørsamisk, det samiske språket i regionen der Elsa Laula kom fra. Der er jeg som vanlig avhengig av frivillige som er også interessert i å gjøre dette på dugnad.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Nikita-prosjektet, der jeg er involvert, inviterer i samarbeid med Oslo Byarkiv, forskningsgruppen METAINFO og foreningen NUUG, til et frokostseminar om Noark 5 og Noark 5 Tjenestegrensesnitt tirsdag 2024-03-12. Seminaret finner sted ved Oslo byarkiv. Vi håper å få til videostrømming via Internett av presentasjoner og paneldiskusjon. Oppdatert program og lenker til påmeldingsskjema er tilgjengelig fra Nikita-prosjektet. Arrangementet er gratis.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

For noen uker siden skrev en kamerat og meg en artikkel om tegnsett i arkivtidsskriftet Aksess både på web og i papirutgave nr. 3 2023. Her er det som nettopp ble publisert.

Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet

av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen

De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i arkivsammenheng?

Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis har vært preget av rot. Noen husker kanskje tilbake til en tid der bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk eksempel på tegnsettproblemstilling.

«Nå» og «før»

Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i en kontekst som er preget av å være «nå». Vår forståelse av verden og bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på, utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg snart i en «før»-kontekst.

Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling depotarkivene eier og forvalter. En av disse utfordringene er hvorfor «Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst mellom datasystemer.

Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter; repertoar, representasjon, koding og uttegning.

Repertoarer

Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.

Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver, alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen, så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.

Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.

Fra ASCII til ISO-8859

Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til 1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128 forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til 9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i repertoaret til ASCII vises i tabell 1.

Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets verdi i titallssystemet.

Grafisk	Binær	Desimal
A	1000001	65
M	1001101	77
Z	1011010	90
a	1100001	97
m	1101101	109
z	1111010	122
0	0110000	48
9	0111001	58
;	0111011	59

Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4 eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som støtter de norske bokstavene.

Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra ISO-8859-1 til ISO-8859-16.

Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i ISO-8859-1 tegnsettet.

Grafisk	Binær	Desimal
Æ	11000110	198
Ø	11011000	216
Å	11000101	197
æ	11100110	230
ø	11111000	248
å	11100101	229

Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet. Det er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128 til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom ISO-8859-variantene.

ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme dokument. Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet tegnsett.

Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.^[1]

Binærverdi	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	13	14	15	16
11000110	Æ	Ć	Ĉ	Æ	Ц	ئ	Ζ		Æ	Æ	ฦ	Ę	Æ	Æ	Æ
11011000	Ø	Ř	Ĝ	Ø	и	ظ	Ψ		Ø	Ø	ุ	Ų	Ø	Ø	Ű
11000101	Å	Ĺ	Ċ	Å	Х	إ	Ε		Å	Å	ล	Å	Å	Å	Ć
11100110	æ	ć	ĉ	æ	ц	ن	ζ	ז	æ	æ	ๆ	ę	æ	æ	v
11111000	ø	ř	ĝ	ø	ј		ψ	ר	ø	ø	๘	ų	ø	ø	ű
11100101	å	ĺ	ċ	å	х	م	ε	ו	å	å	ๅ	å	å	å	ć

Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7 (kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».

Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste 20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 % kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til 159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har vært.

Unicode som løsning

Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som ikke brukte samme tegnsett.

For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle symboler i bruk i verden i dag. Oppføringer i Unicode skrives gjerne U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.^[2]

Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8, UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp for å forenkle søk.

Bare Unicode fremover

Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning^[3]. Her står det: «Ved all utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.» Det er forskjellige bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi kjenner mest til. Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.

Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.

UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15, Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i datasystemet som bruker feil tegnsett.

Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet «på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på» blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.

Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig innhold utveksles mellom datasystemer.

En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så bør det gå bra. Riksarkivarens forskrift^[4] formaliserer dette ved å kreve følgende:

§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk

1. Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent tegnsett.
2. Godkjente tegnsett er:
   1. Unicode UTF-8
      (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)
   2. ISO 8859-1:1998, Latin 1
   3. ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.
3. Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.

Ditt ansvar

På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig, men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle er enige om å bruke samme tegnsett. Det kan være geopolitiske eller kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.

Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli 100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7, ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde arkivarene må forstå og håndtere. Som danningsarkivar har du et ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal være UTF-8 for alle nye systemer.

---

1. Tegnsettkilde https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859

2. https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html

3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78

4. https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Oppdatering 2024-08-23: Har fått innspill om at det norske ordet for japanske mojibake er tegnsalat.

I 1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient. ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble endret fire år senere.

Jeg har kjent Ole-Erik en stund, og synes det var trist at hans oppgave ikke lenger er tilgjengelig, hverken fra oppdragsgiver eller fra universitetet. Hans forsøk på å få den avbildet og lagt ut på Internett har vist seg fånyttes, så derfor tilbød jeg meg for en stund tilbake å publisere den og gjøre den tilgjengelig med fribruksvilkår på Internett. Det er nå klart, og hovedfagsoppgaven er tilgjengelig blant annet via min liste over publiserte bøker, både som nettside, digital bok i ePub-format og på papir fra lulu.com. Jeg regner med at den også vil dukke opp på nettbokhandlere i løpet av en måned eller to.

Alle tabeller og figurer er gjenskapt for bedre lesbarhet, noen skrivefeil rettet opp og mange referanser har fått flere detaljer som ISBN-nummer og DOI-referanse. Selv om jeg ikke regner med at dette blir en kioskvelter, så håper jeg denne nye utgaven kan komme fremtiden til glede.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Medlemmene av Norges regjering har demonstert de siste månedene at habilitetsvureringer ikke er deres sterke side og det gjelder både Arbeiderpartiets og Senterpartiers representater. Det er heldigvis enklere i det private, da inhabilitetsreglene kun gjelder de som jobber for folket, ikke seg selv. Sist ut er utenriksminister Huitfeldt. I går kom nyheten om at Riksadvokaten har konkludert med at nestsjefen i Økokrim kan behandle sak om habilitet og innsidekunnskap for Huitfeldt, på tross av at hans overordnede, sjefen for Økokrim, har meldt seg inhabil i saken. Dette er litt rart. I veilednigen «Habilitet i kommuner og fylkeskommuner» av Kommunal- og regionaldepartementet forteller de hva som gjelder, riktig nok gjelder veiledningen ikke for Økokrim som jo ikke er kommune eller fylkeskommune, men jeg får ikke inntrykk av at dette er regler som kun gjelder for kommune og fylkeskommune:

«2.1 Oversikt over inhabilitetsgrunnlagene

De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige forvaltningen er gitt i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Forvaltningslovens hovedregel om inhabilitet framgår av § 6. Her er det gitt tre ulike grunnlag som kan føre til at en tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil. I § 6 første ledd bokstavene a til e er det oppstilt konkrete tilknytningsforhold mellom tjenestemannen og saken eller sakens parter som automatisk fører til inhabilitet. Annet ledd oppstiller en skjønnsmessig regel om at tjenestemannen også kan bli inhabil etter en konkret vurdering av inhabilitetsspørsmålet, der en lang rekke momenter kan være relevante. I tredje ledd er det regler om såkalt avledet inhabilitet. Det vil si at en underordnet tjenestemann blir inhabil fordi en overordnet er inhabil.»

Loven sier ganske enkelt «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Jeg antar tanken er at en underordnet vil stå i fare for å tilpasse sine konklusjoner til det overordnet vil ha fordel av, for å fortsatt ha et godt forhold til sin overordnede. Men jeg er ikke jurist og forstår nok ikke kompliserte juridiske vurderinger. For å sitere «Kamerat Napoleon» av George Orwell: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

På onsdag sendte jeg følgende epost til Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE). Fikk beskjed om at min henvendelse har saksnummer 22/7559-1 i den offentlige postjournalen til UDE. Jeg er spent på hva slags respons jeg får. Mistenker jo de fleste som sprer sine nettsideleseres personopplysninger til utlandet ikke har tenkt så nøye igjennom hva de gjør, og at det er håp om at de tenker seg litt nøyere om hvis de blir klar over problemstillingen. Vet du noen som burde få tilsvarede beskjed og spørsmål? Kanskje du kan sende dem en epost. Hvis alle bidrar blir det kanskje litt bedre.

To: postmottak (at) osloskolen.no
Subject: Digitale utslipp fra osloskolens nettsider

Hei.

Jeg ser at osloskolens nettsider har digitale utslipp av personopplysninger til Google, Facebook og andre, blant annet omtalt på <URL: https://aktuelt.osloskolen.no/personvernerklaring-for-osloskolen/informasjonskapsler/ >.

<URL: https://webbkoll.dataskydd.net/ > kan være et nyttig verktøy for å holde øye med utslippsomfanget på ulike sider.

Kanskje det er en ide å gjøre noe med det, jamfør <URL: https://www.digi.no/artikler/debatt-det-enkleste-tiltaket-er-a-skru-av-google-analytics/517378 >?

Et alternativ til Google Analytics kan være en lokalt installert utgave av <URL: https://matomo.org/ >. Den og flere andre alternativer kan finnes via <URL: https://www.digi.no/artikler/sverige-vil-skrote-amerikansk-skytjeneste-her-er-alternativene/516223?key=5QsV0wRG > på bakgrunn av at svenske myndigheter har innsett at dagens praksis nok er både lite lur og ulovlig. Der henger Norge litt etter, men osloskolen har her mulighet til å være litt i forkant. :)

Fint om dere kan gi beskjed hvilket saksnummer denne henvendelsen får i offentlig postjournal når den er mottatt.

Flere og flere innser at slik spredning av personopplysninger er ugreit. Det har pågått i mange år. Ser jeg blogget første gang om Google Analytics i 2013 og analyserte omfanget i 2015, men det er et langt lerret å bleke.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Relativt stille har Stortinget den siste perioden vedtatt datalagringsdirektivet versjon to og tre, og slik økt overvåkningstrykket på Internett i Norge betraktelig. Det blir mer og mer viktig å bruke Tor og god kryptering for å sikre sin privatsfære på Internett.

Først ut var ny etterretningstjenestelov vedtatt 2020-06-11, der samtlige partier på stortinget (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem) unntatt Rødt støttet loven i sin helhet da den ble vedtatt.

Dernest kom ny ekomlov vedtatt 2021-06-08 med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem mot stemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Intet parti som støtter slike inngrep i privatsfæren får min støtte i valg. Heldigvis er det mange parter også utenfor Stortinget som kan ha nytte av den økonomiske støtten som følger av hver stemme de får i stortingsvalget i år, selv om de ikke kommer inn på Stortinget i denne omgang.

Som et annet målepunkt på hvor mye vern av privatsfæren betyr for stortingspartiene kan jeg fortelle at ikke et eneste av partiene på Stortinget har besvart brevet med spørsmål rundt vern av privatsfæren som de fikk i sommer.

Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, anbefaler jeg å lese artiklene fra Jon Wessel-Aas om temaet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Årsaken til at vi på dugnad oversatte og ga ut boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow er at vi mener den tar opp et viktig tema og bør leses av så mange som mulig. Temaene boken tok opp, og det kommende valget, inspirerte nylig oss som sto bak utgivelsen til å sende inn spørsmål til partiene sammen med et eksemplar av boken. Vi er veldig spent på hva de ulike partiene kommer til å svare. Spørsmålene er sendt til samtlige partier som er representert på stortinget, men vi tar naturligvis imot svar også fra andre partier. Det er for mange partier i Norge til å ta kostnaden med å sende til alle, så vi begrenset oss til de som er representert på Stortinget.

Her er brevet som ble postlagt til partiene tidligere i uka:

OM DIGITALE PLATTFORMER OG STORDATA – MED SEKS KONKRETE FORSLAG

Det er en økende grad av mistillit til digitale plattformer fordi den delen av vårt sam­funn mangler helt grunnleggende demokratiske kjøreregler. Begrepet «privat­livets fred» er i ferd med å dø som et resultat av digitaliseringen. Som brukere har vi ikke kontroll over våre personlige data og er helt frarøvet et digitalt privatliv. Dette dels fordi samfunnet rundt oss samler inn data om oss og våre bevegelser, samtidig som noen globale aktører samler data om alle. Denne utviklingen er preget av kaos og manglende regulering.

Disse digitale utfordringene kan være vanskelig å formulere enkelt inn i et parti­program og enda vanskeligere å dekke helhetlig. Vi har derfor valgt å sette søkelys på noen utvalgte områder som vi mener partiene burde ta klare standpunkt til.

Personvern

I følge tekologirådets direktør Tore Tennøe kan det, når offentlige virksomheter som Sivil­ombuds­mannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og an­nonsebørsen Doubleclick, fort komme i veien for samfunnsoppdraget deres. Uttalelsen kommer i forbindelse med en rapport fra Teknologi­rådet som viser at en stor andel av offentlige virksomheter deler personinformasjon om de som besøker virksomhetenes nettsider med kommersielle aktører.¹ Stortinget er i følge rapporten en av disse.

I forbindelse med Covid 19 har bruken av videokonferanseløsninger økt dramatisk. Løsninger som Microsoft Teams og Zoom har åndsverksbruksvilkår som hindrer bruk­erne å undersøke sikker­heten i systemene ved å forby omvent utvikling. Fri programvareløsninger som Jitsi og Big Blue Button, har ikke slike begrensinger, kan tas i bruk uavhengig av utenlandske leverandører og gir brukerne slik bedre sikkerhet.

Facebook er ikke offentlig digital infrastruktur

Leder for det tyske datatilsynet BfDI, Ulrich Kelber, anbefalte sterkt i et brev til tyske myndigheter nylig at de stengte sine Facebook-sider og avslutter kobling mellom egne sider og Facebook.^{2 3} Bakgrunnen er at bruken av Facebook ikke er i tråd med EU- og EØS-lovgivingen om vern av privatsfæren, personvernforordningen GDPR.

Massiv overvåkning av digitale brukere

De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle mobiltelefoner.^{4 5} EUs personvernmyndighet, har i sitt arbeid med GDPR, presisert at anonymisering ikke må forveksles med pseudoanonymisering⁶, som fortsatt er underlagt personvernlovgivningen, og at mobilers geografiske plassering (lokasjonsdata) ikke kan anonymiseres.

En av mange saker som dokumenterer disse utfordringene er NRK som kjøpte «anonymiserte» lokasjonsdata⁷, og ved hjelp av enkel analyse kunne identifi­sere enkeltindivider.

Grunnskolen i Norge har i stor grad tatt i bruk Internett-baserte løsninger, og de fleste av disse samler inn personopplysninger om elever og lærere som lagres på datamaskiner utenfor både Norge og EU. I tillegg til å rapportere bruk til for eksempel Google Ana­lytics, så bruker mange av tjenestene datamaskiner eid av Amazon og Microsoft. Dette fører totalt til en massiv spredning og innsamling av personopplysninger utenfor skolene om elever i norske skoler.

Spørsmålene vi stiller til de politiske partiene er som følger:

1. Er dere enige med det tyske datatilsynet om at offentlige instanser ikke bør dele informasjon om sine ansatte og lesere med selskaper i strid med GDPR, og derfor bør stenge sine Facebook-sider?
2. Er dere enig med Teknologirådet i at offentlig sektor bør velge løsninger og verk­tøy som følger personvernprinsippene, og samler inn minimalt med data til helt spesifikke formål?
3. Bør det være mulig å bevege seg i Norge med mobiltelefon uten at ens posisjon sam­les inn og selges videre av teleselskapene?
4. Bør det offentlige velge videoløsninger som sikrer brukernes rettigheter når det gjelder sikkerhet, personvern og innsyn?
5. Hva tenker deres parti man burde gjøre for å forhindre massiv overvåkning av bru­kere i Norge?
6. Er deling av elevenes personopplysninger til aktører utenfor skolen, potensielt i strid med GDPR, en akseptabel kostnad for å forenkle kommunenes drift av skoler?⁸

Om det er behov for ytterligere avklaringer og bakgrunnsinformasjon, ta gjerne kontakt! Epostadressen vår er til Petter Reinholdtsen: pere-valg2021 (at) hungry.com. Spørsmålene samt svarene vi mottar vil bli publisert.

Den internasjonale bakgrunnen

Internasjonalt pågår det en stadig bredere faglig og politisk drøfting av de viktige bakenforliggende problem­stillingene. Ett eksempel er vedlagte bok der dr. Cory nettopp drøfter definerende problem­stillinger fom følger den nasjonale og internasjonale utviklingen av «stordata». Boken peker også på helt konkrete innsatsområder.

Når for eksempel Rand Worldwide viser til at Facebook «radikaliseres», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset med en forklaring om sine algoritmer, blir det implisitte bud­skapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant. Begrepet «overvåkingskapitalisme» er nå blitt det vanlig brukte ordet for å kjennetegne både beskivelsene og debatten på dette vide stor­data-området. Begrepet ble popularisert i 2018-boken «Overvåkings­kapitalismens tidsalder» av Shoshana Zuboff, som igjen ledet Cory Doctorow til å skrive sin bok.

Legger ved boken fordi en gjennomgang er ment å være til hjelp som nyttig bakgrunns­materiale i det generelle politiske arbeidet på dette stadig viktigere samfunnsområdet.

Boken ble oversatt til bokmål på dugnad og utgitt samtidig med den engelske utgaven. Den kan fritt lastes ned og også bestilles i trykt format på bokmål direkte fra trykkeriet⁹. Nærmere informasjon om utgivelsen frem­går av kolofon-siden.

Med vennlig hilsen

For Oversettergruppen

Petter Reinholdtsen (prosjektleder) og Ole-Erik Yrvin (gruppekontakt)

---

1. Offentlige nettsteder sporer oss. Teknologirådet 2021-03-26. https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/ ↩

2. Brombach, Harald. Tyske myndigheter må trolig slette Facebook-sidene sine innen nyttår. digi.no 2021-07-02. https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719 ↩

3. Lomas, Natasha. German government bodies urged to remove their Facebook Pages before next year. TechCrunch 2021-07-01. https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/ ↩

4. Gundersen, Martin. Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. NRK Beta 2019-10-11. https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/ ↩

5. de Montjoye, YA., Gambs, S., Blondel, V. med flere. On the privacy-conscientious use of mobile phone data. Sci Data 5, 180286 (2018). https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286 ↩

6. Guidelines 04/2020 on the use of location data and contact tracing tools in the context of the COVID-19 outbreak. The European Data Protection Board 2020-04-21. https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf ↩

7. Lied, Henrik med flere. 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. NRK 2020-05-11. https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085 ↩

8. Barn, unge og skole. Datatilsynet 2021-07-01. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/ ↩

9. Boken kan leses via http://www.hungry.com/~pere/publisher/. I tillegg er den tilgjengelig som papirbok fra https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapi­talismen/ebook/product-yk8neg.html ↩

---

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen (2021)

av Cory Doctorow, se også https://craphound.com/category/destroy/ og http://www.hungry.com/~pere/publisher/.

I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant.

Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner, slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?

---

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

I følge Ivar Johansen er det ca ti år siden Finanskomiteen i Oslo kommune vedtok "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på kommunens nettsider." Har ikke klart å finne vedtaket i offisielle nettsider fra kommunen, men i og med at kommunen har publisert oversikt over eiendommer de eier selv, desverre sist oppdatert for fire år siden (juni 2017), så kan det virke som vedtaket i hvert fall for en periode tok effekt.

Oversikten fra kommunen er et regneark med tomter og bygg, med tilhørende metainformasjon om adresse, areal etc. Det er jo et greit datagrunnlag, men ikke spesielt egnet for å få oversikt. Det inspirerte meg til å lage en KML-fil der informasjon fra kommunens liste kombineres med geografisk posisjon og utstrekning fra Matrikkelen slik den vises frem på Kartverkets tjeneste Se Eiendom, og slik få et interaktivt kart som viser komunens eiendommer. I første omgang viser den de 6824 tomtene i listen over eiendommer i Oslo kommune (og ikke utenbys tomter), unntatt de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen og de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler helt i Matrikkelen. Det er vanskelig å vite hvilke av de sistenevnte som er feil i datagrunnlaget fra kommunen og hvilke som er et resultat av utdatert informasjon i et fire år gammelt datasett. Mer om det senere.

Hvis du vil se på KML-datasettet, så kan du enten gjøre som meg, bruke Marble på Linux, eller du kan laste ned et av de mange andre verktøyene som leser KML-filer, som Google Earth, JOSM og QGis. Har desverre ikke funnet en nettjeneste som kan vise frem filen i en nettleser, på grunn av filstørrelsen. Fant en OpenstreetMap-basert nettside som håndterte mindre filer, men den ga opp da hele kommunens areal var inkludert i filen.

KML-datasettet kan lastes ned her fra min blogg. Tomter med bygninger i følge matrikkelen er markert i rødt, mens tomter uten bygninger er markert i blått. De få tomtene med posisjon men uten utstrekning (tror alle er under bakken) har kun fått posisjonsmarkører. Jeg har i denne omgang begrenset meg til tomter og ikke tegnet inn hus, da jeg ikke fant noen enkel måte å hente ut geografisk utstrekning for husene basert på informasjonen i kommunens datasett. Konkret mangler jeg sikker måte å identifisere enkeltbygninger basert på kommunens oversikt. Vedlagt er et skjermbilde fra Marble som viser hvordan det kan se ut.

På grunn av oppløsningen viser ikke bildet alle gatene og mindre eiendommer i sentrum som er eid av kommunen. Dette vises når en dykker ned i materialet med en KML-fremviser. Jeg har ikke regnet på det, men visuelt ser det ut som om kommunen eier 25-30% av alt arealet i kommunen, hvilket jeg fant overraskende. Lurer på hvor stor del av arealet i Oslo totalt som er eid av ulike offentlige aktører. Vet jo at ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommunale pensjonskasser, og offentlig majoritetseide selskaper også eier en god del av eiendommene i Oslo. Det hadde vært interessant å vise frem, men mistenker innsynsforespørslene for å få tak i det datasettet kommer til å være en kamp i motbakke, både hvis en forsøker hver enkelt offentlig instans eller Matrikkelen.

Fra kartet kan en se at endel tomtearealer er markert flere ganger. Det skjer hvis kommunens oversikt henviser til matrikkel-tomter med overlappende areal. Hvis det finnes to ulike arealer med og uten bygninger så blir fargen lilla, ellers blir fargen sterkere enn hvis det bare et gårds- og bruksnummer for et gitt areal. Jeg antar dette kommer av utdatert informasjon i oversikten fra kommunen kombinert med tilgang på geografisk informasjon om ikke lenger gjeldende tomter i Matrikkelen, for eksempel ved at en eiendom er delt i flere biter, og kommunens oversikt inneholder oppføring av gårds- og bruksnummer før og etter oppdeling. Hver av disse bør undersøkes og korrigeres individuelt, men i og med at jeg ikke har mulighet til å fikse feil hos hverken kommunen eller kartverket har jeg ikke brukt tid på dette.

Det norske eiendomsregisteret, Matrikkelen, endres hele tiden. Det skjer blant annet ved ved fradeling og sammenslåing. Fire år er lang tid i så måte. Jeg antar det kan forklare noen av eiendommene kommunen hevder å eie som mangler informasjon i Matrikkelen, men neppe alle. Noen av dem er nok også feil i kommunens datasett. Utfordringen er å finne hvilke det gjelder. Hvis du har lyst til å se på detaljene, så er lenker til aktuelle gårds- og bruksnummer for de to problematiske kategoriene samlet under.

Et eksempel i så måte er 0301-999/11, som kommunens oversikt forteller er "GULLKROKEN 4M IKKE TINGLYST VEI" med Bymiljøetaten som ansvarlig etat, og kartverket sier er 0 kvadratmeter og uten registrerte teiger. Mitt gjett her er at kommunen ikke har registrert det jeg mistenker kan være veien til husene i lokalområdet i Matrikkelen, det vil si veien er fradelt fra 0301-31/244, og at kommunen så langt ikke har registrert teigen i Matrikkelen, men kan ikke vite sikkert. Det virker litt rart at det ikke er gjort på de fire årene som har gått siden oversikten fra kommunen ble publisert.

Dette er de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen: 2/173, 2/174, 2/384, 2/58, 3/133, 3/164, 3/346, 3/347, 3/348, 3/349, 3/368, 3/635, 5/14, 5/64, 5/78, 6/187, 6/219, 6/25, 6/56, 6/59, 9/147, 9/149, 9/155, 9/156, 9/158, 9/159, 10/385, 10/445, 27/2382, 27/677, 27/716, 27/75, 28/430, 30/47, 31/194, 31/195, 33/1083, 33/11, 33/1194, 33/1195, 33/1196, 33/1197, 33/1198, 33/1199, 33/1239, 33/330, 33/345, 33/346, 33/347, 33/348, 33/458, 33/512, 34/3, 35/435, 35/675, 36/185, 36/38, 37/101, 37/25, 38/203, 38/234, 38/235, 41/193, 41/381, 41/406, 47/19, 47/2, 47/75, 47/76, 49/3, 50/10, 50/11, 50/12, 50/13, 50/233, 50/9, 52/1143, 53/253, 53/35, 54/264, 54/265, 57/279, 57/297, 58/173, 58/196, 58/197, 59/239, 59/66, 64/9, 65/20, 66/15, 66/22, 69/15, 69/20, 69/38, 69/39, 69/40, 69/41, 69/42, 69/43, 70/3, 70/4, 70/6, 72/182, 72/25, 72/26, 72/27, 73/313, 73/638, 73/673, 73/719, 74/8, 77/153, 77/154, 77/155, 77/156, 77/157, 77/22, 79/25, 79/74, 86/50, 86/513, 86/515, 88/209, 88/210, 88/211, 90/536, 93/158, 93/200, 93/204, 93/205, 93/207, 93/208, 93/217, 93/218, 93/351, 93/5, 93/603, 94/531, 94/81, 95/16, 96/180, 97/44, 98/12, 98/13, 98/14, 98/19, 102/424, 102/447, 104/6, 105/188, 105/189, 107/167, 109/3, 112/24, 112/27, 114/23, 120/13, 122/19, 122/25, 122/369, 126/95, 126/96, 126/97, 127/11, 127/67, 131/31, 137/121, 138/16, 140/120, 141/26, 144/692, 146/200, 146/201, 146/202, 146/203, 146/204, 146/205, 146/206, 146/207, 146/208, 146/209, 146/210, 146/211, 146/557, 147/54, 148/503, 149/429, 149/958, 150/107, 151/281, 151/6, 152/162, 152/20, 154/24, 157/214, 162/286, 166/3, 168/31, 168/5, 171/31, 171/6, 174/4, 177/5, 182/109, 182/114, 182/147, 182/344, 182/652, 182/725, 182/727, 182/728, 182/729, 182/744, 182/936, 191/171, 194/49, 196/66, 197/216, 197/218, 197/305, 197/358, 198/16, 208/439, 209/321, 209/322, 209/377, 212/21, 213/33, 213/74, 214/468, 215/248, 215/44, 216/166, 216/82, 219/200, 219/300, 221/276, 221/58, 222/124, 222/6, 224/185, 224/346, 224/93, 225/231, 225/306, 225/32, 225/400, 225/414, 228/22, 228/47, 230/310, 231/142, 231/144, 231/23, 231/521, 233/169, 233/176, 233/178, 233/301, 234/52, 234/53, 236/76, 236/9, 441/1, 480/1, 999/11 og 999/134

Dette er de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler i Matrikkelen (Matrikkelen sier "eiendommen er utgått"): 2/559, 2/563, 2/641, 2/642, 3/555, 5/111, 11/598, 11/608, 27/2113, 27/2261, 27/326, 27/405, 27/644, 28/363, 28/446, 28/447, 28/491, 28/492, 28/493, 28/494, 28/495, 28/496, 28/497, 31/218, 31/352, 31/353, 31/356, 31/359, 31/383, 31/384, 31/420, 31/425, 31/427, 31/434, 31/437, 32/433, 32/434, 32/435, 32/436, 32/815, 33/1088, 33/1224, 33/1237, 33/1238, 33/1258, 33/1339, 33/1340, 33/1341, 33/1342, 33/203, 33/302, 33/4, 33/7, 33/8, 33/809, 33/810, 33/813, 33/870, 34/7, 35/469, 35/470, 36/189, 36/191, 36/192, 36/193, 36/194, 44/0, 52/1109, 52/1197, 53/484, 54/181, 54/185, 54/200, 54/201, 54/202, 54/203, 73/135, 73/159, 73/466, 73/614, 73/615, 73/616, 73/617, 73/618, 73/619, 73/620, 73/621, 73/633, 73/672, 73/674, 73/675, 73/676, 73/678, 73/679, 73/687, 73/794, 75/598, 75/599, 75/600, 75/601, 75/602, 75/603, 75/604, 75/605, 75/607, 75/608, 75/610, 75/611, 75/613, 75/616, 75/617, 75/618, 75/619, 75/620, 75/622, 75/734, 75/763, 75/764, 75/765, 75/766, 75/767, 75/768, 75/769, 75/770, 75/771, 75/772, 75/773, 75/774, 75/775, 75/776, 75/777, 75/778, 75/779, 75/780, 75/781, 75/782, 75/783, 76/145, 76/146, 76/147, 76/148, 76/149, 76/150, 76/151, 76/152, 76/153, 76/154, 76/155, 76/156, 76/157, 76/158, 85/23, 86/541, 86/922, 88/222, 91/143, 92/121, 92/171, 92/90, 93/283, 93/284, 93/285, 94/11, 94/436, 94/503, 94/504, 94/6, 95/307, 95/50, 105/380, 105/476, 106/263, 122/103, 122/110, 122/111, 122/309, 122/337, 123/778, 128/116, 129/87, 130/172, 130/192, 132/59, 132/60, 132/61, 132/62, 132/63, 132/64, 132/65, 132/66, 132/67, 133/11, 138/97, 140/154, 141/47, 143/604, 144/1064, 144/1357, 144/150, 144/1895, 144/314, 144/814, 144/870, 144/871, 144/872, 144/873, 144/874, 144/875, 144/876, 144/877, 144/878, 144/969, 146/349, 148/179, 148/180, 148/181, 148/528, 149/986, 150/103, 151/237, 151/240, 151/255, 151/256, 151/268, 151/269, 151/270, 151/273, 151/274, 151/275, 151/277, 151/280, 151/291, 151/293, 151/299, 151/304, 151/338, 157/35, 159/245, 159/323, 159/338, 160/163, 164/247, 164/249, 167/313, 175/6, 176/25, 176/31, 177/7, 180/7, 190/222, 190/223, 190/225, 190/226, 190/227, 190/228, 190/229, 190/230, 190/231, 190/232, 191/69, 197/101, 197/117, 197/138, 197/145, 197/158, 197/159, 197/160, 197/167, 197/183, 197/22, 197/318, 197/68, 207/462, 207/75, 212/0, 223/38, 224/376, 225/178, 225/424, 225/425, 225/47, 229/152, 230/280, 230/282, 230/475, 230/476, 230/477, 230/478, 230/479, 230/94, 230/95, 230/96, 230/98, 232/62, 233/272, 233/273, 233/274, 233/502, 234/48, 235/53, 236/195, 250/41, 385/0, 485/0, 507/0, 509/0, 516/0, 517/0, 518/0, 999/109, 999/170, 999/221, 999/245, 999/25, 999/273, 999/283, 999/317, 999/338, 999/339, 999/349, 999/38, 999/394, 999/417, 999/471, 999/492, 999/58, 999/581, 999/601, 999/612, 999/636, 999/643, 999/646, 999/654, 999/655, 999/676, 999/76, 999/786, 999/788, 999/819, 999/822, 999/825, 999/849, 999/857, 999/862, 999/866 og 999/884

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Oppdatering 2020-07-05: Ble tipset om offisielle kilder fra kommunens behandling. Vedtaket var del av sak 133 i protokoll fra finanskomiteens møte onsdag 19. oktober 2011 kl. 16:30, og kom som resultat av følgende utveksling med spørsmål og svar.

Etter intenst arbeid over mange måneder er endelig den norske utgaven av «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow ferdig og klar til å glede millioner av lesere over hele verden. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut til norske redaksjoner:

Hva gjør stordata med oss, og hvordan gjør algoritmene «fake news» til realiter?

Nå foreligger en viktig bok om temaet også på norsk. Boken klargjør og foreslår hvordan vi selv som enkeltpersoner, men også nasjonalt og internasjonalt kan bekjempe stordatakonsentrasjonene; «overvåkingskapitalismen». Boken er «Hvordan knuse overvåkingskapitalismen» av dr. Cory Doctorow. Den engelske bokutgivelsen kom for noen dager siden og lanseres med et Webinar torsdag 2021-01-28. Doctorow besøkte Norge og NUUG i desember med sin presentasjon Monopoly, Not Mind Control: What's Really Happening With "Surveillance Capitalism".

I funn etter funn, eksempel etter eksempel, gjennomgår og analyserer dr. Doctorow de utfordringer vi møter i større og større omfang. Ikke bare i USA, men også her hjemme.

Cory Doctorow er en britisk-kanadisk forfatter, journalist og aktivist, kjent for sine science fiction-romaner, for arbeidet for Creative Commons-bevegelsen, og for sine bidrag til reform av opphavsretten. Han er både æresdoktor og gjesteforeleser i datavitenskap ved Open University i UK, konsulent for Electronic Frontier Foundation, og godt kjent for innsiktsfullt å kommentere og skrive om digital utvikling.

Boken lanseres nå på norsk, både som ebok og på papir, oversatt av en dugnadsgjeng ledet av Petter Reinholdtsen.

Boken reiser noen helt grunnleggende og samfunnskritiske spørsmål: Hva fører det til når store deler av Internettet domineres av få store aktører og deres styringsverktøy og algoritmer?

Som individer bør vi være opptatt at grenser blir satt og håndhevet - grenser for overvåkning av individet, for utøvelse av kommersiell og politisk påvirkning, og for monopoldannelser i dataverdenen. Slik grensesetting styrker personvernet.

Konkurransetilsynet har ansvaret for at konkurranselovens § 11 skal forby «et dominerende foretak for utilbørlig å utnytte og misbruke sin dominerende stilling». Et tilsvarende forbud omfattes også av EØS-avtalens artikkel 54. Boken går i detalj om serien av innskrenkninger vi møter i valgfriheten, innskrenkninger som denne lovgivningen nettopp skal forhindre. Håndhevelse av en slik lovgivning er også til fordel for mindre næringsdrivende som uten dette får begrenset sine faktiske eller potensielle muligheter for vekst og etablering. «Slik atferd kan utgjøre et misbruk og kan ta ulike former», skriver Konkurransetilsynet.

Cory Doctorow går i sin bok lengre enn det med sine mange eksempler på forhold det burde vært grepet inn mot.

«Boken bør bidra til et sterkere engasjemen fra voktere av Inter­nettet nasjonalt og internasjonalt - EU medregnet» sier oversetter Ole-Erik Yrvin og fortsetter: «Vi har derfor allerede tatt opp bokens forslag direkte med Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og Konkurransetilsynet slik at de kan følges opp.»

«Også Norge bør innta en pådriverrolle i denne utviklingen», sier Petter Reinholdtsen. «Tiden er knapp, og tilsynsmyndighetene må få de verktøy og de ressurser de trenger for at vi her hjemme skal oppnå nødvendige resultater. Dette gjelder ikke bare vår egen generasjon; det gjelder alle generasjoner fremover», avslutter Petter Reinholdsen.

Kontaktinformasjon:

• Ole-Erik Yrvin, oeyrvin (at) gmail.com, +47 46500450
• Petter Reinholdtsen, pere (at) hungry.com

Relevante lenker:

• «Hvordan knuse overvåkingskapitalismen» kan bestilles på papir, som ebok eller leses på nett via http://www.hungry.com/~pere/publisher/.
• Opptak av NUUG-møtet Monopoly, Not Mind Control: What's Really Happening With "Surveillance Capitalism" med Cory Doctorow, https://www.nuug.no/aktiviteter/20201208-doctorow/.
• Påmelding til webinar som lanserer den engelske utgaven kan gjøres via https://craphound.com/category/destroy/.
• Cory Doctorows nettsted er https://craphound.com/.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Endelig er den norske utgaven av «Made with Creative Commons» ferdig og publisert. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut:

Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk

«Gjort med Creative Commons» er en bok om gjenbruk, deling og den digitale allmenningen. Boken omhandler å bygge en forretningsmodell på åpne verdier, endringene i tankesett og filosofi, og fordelene og praksisen som kommer med å være «åpen».

Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson tar oss med inn i samtaler med 24 mennesker, prosjekter og organisasjoner som på ulike måter generere inntekter gjennom deling av sine verk. Som leser får man innsikt i hvordan alt fra forskere, forfattere, kunstnere og filmskapere tjener penger basert på åpne forretningsmodeller. En av referansestudiene i denne boken viser hvordan Blender Animation Studio lager vakre animasjonsfilmer som de publiserer under en fri lisens, basert på en plattform som er fri programvare.

Utover praktiske eksempler på forskjellige forretningsmodeller berører også boken forskjellen mellom tradisjonelle kommersielle virksomheter og de som tar utgangspunkt i den globale delingskulturen.

«Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative Commons er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende innsikt» sier leder av Creative Commons Norge, Christer Solheim Gundersen. «De siste årene har denne globale bevegelsen sett en betydelig vekst med totalt over 1,6 milliarder verk med CC-lisens tilgjengelig på nett.» Nå er den tilgjengelig på norsk takket være liten gruppe frivillige entusiaster ledet av Petter Reinholdtsen. «På vegne av Creative Commons Norge vil jeg takke hver enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er i seg selv et inspirerende eksempel på at delingskulturen også har godt fotfeste her i Norge.», avslutter Gundersen.

Boken er selvsagt fritt tilgjengelig under en Creative Commons lisens, og kan også kjøpes som ebok og papirutgave på blant annet Lulu.com og Amazon.

Lenker og kontaktinformasjon

• Kontaktpunkt:
  Ole-Erik Yrvin (oeyrvin@gmail.com) og
  Christer Solheim Gundersen (christer@goopen.no), +47 9341 1360
• Bokens engelske nettside
• Den norske utgavens nettside
• Papirutgaven fra Lulu
• Epub-utgaven fra lulu

Nå håper jeg bare den får mange lesere, og finner veien under mange juletrær.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Det er tett med sensorstasjoner langs veinettet i Norge, som registrerer hvilke kjøretøy som passerer eller tar bilde av de som drar forbi. I følge Vegvesenets nasjonale veidatabank (NVDB), er det 353 bomstasjoner langs det norske veinettet. 21 i nordnorge, 48 i trøndelagsområdet, 13 på nordvestlandet, 91 i bergenstraktene og 180 på østlandsområdet. I tillegg finnes det et utall overvåkningskamera og noen titalls RFID-avlesere for bompengebrikker som samler inn informasjon om hvilke biler som befinner seg hvor i landet. For ikke å glemme alle mobilbasestasjoner som registrerer hvor brukere av mobilnettverket befinner seg. De er ikke tema i dag.

De som kjører mye har interesse av å vite hvor mye bompenger det vil koste å kjøre fra et sted til et annet, og dette behovet har aktørene bak Bompengekalkulatoren tatt sikte på å tilby i markedet. Fornuftig nok har de også en gratistjeneste, slik at de får frivillige til å gi innspill om feil i datagrunnlaget. Jeg ble nylig nysgjerring på hvor mye det til koste å kjøre på kryss og tvers i Norge, og valgte meg ut en teststrekning fra Oslo til Tromsø for å se hvilke beløp som gjelder.

Bompengekalkulatoren viser frem flere rutealternativer for et gitt reisesøk, og i dette tilfellet, for reise fra Oslo Sentralstasjon til Tromsø sentrum, viser den tre alternativ. Merk, disse tallene gjelder bensindrevet personbil. En kan velge takstkategori i webgrensesnittet. Det ene rutealternativet er E6 gjennom Norge, de to andre er E45 og E4 gjennom sverige. E45 er innlandsruten i Sverige, motorvei gjennom store skoger som i følge kalkulatoren skal ta 22 timer og 26 minutter med norsk bompengebeløp på 164 kroner. Jeg har mine tvil til om datasettet til Bompengekalkulatoren har svenske bomstasjoner, så ta dette beløpet med en klype salt. E4 er veien langs Bottenviken og mer befolket område, og skal ta 22 timer og 50 minutter til en norsk bompengebeløp på 71 kroner. Den norske ruten langs E6 skal derimot ta 23 timer og 16 minutter og beløpe seg til 664 kroner. Beløpene er uten autopass-brikke, slik at en slipper å få bilens posisjon registrert i alle bompengebrikkeavleserne som ikke også er bomstasjoner. For trailere er bompengekostnaden 2-3 ganger så høy som for personbil. I tillegg til pengebeløpet, som faktureres etterskuddsvis og de siste årene har blitt umulig å gjøre opp kontant på stedet, så kommer kostnaden med å få sine personopplysninger samlet inn, lagret og gjort tilgjengelig for fremmede på ubestemt tid. Jeg ser på den kostnaden som mye høyere en pengebeløpet som faktureres.

For en tilsvarende tur fra Oslo til Bergen, så forteller kalkulatoren at raskeste vei er riksvei 7 på 7 timer 4 minutter med bompengebeløp 409 kroner. Alternativene listet opp er E134 på 8 timer 37 minutter med bompengebeløp 318 kroner og fylkesivei 40 på 7 timer 30 minutter med beløp 331. Det kan kanskje være greit å sjekke ut før en setter seg i bilen hvor ens personopplysninger vil bli samlet inn og lagret 5 fem år, når en velger hvilken rute en går for.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Jeg er blitt spurt hva jeg synes om lansering av smittestopp-appen, overvåkningsløsningen lansert av Folkehelseinstituttet, Simula-senteret og Regjeringen i dag, fulgt av klare trusler fra regjeringen om konsekvenser hvis befolkningen ikke tar den i bruk. Rekker ikke skrive noe fyldig om temaet, men det er klart for meg at den utraderer retten til privatliv samt utgjør en personlig sikkerhetsrisiko for alle som tar den i bruk. Bare det er nok til at det fremstår som en svært dårlig ide å bli med på denne "dugnaden". Det finnes andre og bedre tilnærminger enn den valgt av FHI. Har de valgt sin tilnærming for å sikre seg nok et datasett i den fremtidige ehelse-portalen? Potensialet for misbruk av informasjon samlet inn av appen er for stort, effekten på neste krise for klar og gevinsten for liten.

For å si det med forhenværende leder i Datatilsynet, Georg Apenes, som skrev i en kronikk den gang Datatilsynet vernet privatsfæren at «SENTRALT I en liberal forestillingsverden finner vi aksept av borgerens rett til å kunne velge å være i fred; å være u-iakttatt, uregistrert og anonym». Det er ikke uten grunn han startet kronikken med «Personvern et fremmedord i enkelte av de statsorganene som samler inn, oppbevarer og bruker personopplysninger». Der har nok statsorganene bare blitt dårligere på 13 år.

Det er jo også verdt å merke seg at personvernrådet i EU (EDPB) mener smittestopp-appen opererer i strid med prinsippet om dataminimering. Også de ser at det finnes mye bedre måter å gjøre dette på.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Det er lenge siden jeg har sett på den norske stavekontrollen, sist jeg skrev om temaet var i 2016, og i mellomtiden har nettstedet no.speling.org forsvunnet, og både git-depotet på Alioth og mailman-tjenesten som hadde epostlistene for oversettelser blitt lagt ned. Men bokmål og nynorsk trenger fortsatt stavekontroll, så etter et par purringer fra en som har lyst til å forbedre stavekontrollen har jeg endelig fått lagt ut ny offentlig kopi av git-depotet. Jeg valgte gitlab foran github.. Siste utgave av stavekontrollen kan hentes ned fra https://gitlab.com/norwegian-language-tools/spell-norwegian. Ingen ny versjon i denne omgang altså, bare et nytt sted å samle forbedringer til den frie norske stavekontrollen. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita. Siste nytt etter seminaret for noen dager siden, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det bør blir flere.

Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil lykkes.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita publisert i tidsskriftet Arkivråd. Det er basert på min bloggpost om samme tema som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave, og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i PDF-en til nummer 2019/3 på side 30-33. Jeg håper leserne av tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre, klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at arkivsystemet Nikita kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut, skrevet av Loren Eiseley i flere ulike varianter. På norsk tror jeg den går under navnet «Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den hos Quora. Fant også en filmatisering, men den versjonen jeg liker best fant jeg hos Goodreads. Jeg oversatte den utgaven til norsk i går, og har lyst til å dele den med deg:

Mens jeg tok en pause fra skrivingen og vandret på en øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville dø.

Jeg sa til ham at dette var helt meningsløst. Det var kilometer på kilometer med strand, og det lå sjøstjerner hele veien. En person alene kunne ikke gjøre noen forskjell. Han smilte da han plukket opp neste sjøstjerne. Mens han kastet den så langt ut i havet som han klarte sa han, «for denne gjør det en forskjell». Jeg droppet skrivingen og tilbrakte resten av morgenen med å kaste sjøstjerner.

- Loren Eiseley

Kanskje noe du også kan ha glede av å tenke på når ting virker håpløst?

Teksten er gjengitt og oversatt basert på utgaven på Good Read, uten tillatelse fra noen andre enn meg selv. Jeg håper på tilgivelse, hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om arkivsystemet Nikita som vi skrev i sommer, nå er publisert i Arkheion, fagtidsskrift for kommunial arkivsektor. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2, PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt gitt ut. Det så lenge mørkt ut for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg fryktet.

Spesifikasjonen er tilgjengelig som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette, og de aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med Nikita-prosjektet kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.

Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en lenke fra Arkivverket Beta.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen NUUG)

Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.

Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med overgangen fra papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også begynner å ta inn over seg.

Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og kostbart.

For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert arkivkjerne:

.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')

Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent forvaltning.

Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen.

Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en uavhengig sjekk.

Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet.

Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.

Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke https://nikita.oslomet.no og logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan besøke https://nikita.oslomet.no/browse.html og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for brukergrensesnittet.

Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre planlagt fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.

Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via nettleser på https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for påmelding og arkiv på https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på github, https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder, tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.

Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost, SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et maskinlesbart grensesnitt.

For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De gikk igang med å lage noe de kalte Noark 5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer. Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den, og uavhengig av hvem som tar den i bruk.

For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se Digistan-definisjon), så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel, der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner, etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen. En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.

For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse henvendelsene.

I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i Nikita-prosjektet, som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt. Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for å sikre samhandling.

Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når, samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av spesifikasjonen.

Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er Markdown, men det vurderes å endre til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på PDF-utgaven.

Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt, avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk Github i andre sammenhenger.

Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er en endringsforespørsel, så legges den inn i listen over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og godkjenning.

Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer) gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal "klones" er https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på eksisterende utfordringer benyttes nettsiden https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues. I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er tilgjengelig som utfordring #14.

For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og MacOSX.

Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg stiller. Blir du med?

Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen innom #nikita (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.

Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette verktøyet er tilgjengelig fra https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester, og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet, slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.

Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den enda bedre?

For syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte Windows 2000 Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av operativsystemet var i bruk for to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag i dag:

Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

Kanskje det hadde vært bedre med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har vedtatt at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som OpenCorporates. Det liker jeg.

Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel. En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte representanter?

Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register. Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker opp.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av strategispillet Unknown Horizons, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til bokmål. Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som inneholdt disse oversettelsene. Nå er endelig ventetiden over. Den nye versjonen kom på nyåret, og ble lastet opp i Debian for noen få dager siden. I går kveld fikk jeg testet det ut, og må innrømme at oversettelsene fungerer fint. Fant noen få tekster som måtte justeres, men ikke noe alvorlig. Har oppdatert oversettelsen på Weblate, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)

Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt å spille for oss som liker slikt. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere. Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter som gjør resultatet upålitelig.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA.

Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.

De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av listene fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles lovlig på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen.

IMDB har lagt ut en maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i min telling.

For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18 og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12 på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.

Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Historien om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven, forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.

Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.

---

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 13 første punkt lyder som følger:

Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

Det er altså en menneskerett å kunne bevege seg fritt i landet. For å bevege seg fritt i landet, så må en kunne bevege seg uten å bli sporet. Det vil i dagens samfunn innebære å bevege seg uten å legge igjen digitale spor og uten å være radiomerket. Hvis en vet at ens bevegelser, hvor en befinner seg når, og hvem som befinner seg i nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være seg myndighetene eller private organisasjoner, så kan en ikke lenger bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for å ha glede av retten til å bevege seg fritt i landet at en motstår fristelsen til å legge igjen digitale spor når en betaler for seg. Rettigheter som ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste måten i dag å unngå å legge igjen digitale spor når en betaler for seg, er å betale med kontanter, samt takke nei til å legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp ber om — jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» når datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg å konsekvent bruke kontant betaling når man beveger seg rundt, for å bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe også for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for å unngå sporing å betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.

Det er flere andre argumenter i tillegg til menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om hvilket kontantløst diktatur som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

I VHS-kassettenes tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt. Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri programvare-alternativer, som jeg har skrevet om før. Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i Norge.

Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at youtube-dl ikke kunne bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra Linux-distribusjoner som Debian og Ubuntu, slik at en slipper å finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.

For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando brukes:

youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
  --convert-subtitles srt --embed-subs \
  https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub', men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.

Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater, for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke hjelpe at NRKs jurister mener at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming, når det rent teknisk er samme sak.

Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se prosjektoversikten for en komplett liste.

VG, Dagbladet og NRK melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge. Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.

Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs § 205 (Krenkelse av retten til privat kommunikasjon), som sier at «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ... c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske straffeloven.

Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig integritet i dagens norske samfunn.

I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge. Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år. Stortingets flertallsinnstilling er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om undersøkelsen.

Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:

«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra hele befolkningen.»

Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om folkehelseinstituttets lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale og DNA-informasjon i strid med loven viser at en ikke kan være trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot misbruk av slik privat og personlig informasjon.

Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra folkehelseinstituttets websider, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er greit å fjerne krav om samtykke.

I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for dette i dag.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Oppdatering 2023-09-21: FHI har flyttet skjemaet for å reservere seg mot forskning uten samtykke.

Jeg lar meg fascinere av en artikkel i Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang, spesielt følgende utsnitt:

«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i mobiltelefoner.

Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden mot Beijing-regimet øker.»

Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden her i Norge.

Dataregistrering	Kina	Norge
Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen	Ja	Delvis, planlagt for alle nyfødte.
Ansiktsgjenkjenning	Ja	Ja
Stemmegjenkjenning	Ja	Nei
Posisjons-sporing av mobiltelefoner	Ja	Ja
Posisjons-sporing av biler	Ja	Ja

I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre evig lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes (med mulighet for å be om sletting).

I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som en NRK-artikkel fra 2015 forteller er aktiv på Gardermoen, samt brukes til å analysere bilder innsamlet av myndighetene. Brukes det også flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.

Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.

Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for noen egen app for dette.

Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner, køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera). Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for GPS-sporing (eCall).

Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en overvåkningsstat, eller?

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte mine undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).

I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere dette.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.

De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder en liste fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig kunne deles på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen..

For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette dokumentet.

Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis det er noe historien om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.

Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.

---

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage en boks til en HDMI-touch-skjerm som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk tips for oss som bor i Oslo. Zachariassen Jernvare AS i Hegermannsgate 23A på Torshov har et fantastisk utvalg, og åpent mellom 09:00 og 17:00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om «Konklusjonen om datalagring som EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se». Det er en interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning av befolkningen, som er klar på at det er i strid med EU-lovgivingen.

Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet får ikke min stemme denne gangen heller. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.

Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning (eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere av de andre partiene heller ikke har det. Mange av de som stemte for Datalagringsdirektivet i Stortinget (64 fra Arbeiderpartiet, 25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere vekk mer av innbyggernes privatsfære.

Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære, og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende. Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår privatsfære. Det er mange muligheter. Selv har jeg litt sans for Ring, som er basert på p2p-teknologi uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra Debian og Ubuntu, og det finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få brukere med Ring, slik at jeg også bruker Signal som nettleserutvidelse.

Jeg kom over teksten «Killing car privacy by federal mandate» av Leonid Reyzin på Freedom to Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message (BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære. Anbefaler alle å lese det som står der.

Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten «Informasjonssikkerhet i AutoPASS-brikker» av Trond Foss:

«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet.»

Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på. Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig gevist og samfunnsnytte.

Aftenposten melder i dag om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring på om den fri oversetterløsningen Apertium ville gjort en bedre jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.

Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:

Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som for eksempel flykningekrisen.

Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver på temaet:

1. Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
2. «Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015

Dette oversetter Apertium slik:

Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som til dømes *flykningekrisen.

Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på temaet:

1. *Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC
2. «*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015

Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at "andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til "rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.

I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke formater det er greit å arkivere i Noark 5-løsninger i Norge.

Jeg fant høringsdokumentene hos Norsk Arkivråd etter å ha blitt tipset på epostlisten til fri programvareprosjektet Nikita Noark5-Core, som lager et Noark 5 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med egen høringsuttalelse, og lurer på om andre er interessert i å støtte forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.

Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:

Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift).

Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF RFC 5322, https://tools.ietf.org/html/rfc5322. bør inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16 endres til å ta med Internett-e-post.

Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan følge fremdriften på web.

Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev sendt inn av foreningen NUUG.

Jeg oppdaget i dag at nettstedet som publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater, OEP, har begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl og curl. For å teste selv, kjør følgende:

% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 404 Not Found
% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 200 OK
%

Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen 2017-03-02.

Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene hindrer innsyn i rapporten «Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar 2017. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte User-Agent til noe nytt.

Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men postjournalen til DIFI viser kun to dokumenter det siste året mellom DIFI og Basefarm. Mimes brønn neste, tenker jeg.

I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul arrangerte Nasjonalbiblioteket et seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister». Eneste måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis, da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via Mimes brønn i avtaler og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette. Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før for to dager siden.

Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.

Jeg leste med interesse en nyhetssak hos digi.no og NRK om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare, er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»

Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som nok et argument for å bruke Tor så mye som mulig for å gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med uvedkommede.

Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble tipset (takk #nuug) om NAVs personvernerklæring, som under punktet «Personvern og statistikk» lyder:

«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises, lagres følgende opplysninger:

• hvilken side du ser på
• dato og tid
• hvilken nettleser du bruker
• din ip-adresse

Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre tjenester.»

Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine egen personvernerklæring, hvilket Datatilsynet fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på personopplysningsloven.

I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere (script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com, www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av personopplysninger kan være i tråd med kravene i personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.

Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller kanskje Datatilsynet bør gjøre det?

Når jeg bruker Ghostery, uBlock, uMatrix, ScriptSafe og andre nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:

«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google Analytics)

Et eksempel er Nettavisen digi.no. Deres personvernpolicy sier følgende:

«Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»

Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme eier. I tillegg ber nettsidene ikke Google Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte Google Analytics.

Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det gjelder flere).»

Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen hos Datatilsynet fortelle det følgende:

«Hei, og takk for din e-post.

Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere i saken din, men gi deg råd og veiledning.

Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten i personopplysingsloven §§ 18 og 19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se personopplysingsloven § 11, jf. 8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>»

Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine personvernpolicysider:

«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt bakgrunnsinformasjon. Dagbladets personvernpolicy forteller følgende:

«3. Automatisk innhentet informasjon

For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre tjenesten best mulig.»

Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, f.eks. forsiden, så er nettsidene satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge Datatilsynet er «en IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som henviser til § 8.

Mitt spørsmål er dermed som følger:

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke er synlig for andre?»

Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er interessert i å se på saken.

Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye bedre:

«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. Digi.nos personvernpolicy forteller følgende:

«All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»

Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. forsiden, så er nettsidene satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er «en IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til tredjeparter.

Mitt spørsmål er dermed som følger:

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter får kun anonymiserte data»?»

Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:

«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse potensielt kan leses ut av tredjepart.

Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som følger:

---

3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant informasjon og bedre tjenester.

Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med norsk regelverk.

---

Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics (aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»

Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.

Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:

«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. Gjelder endringen også andre nettsteder?

Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd med personopplysningsforskriften § 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?

Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»

Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:

«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.

Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det som er normalt for norske kommersielle nettsteder.

Angående spørsmålet ditt:
Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, vi skrur bare av tredjeparts tracking.»

Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og jeg skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost i går kveld:

«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i tråd med personvernpolicy?»

Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når det kommer.

Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg tok opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes personopplysninger med tredjeparter?

Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy (tilgjengelig via github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og identifisering ved hjelp av nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale lovgivning.

Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:

Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om vi er pliktig å varsle Datatilsynet.

Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i teksten.

Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker å være ryddige på.

Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes personopplysninger til eksterne aktører.

Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu (Norsk, Fransk, Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte en henvendelse via tjenesten til spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal sikkerhet).

Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med Sonic Pi, OpenALPR og Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.

I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele døgnet, hele uka.

Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.

En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken har fått prøvd saken.

Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med 20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ for autorativ database over verk tar form.

Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg bidro med glede, og resultatet er publisert i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.

I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble større.

For fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte Windows 2000 Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til systemet. Støtten fra Microsoft tok slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.

For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av krasjmeldingen på skjermen.

Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?

Jeg ser jo fra en innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for sikkerheten i Ruters datasystemer.

Det er nå tre og et halvt år siden Ruter fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok kontroll.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på digi.no og NRK Beta.

I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke vet er at selv om de kommersielle alternativene Google Translate og Bing Translator ikke kan bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall Apertium.org og fyll inn teksten din i webskjemaet der.

Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende teknologien kan du enten installere pakken apertium-nno-nob på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra api.apertium.org. Se API-dokumentasjonen for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til nynorsk.

---

I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa Google *Translate og Bing *Translator ikkje kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så fall *Apertium.org og fyll inn teksta di i *webskjemaet der.

Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende teknologien kan du anten installera pakken *apertium-*nno-*nob på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå *api.*apertium.org. Sjå *API-dokumentasjonen for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til nynorsk.

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas Aanerud om at magasinet Pegasus skulle ta i bruk Creative Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese boken Fri kultur (github) og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den norske oversettelsen av Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til The Gathering, og jeg er veldig glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg villig til å la seg intervjue til bloggen min.

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første gang?

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en kan vel si at boken er veldig relevant!

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i ferd med å ende opp i.

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på med?

The Gathering sin moderforening er KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om å publisere alt under de forskjellige Creative Commons retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få sine rettigheter dekket.

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik policy?

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av Creative Commons.

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri kultur?

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- og materielle interesser.

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi betaler for innholdet deres.

Kommer du til å anbefale boken til noen du kjenner?

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og tanker om fri kultur.

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at du mener boken er relevant for den norske debatten?

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens åndsverksvern.

Jeg ble så imponert over dagens gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:

Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet klager inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til skyen, men derimot bruker en fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe alternativ så langt.

Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.

Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?

Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å dele sine personopplysninger med leverandøren.

NRK lanserte for noen uker siden en ny varslerportal som bruker SecureDrop til å ta imot tips der det er vesentlig at ingen utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre metodene.

Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet traceroute, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang til gang og kan endre seg over tid).

Vi vet fra introduksjonen av FRA-loven at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs jurisdiksjon og samarbeider med USAs etterretning på flere områder. De som tipser NRK om nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange andre enn NRK at det er gjort.

Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som brukes.

Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).

Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig Sentralbanklovens paragraf 14 og nekter folk å betale med kontanter. I stedet krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å oppgi falskt navn.

Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor lenge det i så fall vil vare.

I tillegg vet en jo at NRK har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på intern og ekstern Internett-trafikk hos NRK ved oppsett av såkalte VDI-noder, på tross av protester fra NRKs journalistlag. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når det kan endres automatisk i morgen.

Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller verden. Til det virker det å være for mange åpninger for utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle slik flombelysning på sitt privatliv.

En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen bruker forsiden av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker. Det må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid gjennomgang av flere slike argumenter hos Richard Stallmans side om Facebook.

Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.

Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører deler sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har kommet med forslag om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no), støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no) samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google, Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing AS.

Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene, til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å påvirke Stortingets representanter.

Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke den kjekke nett-tjenesten ipinfo.io for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.

På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir motivert til å ta grep for å bruke Tor og krypterte kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet FreedomBox og Signal til slikt. Ingen av dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i 1989. Den gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater. Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger, og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk igang med oversettingen.

Resultatet, «Relativt feil», ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden. Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med dine venner.

For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.

I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige gang. Resultatet kan lastes ned fra no.speling.org-prosjeksiden, både som kildekodepakke og som "pack"-fil som kanskje fortsatt kan brukes av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i påvente av en ny utgave.

Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i kildekodepakken):

Release 2.2 (2016-04-15)

• Rewrite how scripts/speling2words handle tripple consonants, to avoid importing duplicate words from no.speling.org, and getting rid of the existing duplicates in norsk.words.
• Remove duplicate entries with tripple consonants from norsk.words.
• Update frequency for entries in norsk.words based on (ran 'make freq-update').
• Correct nn ispell build, avoid crash in munchlist causing lots of words to fall out of the database.
• Use grep -a to convince grep it is working on text files, to work with newer grep versions.
• Remove some words disputed in the no.speling.org review process:
  • apparent (nb)
  • likke (nb)
  • ugjest, ugjesten, ugjestens (nb)

For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for 2013 og 2014 basert på Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Tallene finnes i tre bloggposter, en over hvem som er mest hemmelighetsfulle, en annen med hvor mye som mangler og en om hvor stor andel dokumenter som journalføres mer enn 180 dager etter dokumentdato. Jeg synes det er interessant å se hvordan det utvikler seg over tid, så her er tallene for 2015 og 2014. 2014-tallene bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle tallene i samme bloggpost.

Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville blitt holdt tilbake på forespørsel.

2015			2014			Instans
Prosent	Antall u.off.	Totalt	Prosent	Antall u.off.	Totalt
0.0	0	2	0.0	0	0	Valgdirektoratet
0.0	0	30	0.0	0	0	Innstillingsrådet for dommere
0.3	11	3303	0.2	8	3589	Medietilsynet
0.6	56	8013	0.9	60	6146	Utlendingsnemnda
0.9	2	206	0.0	0	0	Norsk Romsenter
1.0	182	17238	3.7	764	20353	Norsk Filminstitutt
1.6	483	29920	2.7	720	26364	Direktoratet for byggkvalitet
1.7	30	1674	2.5	42	1649	Fredskorpset
2.4	2815	116570	2.5	2098	82445	Landbruksdirektoratet Oslo
2.5	621	24150	2.5	689	26855	Direktoratet for utviklingssamarbeid
2.6	62	2340	13.3	288	2164	Kunst i offentlige rom
3.2	272	8391	4.9	388	7838	Statens strålevern
3.7	372	9970	4.4	480	10808	Petroleumstilsynet
4.4	456	10318	3.7	408	10782	Forbrukerombudet
5.0	14	278	11.0	22	200	Kompetansesenter for distriktsutvikling
6.2	467	7486	4.8	385	7973	Sysselmannen på Svalbard
6.3	294	4651	7.4	304	4078	Språkrådet
6.5	1241	18817	6.5	1352	20776	Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6.8	5381	79048	7.9	5981	75393	Fiskeridirektoratet
7.2	4201	57778	2.8	1542	53911	Norges vassdrags- og energidirektorat
7.4	2028	27385	10.8	2342	21539	Kulturdepartementet
7.7	13994	179777	7.9	13743	171924	Arbeidstilsynet
8.6	3256	37553	8.5	3203	37675	Nærings- og fiskeridepartementet
9.8	7256	73440	8.8	6541	74189	Statens vegvesen Region midt
10.7	3802	35467	7.5	2780	36664	Forsvarsbygg
11.0	1157	10448	9.6	1148	11935	Landbruks- og matdepartementet
11.1	14089	126652	11.7	12439	105491	Statens vegvesen Region vest
11.1	1756	15726	6.9	1242	17980	Brønnøysundregistrene
11.2	3417	30277	9.3	2653	28291	Lotteri- og stiftelsestilsynet
12.2	2012	16490	13.0	2183	16736	Fylkesmannen i Hedmark
12.6	9751	77145	15.3	11188	72933	Sjøfartsdirektoratet
12.8	11031	85996	10.5	7895	74653	Arkivverket
12.8	21126	164906	12.6	19230	151541	Statens vegvesen Region øst
12.9	941	7247	22.8	1687	7393	Domstoladministrasjonen
13.0	14170	108284	14.0	15650	111147	Statens vegvesen Region sør
13.4	1394	10364	17.5	1484	8440	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
13.6	5297	38707	11.5	4366	37961	Statens vegvesen Vegdirektoratet
14.4	3001	20820	13.0	2943	22557	Samferdselsdepartementet
14.4	9453	65642	12.7	7841	61425	Statens vegvesen Region nord
14.6	6998	47670	11.2	5179	46025	Statsbygg
15.4	3984	25769	14.6	3663	25010	Kunnskapsdepartementet
15.6	6769	43139	8.5	3697	43364	Justervesenet
15.8	178	1126	16.1	184	1140	Landinfo
16.2	516	3183	24.2	919	3790	Landbruksdirektoratet Alta
16.2	1859	11424	12.0	1100	9120	Havforskningsinstituttet
16.3	142	869	0.0	0	0	Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
16.6	2081	12522	21.1	2722	12850	Statens jernbanetilsyn
17.2	10669	62023	20.9	11602	55388	Utdanningsdirektoratet
18.4	11189	60577	12.9	6743	51881	Miljødirektoratet
18.5	27193	146803	49.9	2549	5108	Norsk kulturråd
18.8	2499	13281	20.8	2888	13853	Olje- og energidepartementet
18.8	7804	41362	15.0	5824	38769	Luftfartstilsynet
19.1	479	2505	21.1	563	2660	Norges geologiske undersøkelse
19.2	13777	71409	20.4	13318	65121	Utenriksdepartementet
19.8	3605	18194	22.1	4177	18833	Klima- og miljødepartementet
20.6	1736	8412	23.1	2018	8701	Statens lånekasse for utdanning
20.6	2930	14220	18.7	2459	13138	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
21.0	3786	17975	18.4	3213	17452	Fylkesmannen i Telemark
21.4	4930	22971	22.5	4565	20202	Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22.0	8244	37385	17.5	6420	36587	Statens kartverk
23.0	2212	9593	23.0	1797	7799	Norsk Akkreditering
23.0	6622	28777	21.4	6142	28622	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
23.4	2672	11405	25.7	3039	11812	Oljedirektoratet
23.6	5430	22918	20.2	4847	23968	Fylkesmannen i Oppland
23.8	3657	15334	22.6	3277	14499	Fylkesmannen i Aust-Agder
23.8	8182	34325	23.7	7754	32598	Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24.0	5806	24103	27.4	5998	21864	Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
24.2	197	814	31.6	196	620	Statens institutt for rusmiddelforskning
24.4	3266	13338	21.6	2600	11993	Senter for internasjonalisering av utdanning
24.6	4728	19208	24.4	4584	18715	Fylkesmannen i Vest-Agder
24.8	3711	14933	6.4	795	12300	Direktoratet for forvaltning og IKT
24.9	5002	20033	21.6	3997	18424	Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
25.1	1246	4954	27.2	1305	4781	Konkurransetilsynet
25.6	5674	22128	20.4	4936	24189	Helse- og omsorgsdepartementet
26.9	22947	85293	24.3	21337	87572	Helsedirektoratet
27.2	3648	13401	18.5	1898	10234	Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
27.6	23161	83795	29.7	22587	75973	Statens legemiddelverk
27.7	6373	22941	28.3	6449	22738	Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
27.9	784	2807	0.0	0	0	Jernbaneverket
29.6	1290	4352	47.0	1401	2976	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
29.8	6990	23388	30.2	7263	23997	Fylkesmannen i Buskerud
29.9	2932	9778	32.3	3439	10643	Statsministerens kontor
30.3	147	485	0.0	0	0	Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
31.5	9472	30047	28.9	9498	32839	Fylkesmannen i Rogaland
31.8	1627	5112	34.2	2082	6072	Datatilsynet
31.9	1128	3528	32.9	1302	3950	Statens pensjonskasse
31.9	13718	42918	32.2	12887	39921	Fylkesmannen i Hordaland
32.0	7510	23464	33.0	7544	22837	Fylkesmannen i Vestfold
32.5	1116	3427	32.4	1261	3883	Nasjonalbiblioteket
32.8	1662	5053	48.2	2689	5578	Direktoratet for økonomistyring
33.1	6811	20567	28.7	5041	17513	Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
33.7	6975	20666	29.1	6110	20994	Fylkesmannen i Finnmark
33.8	7254	21402	33.5	7138	21304	Finansdepartementet
34.1	387	1133	0.0	0	0	Tilsynsutvalget for dommere
34.5	10466	30261	42.7	7416	17342	Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
36.6	16005	43619	40.7	17996	44140	Finanstilsynet
36.7	7170	19525	36.6	7481	20434	Fylkesmannen i Østfold
40.2	16584	41211	32.7	12187	37237	Kystverket
40.9	4942	12080	46.3	5934	12802	Forsvarsdepartementet
41.4	13295	32050	41.3	11805	28568	Fylkesmannen i Troms
43.0	9595	22275	43.9	10288	23422	Arbeids- og sosialdepartementet
44.6	9809	21967	48.0	9627	20021	Politidirektoratet
45.2	25158	55611	43.8	22379	51043	Justis- og beredskapsdepartementet
49.5	18312	36976	49.6	13752	27719	Fylkesmannen i Nordland
49.8	27453	55028	50.0	24782	49473	Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50.3	32997	65513	39.5	24644	62276	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
54.4	11213	20606	49.4	7519	15204	Utlendingsdirektoratet
54.5	10338	18948	39.7	5986	15043	Statistisk sentralbyrå
54.8	5075	9256	56.0	4781	8528	Direktoratet for nødkommunikasjon
55.4	7765	13998	46.7	6278	13421	Nasjonalt folkehelseinstitutt
57.6	1690	2931	70.2	3401	4840	Statens innkrevingssentral
58.0	7019	12101	39.2	3671	9352	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
66.2	17293	26097	68.1	18027	26463	Skattedirektoratet
69.5	3949	5676	60.1	2576	4284	Kriminalomsorgsdirektoratet
70.8	16713	23581	70.6	12556	17777	Statens helsetilsyn
71.1	1146	1610	76.5	1160	1516	Statens arbeidsmiljøinstitutt
79.2	9343	11791	74.7	8328	11144	Toll- og avgiftsdirektoratet
83.7	122317	145994	82.2	112645	137034	Husbanken
85.6	84427	98626	87.0	82682	94950	Norges forskningsråd
91.1	609	668	0.0	0	0	Direktoratet for e-helse
91.4	10838	11854	87.1	10278	11798	Garantiinstituttet for eksportkreditt
98.9	17373	17563	0.0	0	0	Forbrukerrådet

Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I 2015 var 99,8% av 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i 2014 var det 44,3% av 65121 og og i 2013 var det bare 12,1% av 67828. Lurer på hva som har skjedd. (Oppdatering 13:40: Dette er en teknisk feil i databasen, da UD har begynt å legge inn '-' der det ikke er unntak, mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering 15:30: Ny tabell på plass, mer forklaring nederst i teksten.)

Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller mistenkelig med det.

Saksnummer						Dokumentnummer			Instans
2015			2014			2015
%	Upubl. saksnr.	Totalt	%	Upubl. saksnr	Totalt	%	Upubl. dok.nr.	Totalt
0.0	0	1	0.0	0	0	0.0	0	2	Valgdirektoratet
0.0	0	85	5.2	6	116	0.0	0	450	Statens institutt for rusmiddelforskning
0.5	100	21258	42.4	9849	23215	0.6	475	85333	Norsk kulturråd
0.6	80	13924	1.0	154	15663	0.2	75	41603	Justervesenet
1.2	20	1622	0.4	7	1568	0.6	90	15028	Statistisk sentralbyrå
1.4	67	4623	1.5	74	5066	1.5	237	15762	Arbeids- og sosialdepartementet
1.4	166	11932	0.9	84	9863	1.7	510	29452	Direktoratet for byggkvalitet
1.4	451	32677	1.0	276	28515	0.4	298	78470	Arkivverket
1.9	11	589	3.0	27	891	0.6	14	2211	Statens innkrevingssentral
1.9	41	2162	2.2	44	1973	1.1	84	7583	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
2.5	68	2728	4.0	99	2488	2.1	197	9393	Forbrukerombudet
2.7	47	1758	0.6	8	1282	5.1	445	8359	Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
2.9	157	5351	3.0	129	4326	0.7	95	12763	Brønnøysundregistrene
3.2	293	9121	2.0	132	6571	6.4	1653	24287	Statens kartverk
3.5	40	1151	3.8	51	1326	6.0	275	4271	Sysselmannen på Svalbard
3.6	53	1458	2.0	30	1470	1.6	155	9331	Norsk Filminstitutt
3.7	313	8449	3.2	227	7092	1.3	413	31241	Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.8	645	17136	5.5	942	17213	2.9	1688	57442	Statens legemiddelverk
4.7	353	7482	12.4	1001	8069	2.6	662	25153	Norges vassdrags- og energidirektorat
4.9	940	19148	5.0	896	17781	1.6	1031	63978	Fiskeridirektoratet
5.1	61	1206	4.4	47	1060	3.0	134	4317	Statens strålevern
5.5	95	1721	6.9	126	1813	0.1	8	8231	Statsministerens kontor
5.5	720	12985	14.2	2803	19734	1.4	641	46830	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
5.7	252	4425	4.9	228	4638	1.8	298	16197	Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
5.9	207	3534	5.2	207	3997	2.3	230	9930	Klima- og miljødepartementet
5.9	731	12360	6.6	976	14712	2.9	1174	39309	Miljødirektoratet
6.2	472	7629	7.5	496	6649	2.2	1011	44077	Utdanningsdirektoratet
6.5	434	6680	3.2	202	6250	1.5	364	23587	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
6.6	19	287	6.9	28	408	6.5	122	1742	Landbruksdirektoratet Alta
6.8	400	5867	9.0	707	7835	3.0	761	24952	Kommunal- og moderniseringsdepartementet
7.5	496	6587	13.5	1324	9785	1.8	509	27790	Nærings- og fiskeridepartementet
7.6	938	12297	6.6	741	11218	5.6	3412	57624	Norges forskningsråd
8.2	122	1484	10.2	169	1664	6.8	680	9291	Direktoratet for utviklingssamarbeid
8.2	705	8648	9.3	843	9040	3.1	1269	40179	Justis- og beredskapsdepartementet
8.6	97	1133	5.8	78	1336	6.7	179	2511	Medietilsynet
8.6	425	4941	13.6	510	3758	11.4	2721	21076	Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.7	491	5662	6.8	309	4514	7.1	1712	22269	Luftfartstilsynet
9.0	193	2134	7.6	125	1650	9.4	1442	13937	Statens helsetilsyn
9.3	435	4690	7.6	395	5216	1.3	188	13881	Helse- og omsorgsdepartementet
9.6	142	1477	5.5	81	1486	2.0	155	7737	Petroleumstilsynet
9.6	169	1760	6.9	151	2181	1.2	67	5418	Landbruks- og matdepartementet
9.7	473	4890	11.0	594	5398	2.1	432	19704	Kulturdepartementet
10.0	2	20	17.4	4	23	11.2	14	111	Kompetansesenter for distriktsutvikling
10.1	49	485	6.1	30	492	13.2	486	3187	Konkurransetilsynet
10.2	133	1300	11.5	201	1745	5.3	168	3012	Språkrådet
10.4	1471	14109	9.8	1165	11893	3.4	1976	55929	Helsedirektoratet
10.5	267	2535	7.3	203	2787	4.1	344	8104	Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
10.6	100	941	9.8	95	973	5.7	358	5875	Utlendingsnemnda
10.7	58	541	9.4	51	542	1.6	22	1370	Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.0	144	1314	6.9	102	1478	9.5	466	4435	Statens jernbanetilsyn
11.4	487	4281	7.0	189	2700	1.1	253	22570	Samferdselsdepartementet
12.5	622	4957	10.1	497	4902	7.9	1407	16479	Politidirektoratet
12.7	73	573	21.1	107	507	14.8	327	1877	Nasjonalbiblioteket
12.7	738	5829	8.7	519	5949	2.6	414	15481	Finansdepartementet
13.0	176	1352	6.7	81	1204	1.6	120	7347	Oljedirektoratet
13.9	856	6145	10.6	679	6383	5.7	1112	18326	Kunnskapsdepartementet
14.1	715	5073	10.3	609	5933	39.5	15199	23238	Kystverket
14.3	240	1676	2.2	33	1478	1.9	68	3459	Datatilsynet
14.3	319	2223	13.0	301	2309	1.1	65	5903	Olje- og energidepartementet
14.5	24	166	0.0	0	0	17.4	59	281	Norsk Romsenter
14.5	1945	13404	8.7	1096	12632	5.0	1962	37143	Finanstilsynet
15.1	87	578	21.6	94	435	2.8	66	2292	Norges geologiske undersøkelse
15.2	156	1028	12.5	137	1097	2.7	312	11389	Direktoratet for forvaltning og IKT
15.9	501	3157	12.7	379	2996	6.5	550	7966	Nasjonalt folkehelseinstitutt
16.1	58	360	13.8	48	348	8.2	653	7294	Senter for internasjonalisering av utdanning
17.1	692	4040	9.2	285	3085	6.1	484	7439	Forsvarsdepartementet
17.8	161	904	24.9	255	1023	9.7	616	5752	Direktoratet for nødkommunikasjon
17.8	1278	7162	18.7	1359	7269	2.0	458	21904	Fylkesmannen i Troms
17.9	68	379	7.6	27	355	1.9	79	3981	Norsk Akkreditering
19.3	878	4557	19.6	930	4737	2.9	378	12737	Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
19.6	1645	8394	21.0	1821	8659	6.4	1621	23898	Fylkesmannen i Nordland
21.0	72	343	0.0	0	0	1.0	10	950	Direktoratet for e-helse
21.0	1102	5237	39.6	2409	6079	30.4	8669	19865	Forsvarsbygg
23.0	384	1671	27.4	544	1986	3.6	251	6633	Statens lånekasse for utdanning
23.1	216	937	23.5	195	829	2.6	110	4116	Direktoratet for økonomistyring
23.7	274	1154	26.0	379	1456	2.5	206	7995	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
24.1	32	133	19.8	24	121	4.4	53	1149	Kunst i offentlige rom
26.0	14552	56067	63.6	67940	106802	7.6	12846	155665	Arbeidstilsynet
28.1	460	1635	27.2	401	1475	8.3	481	5348	Domstoladministrasjonen
31.2	815	2608	34.9	1267	3627	4.1	598	14039	Statsbygg
32.1	88	274	21.6	50	232	5.3	55	974	Fredskorpset
32.9	267	812	33.0	232	702	8.1	239	2717	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
33.0	1665	5046	29.0	1520	5249	5.9	968	15372	Fylkesmannen i Finnmark
33.3	506	1521	27.4	421	1538	5.7	406	6687	Havforskningsinstituttet
34.0	24084	70775	53.8	39567	73495	0.5	515	109638	Landbruksdirektoratet Oslo
37.9	6306	16638	38.4	6123	15947	1.3	443	34527	Fylkesmannen i Hordaland
38.0	3267	8600	39.8	3060	7698	4.3	738	16551	Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
40.1	3359	8370	35.9	3135	8744	9.5	1603	15300	Fylkesmannen i Oppland
41.8	3052	7298	43.0	3285	7645	0.8	142	16847	Fylkesmannen i Vestfold
42.0	2260	5377	39.4	2115	5365	2.3	296	12662	Fylkesmannen i Telemark
42.0	2677	6373	42.2	2826	6700	3.5	425	11560	Fylkesmannen i Vest-Agder
42.2	2302	5460	42.7	2283	5350	2.1	217	10030	Fylkesmannen i Aust-Agder
42.3	3249	7688	42.5	3359	7911	3.6	602	15959	Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.1	4750	11013	29.0	1435	4944	4.7	925	18789	Utlendingsdirektoratet
45.3	511	1129	34.1	415	1217	14.9	784	4468	Garantiinstituttet for eksportkreditt
48.4	4663	9627	50.5	5064	10024	4.9	869	16950	Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
49.1	4160	8480	48.7	4261	8747	1.0	170	16593	Fylkesmannen i Buskerud
49.9	8296	16617	26.0	3844	14785	1.7	696	41263	Utenriksdepartementet
51.4	7375	14353	43.0	5492	12773	6.0	1457	22780	Fylkesmannen i Rogaland
51.5	4432	8610	51.4	4472	8703	3.8	494	12494	Fylkesmannen i Hedmark
54.3	4718	8689	52.5	4648	8852	3.9	567	13903	Fylkesmannen i Østfold
60.2	6147	10216	99.8	8133	8153	4.0	1010	24464	Forbrukerrådet
60.9	45659	75035	3.5	926	26466	5.7	5706	94908	Husbanken
62.3	15943	25595	59.4	14766	24867	6.6	2978	42345	Fylkesmannen i Oslo og Akershus
76.5	6354	8309	87.2	13391	15363	12.3	1011	7202	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
78.8	204887	259963	69.6	109962	157962	2.9	3765	128230	Statens vegvesen Region øst
82.5	78652	95340	78.5	54063	68912	2.4	1358	55810	Sjøfartsdirektoratet
83.1	8088	9733	94.6	7535	7968	11.3	953	7468	Jernbaneverket
85.1	221265	259972	80.9	127825	157956	2.2	2345	102032	Statens vegvesen Region vest
86.6	225041	259956	78.4	123819	157956	3.2	2699	81896	Statens vegvesen Region sør
89.9	1466	1630	96.3	1381	1434	19.6	267	1093	Tilsynsutvalget for dommere
89.9	2498	2780	95.4	4656	4883	1.8	18	996	Landinfo
91.2	237188	259944	87.1	137656	157962	2.6	1480	55993	Statens vegvesen Region midt
91.7	5198	5671	99.1	5201	5247	3.3	25	744	Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
93.4	242735	259930	90.7	143324	157956	3.8	1949	48772	Statens vegvesen Region nord
96.0	6190	6446	99.4	6117	6157	1.9	7	354	Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
97.2	23095	23766	96.9	23911	24666	42.0	1746	2409	Kriminalomsorgsdirektoratet
97.3	38602	39679	98.2	60831	61922	3.1	83	2626	Statens pensjonskasse
97.4	253080	259768	96.0	151565	157870	9.0	2294	23257	Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.8	84989	86865	97.2	101452	104332	12.2	983	7089	Toll- og avgiftsdirektoratet
98.0	1542	1573	99.1	889	897	5.7	4	66	Innstillingsrådet for dommere
99.4	3934	3957	99.6	944	948	52.9	37	33	Barne- og likestillingsdepartementet
99.6	1199296	1204394	99.4	990362	995873	3.5	624	17298	Skattedirektoratet

Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående, inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn 180 dager etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble mottatt.

2015									Instans
Utgående			Innkommende			Annet
%	# > 180d liggetid	Totalt	%	# > 180d liggetid	Totalt	%	# > 180d liggetid	Totalt
0.0	0	1	0.0	0	1	0.0	0	0	Valgdirektoratet
0.0	0	17	0.0	0	13	0.0	0	0	Innstillingsrådet for dommere
0.0	0	20	0.7	2	258	0.0	0	0	Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0	0	50	0.0	0	156	0.0	0	0	Norsk Romsenter
0.0	0	14410	0.0	0	20625	0.0	0	1941	Fylkesmannen i Nordland
0.0	0	19475	0.0	0	33158	0.0	0	2395	Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0	2	6513	0.0	2	8366	0.0	1	2684	Forbrukerrådet
0.0	2	14848	0.0	12	13720	0.1	2	1709	Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0	3	3242	0.1	10	6728	0.0	0	0	Petroleumstilsynet
0.0	35	39417	1.8	55	3023	4.1	29	699	Justervesenet
0.1	1	563	0.1	1	568	0.0	0	2	Tilsynsutvalget for dommere
0.1	2	1412	0.1	2	1889	0.0	0	2	Medietilsynet
0.1	3	1922	0.2	7	3032	0.0	0	0	Konkurransetilsynet
0.1	3	2861	0.2	11	4625	0.0	0	0	Sysselmannen på Svalbard
0.1	4	2019	0.3	10	3086	28.5	2	7	Datatilsynet
0.1	10	6724	0.0	5	11621	0.0	0	1180	Fylkesmannen i Østfold
0.1	15	7701	0.2	19	7959	3.0	2	66	Brønnøysundregistrene
0.1	23	13317	0.1	33	16601	0.0	0	2	Direktoratet for byggkvalitet
0.1	207	106179	0.3	285	73027	1.0	6	571	Arbeidstilsynet
0.2	4	1958	1.9	46	2394	0.0	0	0	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
0.2	6	2924	0.1	10	6854	0.0	0	0	Statsministerens kontor
0.2	42	14193	0.1	46	26329	7.4	179	2396	Fylkesmannen i Hordaland
0.3	11	3042	0.1	8	6898	0.2	1	378	Forbrukerombudet
0.3	12	3792	0.0	5	6364	12.0	25	208	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.3	13	3468	0.9	62	6883	1.4	25	1729	Forsvarsdepartementet
0.3	15	4463	0.5	40	7903	1.2	2	156	Statens jernbanetilsyn
0.3	19	5470	0.7	104	13525	6.5	68	1038	Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.3	130	36848	0.3	148	46603	7.1	183	2545	Arkivverket
0.3	130	38432	1.6	691	42125	1.5	442	27727	Statens vegvesen Region sør
0.4	26	6320	0.1	21	12884	0.0	0	4	Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4	29	6530	2.4	362	14872	0.0	0	0	Finansdepartementet
0.4	35	7248	0.4	58	12097	2.2	30	1321	Fylkesmannen i Finnmark
0.4	64	14367	0.4	128	26712	7.0	20	283	Luftfartstilsynet
0.5	6	1090	1.7	25	1415	0.0	0	0	Norges geologiske undersøkelse
0.5	30	5810	1.0	71	6812	1.7	14	779	Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.5	38	7595	0.6	93	15083	17.4	51	293	Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.5	321	63780	0.2	135	51738	2.0	22	1052	Landbruksdirektoratet Oslo
0.6	21	3049	0.8	71	8356	0.0	0	0	Oljedirektoratet
0.6	58	8800	0.6	123	20412	1.9	163	8341	Nærings- og fiskeridepartementet
0.7	56	7339	1.1	90	8125	25.8	458	1774	Norsk Filminstitutt
0.7	191	26033	0.7	307	42834	2.1	215	10181	Fiskeridirektoratet
0.7	357	44844	0.5	301	52202	1.9	590	29606	Statens vegvesen Region vest
0.8	2	239	0.0	0	246	0.0	0	0	Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
0.8	119	14631	0.3	39	12465	12.9	217	1681	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
0.9	36	3886	2.0	94	4505	0.0	0	0	Statens strålevern
0.9	41	4128	1.5	141	9101	7.6	4	52	Olje- og energidepartementet
0.9	76	7829	0.6	95	14804	4.2	35	831	Fylkesmannen i Vestfold
0.9	385	41153	0.5	330	62989	0.9	404	42661	Norsk kulturråd
1.0	37	3538	0.2	19	6906	0.0	0	4	Landbruks- og matdepartementet
1.1	753	64926	0.6	433	67975	2.3	747	32005	Statens vegvesen Region øst
1.2	33	2558	2.0	97	4643	0.0	0	46	Domstoladministrasjonen
1.2	49	3849	0.4	20	4078	6.3	31	485	Statens lånekasse for utdanning
1.2	91	7120	0.6	83	13700	0.0	0	0	Samferdselsdepartementet
1.2	179	14775	0.5	167	28844	0.0	0	0	Finanstilsynet
1.3	86	6175	0.3	39	11738	1.8	82	4362	Arbeids- og sosialdepartementet
1.3	101	7741	0.8	115	14226	0.0	0	0	Politidirektoratet
1.3	229	16626	0.8	264	31782	3.9	283	7203	Justis- og beredskapsdepartementet
1.4	13	873	1.5	23	1467	0.0	0	0	Kunst i offentlige rom
1.4	28	2000	1.0	26	2446	7.8	16	205	Språkrådet
1.4	146	10001	0.6	132	19008	2.9	31	1038	Fylkesmannen i Rogaland
1.4	176	12255	0.3	64	18762	9.1	95	1033	Fylkesmannen i Troms
1.5	137	8801	2.2	190	8578	10.7	169	1569	Statistisk sentralbyrå
1.5	298	19717	2.5	833	32313	11.0	637	5748	Norges vassdrags- og energidirektorat
1.5	376	24323	0.4	119	24404	3.5	606	16915	Statens vegvesen Region nord
1.5	424	26628	0.9	268	29189	3.5	623	17623	Statens vegvesen Region midt
1.7	79	4582	8.5	431	5070	6.6	142	2139	Toll- og avgiftsdirektoratet
1.7	469	26133	3.0	923	30195	20.5	1891	9185	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1.8	23	1272	2.9	64	2155	0.0	0	0	Nasjonalbiblioteket
1.9	150	7763	1.3	202	14603	4.8	50	1022	Fylkesmannen i Buskerud
2.0	25	1217	1.3	21	1556	3.1	13	410	Landbruksdirektoratet Alta
2.0	136	6656	1.7	97	5480	9.3	261	2797	Direktoratet for forvaltning og IKT
2.0	263	12584	0.8	113	13273	3.7	484	12850	Statens vegvesen Vegdirektoratet
2.1	184	8700	0.3	68	17957	1.5	117	7668	Kommunal- og moderniseringsdepartementet
2.3	65	2777	1.6	71	4405	6.9	58	831	Utlendingsnemnda
2.3	118	4986	0.2	30	10584	1.1	11	920	Fylkesmannen i Hedmark
2.4	26	1068	1.2	21	1640	1.7	4	223	Statens innkrevingssentral
2.5	101	3979	6.7	354	5219	8.6	251	2903	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.5	119	4698	3.0	134	4434	26.6	123	461	Norsk Akkreditering
2.6	45	1705	0.6	15	2438	0.4	7	1533	Kriminalomsorgsdirektoratet
2.6	140	5260	1.4	165	11499	14.7	212	1435	Klima- og miljødepartementet
2.6	172	6552	0.6	88	13413	4.0	168	4138	Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
2.7	63	2292	9.3	259	2761	0.0	0	0	Direktoratet for økonomistyring
2.9	22	741	1.4	13	869	0.0	0	0	Statens arbeidsmiljøinstitutt
2.9	1766	59502	3.7	2457	66026	3.5	729	20466	Husbanken
3.0	198	6525	0.3	36	10925	9.1	48	525	Fylkesmannen i Telemark
3.2	92	2824	1.6	126	7663	8.3	114	1367	Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.2	113	3508	1.2	98	7916	0.0	0	0	Havforskningsinstituttet
3.2	178	5477	0.5	48	9264	13.3	79	593	Fylkesmannen i Aust-Agder
3.2	211	6542	2.3	178	7678	0.0	0	0	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.2	499	15144	2.2	562	24560	2.4	767	31705	Utenriksdepartementet
3.3	266	7831	0.3	44	11717	12.5	128	1019	Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
3.3	275	8151	2.7	323	11629	16.6	1052	6317	Skattedirektoratet
3.4	887	25797	1.6	569	34780	0.0	0	0	Miljødirektoratet
3.4	1378	39669	1.6	847	49862	2.9	267	9095	Norges forskningsråd
3.6	277	7638	0.3	26	8473	11.8	888	7470	Statens helsetilsyn
3.6	291	8056	1.1	110	9677	13.7	394	2873	Utlendingsdirektoratet
3.7	305	8158	2.9	366	12300	12.8	475	3692	Direktoratet for utviklingssamarbeid
3.7	730	19384	1.1	242	20898	5.5	52	929	Kystverket
4.2	271	6327	1.3	174	12490	0.0	0	0	Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
4.3	19	432	0.0	0	386	7.8	4	51	Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
4.4	458	10325	3.4	623	18141	14.3	1003	7001	Forsvarsbygg
4.6	22	476	11.4	198	1722	15.4	94	609	Jernbaneverket
4.6	774	16824	8.4	1329	15723	15.6	756	4838	Statens kartverk
5.1	85	1635	1.4	27	1892	0.0	0	1	Statens pensjonskasse
5.1	339	6602	5.1	381	7396	0.0	0	0	Nasjonalt folkehelseinstitutt
5.2	377	7225	0.7	112	15036	9.8	67	680	Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.7	376	6526	0.3	59	15602	0.0	0	0	Helse- og omsorgsdepartementet
6.1	1645	26666	0.7	220	31017	15.3	665	4340	Utdanningsdirektoratet
6.2	470	7517	0.2	51	19868	0.0	0	0	Kulturdepartementet
6.7	48	706	7.6	74	968	0.0	0	0	Fredskorpset
6.8	19	279	4.6	20	429	4.7	5	106	Statens institutt for rusmiddelforskning
6.9	2173	31077	3.1	1342	43025	32.9	3691	11191	Helsedirektoratet
7.4	1053	14189	6.0	764	12638	32.5	1119	3434	Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.1	322	3961	7.3	271	3675	8.7	141	1620	Direktoratet for nødkommunikasjon
8.6	51	590	6.8	12	174	23.7	86	362	Landinfo
10.8	1034	9557	1.4	238	16191	9.5	2	21	Kunnskapsdepartementet
13.0	764	5873	5.5	417	7451	42.8	6	14	Senter for internasjonalisering av utdanning
14.6	4088	27956	0.3	171	43364	6.9	402	5825	Sjøfartsdirektoratet
20.2	4464	22016	6.6	3076	46377	2.3	366	15402	Statens legemiddelverk
24.3	5085	20862	9.5	1486	15545	38.7	4368	11263	Statsbygg
28.0	1859	6637	3.2	488	15219	21.6	230	1062	Fylkesmannen i Oppland
32.5	41	126	41.7	172	412	60.0	78	130	Direktoratet for e-helse

Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før det er gått et halvt år.

Oppdatering 2016-04-07: En nærmere undersøkelse av OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med '-' i unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (4), Helse- og omsorgsdepartementet (3525), Landbruks- og matdepartementet (1753), Nærings- og fiskeridepartementet (11780), Nærings- og handelsdepartementet (7), Nærings- og handelsdepartementet (frem til 31.12.13) (10417) og Utenriksdepartementet (78798) også. Antall påvirkede oppføringer står i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.

Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og gjorde det tilgjengelig via github.

Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør

nrkopptak/bin/nrk-opptak k https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-1/episode-1

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument 'k' ber scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre muligheter for valg av kvalitet og format.

Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som nevnt i 2014 støtter NRK og en rekke andre videokilder, på grunn av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket gjør håndtering enklere på disk.

Besøk lulu.com eller Amazon for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som PDF, ePub eller MOBI fra github.

Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har gitt ut hadde dukket opp i Amazon. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker. Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av boken skal sendes til Creative Commons-stiftelsen. Med det på plass kunne jeg be lulu.com om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten tredoblet, til $19.99 (ca. 160,-) pluss frakt, men synligheten øker betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere. Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.

Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken oppdaget jeg at den også var dukket opp på Google Books, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke dukket opp hos Nasjonalbiblioteket, men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er heller ikke dukket opp hos Barnes & Noble ennå, men jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.

Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca 2000,- til den norske bokbasen, en felles database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker, konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der. Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan bestille den via dem.

Boken er i følge Bibsys/Oria og bokdatabasen til Deichmanske tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.

Jeg blogget for noen dager siden hva jeg har klart å finne ut så langt om en redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet (sak 2012/914 - kopi av noen av dokumenter på Mimes brønn). Deretter gikk det slag i slag. Se den overnevnte bloggposten for detaljer.

Da det virket rart at Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen. Foreningen NUUG sa seg villig til å dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:

Klage til Sivilombudsmannen

Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.

Om NUUG og offentlighet

Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.

Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen, tilgjengelig og vennlig forvaltning.

Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.

NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.

Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på feltet.

Sakens bakgrunn

I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012 med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående forhandlinger.

Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.

UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd litra b'. Som bevis for det tilbys:

Link 1: https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p

SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav c'. Som bevis for det tilbys:

Link 2: https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914

Begge departementene vurderte merinnsyn.

Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015 avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der Norge deltar.'

UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.

Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.

Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag for ikke å journalføre dokumentet.

Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis, ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater som deltok og navn på delegatene.

Rettslige anførsler

Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller liknende.

Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:

'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.'

Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:

'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'

Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er 'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (s.126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv.:

'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket.

Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.'

UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker imidlertid:

'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)

At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik i veilederen:

'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)

Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis innsyn.

Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:

'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)

De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.

Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.

Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette ikke er tilfellet?

Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av 28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i §20.

Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i §20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.

Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert meroffentlighet slik §11 forutsetter.

Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:

FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»

Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.

Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet». Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet 23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.

Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn til videre behandling.

Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få dager.

Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken. Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det også sendes en ny klage hit om dette.

Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.

Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.

Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak 2015/3192), og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29. Venter spent på hva de kommer frem til der.

Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med Riksarkivet, så der sendte jeg inn et spørsmål om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes brønn, og har fått beskjed om at denne har fått saksnummer 2015/29039. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.

Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om til Sivilombudsmannen like etter:

Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.

Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se siste postering i linken:

<https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p>

Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den samme posteringen.

Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt behandling.

Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen, som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet. Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.

Jeg venter spent på fortsettelsen.

Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått saksnummer 2015/9816 hos Utenriksdepartementet.

Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.

Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet, høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det samme?

Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager, politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt grunn til bekymring?

Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell, forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag, takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.

Du kan beskytte deg

Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren. Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger, Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.

Hvem bidrar til overvåkningen?

Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet. Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics. Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn, NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune, Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet, Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og Sivilforsvaret. Og det er mange flere.

Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google utgjør.

Hvordan foregår det?

I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig for alle som snapper opp informasjonen underveis.

Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for, vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk sendt til Google Analytics.

Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer trafikk som passerte grensa til Sverige.

Og som Datatilsynet sa til Dagens Næringsliv i 2013 kunne de vanskelig nekte bruk av skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for masseovervåkning overstyrer slike avtaler.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og regjeringen forteller at «TISA vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder». Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen forhandles i hemmelighet, og kun takket være Wikileaks er utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er for eksempel at TISA kan blokkere myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange situasjoner, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også blokkere Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av personinformasjon ut av landet, hvilket Snowden-bekreftelsene har dokumentert er svært problematisk.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det allerede finnes en aktiv organisasjon, Folkeaksjonen mot TISA, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen. Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.

Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter. Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.

Er opphavsretten for streng, spør ny bok

I dag kommer boken «Fri kultur» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene. Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene. Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av opphavsretten.

Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av Creative Commons, professor Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i USA sitt presidentvalg i 2016. Lessig ble sist omtalt i norske medier da NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett» som også er tilgjengelig fra The Internet Archive.

Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra 32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger. Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.

Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at mer vern ikke nødvendigvis er bedre.

Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment Partnership ønsker å utvide opphavsrettens makt også i andre land, håper jeg at flere vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i Norge.»

Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn. Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet, omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som jeg gjorde. Boken kan lastes gratis ned fra github eller kjøpes på papir fra lulu.com,» avslutter Reinholdtsen.

Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)

Klikk her for å kjøpe boken.

I 2004, mens Creative Commons-bevegelsen vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence Lessig boken Free Culture for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving. Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.

Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og den norske utgaven på papir er nå klar for salg. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:

I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon, og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît hvis du vil bidra.

Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra min github-prosjektside. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet dbtoepub (Debian BTS-rapporter #795842 og #796871), men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg har tilgjengelig.

Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale NUUG Foundation til å sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.

Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med kronikk om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene hos NRK Ytring for to dager siden og dokumentar om bitcoin på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.

I dag konkluderte EU-domstolen at Bitcoin-kjøp fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig (sak C‑264/14). Fant nyheten først hos Reuters, etter tips fra innehaveren av Bitmynt. EU-domstolens avgjørelse er stikk i strid med annonseringen fra Skatteetaten i 2013, der de konkluderte med at bitcoin er et «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg. Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.

Jeg lot meg fascinere av en artikkel i Aftenposten der det fortelles at «over 600 telefoner som benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av programvaren Airwatch, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA) til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og andre ulovlige metoder.

Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner, inkludert posisjon og innhold, takket være FISAAA-loven og "National Security Letters" og det enkle faktum at selskapet AirWatch er kontrollert av et selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer landegrensene.

Jeg har bedt om mer informasjon fra Stortinget om bruken av AirWatch via Mimes brønn så får vi se hva de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om innsyn i konkrete dokumenter.

Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av Mobile Device Management på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp. I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av Enterprice Integration hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon, og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om hvordan ting konkret fungerer der.

I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys WhatDoTheyKnow. Tjenesten heter Mimes brønn, og ble annonsert av NUUG via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer. Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem, og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før ferietiden slo inn for fullt.

Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren, før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende inn via Mimes brønn.

Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til, anbefaler jeg deg å se TED-foredraget til Heather Brook om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende historie.

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land offentlig tilgjengelig. En slik database heter OpenCorporates, der informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

Men jeg er jo involvert i Frikanalen, som har TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på <URL:http://data.norge.no/> og <URL:http://hotell.difi.no/> uten å finne noe der, og fant heller ikke noe under <URL:http://www.medietilsynet.no/>.

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som er omtalt under <URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til organisasjonene. Tanken er å importere det i <URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha bruksbegresninger som gjør dette umulig.

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var informativt og imøtekommende.

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets nettsted, her: http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

Vedlagt følger:

• Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
• Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), PDF]
• Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), PDF]
• Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
  • Kabelsendt fjernsyn
  • Satellittsendt fjernsyn
  • Nett-tv
  • Kabelsendt radio
  • Satellittsendt radio
  • Nett-radio

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye oppdateringer i august.

Med hilsen

Hanne Nistad Sekkelsten
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
Medietilsynet | Norwegian Media Authority
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
T: [telefonnummer fjernet]
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se innholdet.

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

NRK
Strategidivisjonen
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
nrk.no / info (at) nrk.no

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.
>
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

• Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
• Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
• Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

________________________________________
Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
nrk.no

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Mvh
Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for min påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser på indirekte formuleringer.

I stortingsproposisjon 66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) står det

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

[...]

For norske forhold understreker departementet at innføring av nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i loven sier at det kan «innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i innstillingen fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt og fullt bak departementets forslag.

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli viderført til de nasjonale ID-kortene.

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å snu. Det tror jeg ikke vil skje.

En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til Fronter, en nettløsning Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som er endret.

For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet ikke tilbake.

For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

my $mech = WWW::Mechanize->new();
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
$mech->submit_form(fields => {
    username => $username,
    password => $password,
} );

Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med oversikt over rommene, https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

my %room;
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
for my $link ($mech->links()) {
    my $url = $link->url();
    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
        $room{$link->text()} = $1;
    }
}

Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter på https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet på Debian GNU/Linux og kan lastes ned fra github.

For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av programvare):

sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
      libconfig-inifiles-perl
git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
cd fronter-scraper-oslo
./update-git

Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som Fronter-løsningen endrer seg.

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert år, og denne bloggposten handler om det siste.

Like over nyttår hadde pressen noen artikler om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble heldigvis stoppet av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og kringkastes over det ganske land.

For noen uker siden spurte jeg folkene bak Store Norske Leksikon om de kunne gi meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra Georg Kjøll fikk jeg en fil med listen over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

Neste steg kan være å slå opp navnene i Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr 2015-02-06.

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt 98).

• Adrianus Michael de Jong (død 1943)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Alice Tegnér (død 1943)
  Store norske leksikon/Barnemusikk
• Anders Castus Svarstad (død 1943)
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Anders Hovden (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Anders Svarstad (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
  Norsk kunstnerleksikon
• André Léonard Antoine (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Antti Norrgrén (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Arne Randers Thorstenson (død 1943)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Aspazija (død 1943)
  Store norske leksikon/Latvias litteratur
• Beatrix Potter (død 1943)
  Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
• Bernhard Pankok (død 1943)
  Store norske leksikon/Treskurd
• Betty Nansen (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Camille Claudel (død 1943)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Carl Berner (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Cecilie Dahl (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Chaïm Soutine (død 1943)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Conrad Veidt (død 1943)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
• Edvard Bertram Røhmen (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Edvard Weie (død 1943)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Elinor Clayton Glyn (død 1943)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Eric Knight (død 1943)
  Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
• Erik Møinichen Lie (død 1943)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Erling Nielsen (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Etty Hillesum (død 1943)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Eugen Lovinescu (død 1943)
  Store norske leksikon/Rumensk litteratur
• Fats Waller (død 1943)
  Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
• Gertrud Kolmar (død 1943)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Giuseppe Terragni (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Gottfrid Kallstenius (død 1943)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Gustav Vigeland (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Gustave de Smet (død 1943)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Hallvard Ørsal (død 1943)
  Store norske leksikon/Folkemusikk
• Hans Ødegaard (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Hector de Saint-Denys-Garneau (død 1943)
  Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
• Henrik Pontoppidan (død 1943)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Jean-Émile Laboureur (død 1943)
  Store norske leksikon/Grafikk
• Joan Dugdale (død 1943)
  Store norske leksikon/Australias litteratur
• Johan Fredrik Paasche (død 1943)
  Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
• Johannes Johannesson Lofthus (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Jon Knudsen (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Jovan Dučić (død 1943)
  Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
• Julius Fučík (død 1943)
  Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
• Karl Johan Løkke (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Karl Ouren (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Kerstin Söderholm (død 1943)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Kostis Palamas (død 1943)
  Store norske leksikon/Hellas' litteratur
• Kočo Racin (død 1943)
  Store norske leksikon/Makedonias litteratur
• Kristian Matre (død 1943)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Larry Hart (død 1943)
  Store norske leksikon/Musikaler
• Leslie Howard (død 1943)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
• Ludvig Detlef Holstein (død 1943)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Marsden Hartley (død 1943)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Maurice Denis (død 1943)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Max Reinhardt (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Nils Elias Christoffer von Dardel (død 1943)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Nis Petersen (død 1943)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Nordahl Grieg (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Dikter
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Norvald Valand (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Odd Ottosøn Nyquist (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Olaf Lilloe (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ole Olsen (død 1943)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
• Olga Seeberg (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Oskar Schlemmer (død 1943)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Otto Ludvig Hjort (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Pieter Cornelis Boutens (død 1943)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Ragnhild Keyser (død 1943)
  Norsk biografisk leksikon/Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Ragnvald Einbu (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Richard Hillary (død 1943)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Rikard Lindström (død 1943)
  Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
• Robert Laurence Binyon (død 1943)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Roberto Bracco (død 1943)
  Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
• Saul Tsjernikovskij (død 1943)
  Store norske leksikon/Israels litteratur
• Sergej Rachmaninov (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Sigrid Arnoldson (død 1943)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
• Sigurd Fosnes (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Simone Weil (død 1943)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Sophie Taeuber-Arp (død 1943)
  Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
• Stephen Vincent Benét (død 1943)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Thorvald Hagbart Torgersen (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• Torolf Voss (død 1943)
  Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960
• Valery Carrick (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
• William Henry Singer Jr. (død 1943)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
  Norsk biografisk leksikon/Maler
• William Satchell (død 1943)
  Store norske leksikon/New Zealands litteratur
• William Wymark Jacobs (død 1943)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Zsolt Harsányi (død 1943)
  Store norske leksikon/Ungarns litteratur

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

• Anders Vassbotn (død 1944)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
• Antanas Smetona (død 1944)
  Store norske leksikon/Litauens historie
• Antoine de Saint-Exupéry (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Aristide Maillol (død 1944)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Arthur Thomas Quiller-Couch (død 1944)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• August Johannessen (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Aïno Ackté (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
• Billy Bitzer (død 1944)
  Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
• Carl Flesch (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
• Charles Dana Gibson (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
• Conrad Selmyhr (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Cyrus Edwin Dallin (død 1944)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Edvard Munch (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Edward Johnston (død 1944)
  Store norske leksikon/Kalligrafi
• Edwin Lutyens (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Einar Halleland (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Arkitektur
• Eric Hermelin (død 1944)
  Store norske leksikon/Sveriges litteratur
• Erich Salomon (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
• Eugénio de Castro (død 1944)
  Store norske leksikon/Portugals litteratur
• Filippo Tommaso Marinetti (død 1944)
  Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
• Fremming Heyerdahl (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• George Herriman (død 1944)
  Store norske leksikon/Tegneserier
• Giovanni Gentile (død 1944)
  Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
• Glenn Miller (død 1944)
  Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
• Guðmundur Friðjónsson (død 1944)
  Store norske leksikon/Islands litteratur
• Hagbarth Martin Schytte-Berg (død 1944)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
  Norsk kunstnerleksikon
• Harry Langdon (død 1944)
  Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
• Helga Reusch (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Henri Ghéon (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Henri Nathansen (død 1944)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Henry Bucher (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Henry Wood (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
• Immanuel Ibsen (død 1944)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Ingrid Dahl (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ion Minulescu (død 1944)
  Store norske leksikon/Rumensk litteratur
• Isak Kaarby (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Isak Kimoe (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Israel Joshua Singer (død 1944)
  Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
• Jacques Roumain (død 1944)
  Store norske leksikon/Haitis litteratur
• Jarl Hemmer (død 1944)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Jean Giraudoux (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Jimmie Noone (død 1944)
  Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
• Johan d.y. Meyer (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Johannes Tvedt (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• John Peale Bishop (død 1944)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Juliusz Kaden-Bandrowski (død 1944)
  Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
• Jurgis Baltrušaitis (død 1944)
  Store norske leksikon/Litauens litteratur
• Jón Sveinsson (død 1944)
  Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
• Kaj Munk (død 1944)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Katri Vala (død 1944)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Ker Xavier Roussel (død 1944)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Lars Georg Hansen (død 1944)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Lars Hansen (død 1944)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter
• Liviu Rebreanu (død 1944)
  Store norske leksikon/Rumensk litteratur
• Lucien Pissarro (død 1944)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Max Brand (død 1944)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Max Jacob (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Max Kommerell (død 1944)
  Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
• Miklós Radnóti (død 1944)
  Store norske leksikon/Ungarns litteratur
• Milena Jesenská (død 1944)
  Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
• Morten Nielsen (død 1944)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Odin Higraff (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ola Andreas Stang Geelmuyden (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Oleg Krohn (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Per Lindberg (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Philip Guedalla (død 1944)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Piet Mondrian (død 1944)
  Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
• Ragnhild Blytt Birch (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ragnvald M. Hansen (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• René Daumal (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Riccardo Zandonai (død 1944)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Romain Rolland (død 1944)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Stephen Butler Leacock (død 1944)
  Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
• Thomas Sturge Moore (død 1944)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Trygve Thorberg (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Valentin Kielland (død 1944)
  Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (død 1944)
  Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
• Vilhelm Norsted (død 1944)
  Norsk kunstnerleksikon
• Vytautas Mačernis (død 1944)
  Store norske leksikon/Litauens litteratur
• Will Marion Cook (død 1944)
  Store norske leksikon/Underholdningsmusikk

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

• Ada Negri (død 1945)
  Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
• Albrecht Haushofer (død 1945)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj (død 1945)
  Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
• Alfred Douglas (død 1945)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Andor Endre Gelléri (død 1945)
  Store norske leksikon/Ungarns litteratur
• Andreas Fredrik Bugge (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Anna Marie Riis (død 1945)
  Store norske leksikon/Industridesign
• Anne Frank (død 1945)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Anne-Marie Carl-Nielsen (død 1945)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Anton Webern (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
• Arthur Symons (død 1945)
  Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
• August Vermeylen (død 1945)
  Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
• Baillie Scott (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
• Bertil Lybeck (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
• Bjørn Talén (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Sanger
  Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
• Béla Bartók (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
• Börries, Freiherr von Münchhausen (død 1945)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Caradoc Evans (død 1945)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
• Charles Williams (død 1945)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Christian Koren Wiberg (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
  Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
• Christian Wiberg (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Clara Tschudi (død 1945)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• David Young Cameron (død 1945)
  Store norske leksikon/Grafikk
• Demjan Bednyj (død 1945)
  Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
• Dezsö Szabó (død 1945)
  Store norske leksikon/Ungarns litteratur
• Ellen Glasgow (død 1945)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Else Lasker-Schüler (død 1945)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Emil L Mengshoel (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
• Franz Werfel (død 1945)
  Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
• Fredrik Kolstø (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Fridtjov Wollenhaupt (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Frithjof Hjalmar Reppen (død 1945)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
  Norsk kunstnerleksikon
• Georg Kaiser (død 1945)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Gerda Knudsen (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Gunnar Wareberg (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Guðmundur Kamban (død 1945)
  Store norske leksikon/Islands litteratur
• Gyrithe Lemche (død 1945)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Hans Backer Fürst (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
• Hans Siegwardt Backer Fürst (død 1945)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Harald Aars (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Ignacio Zuloaga (død 1945)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Irma Ingertha Gram (død 1945)
  Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
• Janko Jesenský (død 1945)
  Store norske leksikon/Slovakias litteratur
• Jaromír Funke (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
• Jerome Kern (død 1945)
  Store norske leksikon/Musikaler
• Johan Bull (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
• Johan Chr. Johannessen (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Johan Marinius Lund (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Johannes Müller (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• John McCormack (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
• John Mulgan (død 1945)
  Store norske leksikon/New Zealands litteratur
• Josef Gočár (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Josef Hora (død 1945)
  Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
• Josef Weinheber (død 1945)
  Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
• Josef Čapek (død 1945)
  Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
• José Gutiérrez Solana (død 1945)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Jørgen Nielsen (død 1945)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Kaarlo Sarkia (død 1945)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Karl Braset (død 1945)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Kiril Khristov (død 1945)
  Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
• Käthe Kollwitz (død 1945)
  Store norske leksikon/Grafikk
• Kārlis Skalbe (død 1945)
  Store norske leksikon/Latvias litteratur
• Leif Grung (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
• Leif Kuhnle Grung (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Leif Wiersholm (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Leopold Jessner (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Louis Dantin (død 1945)
  Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
• Louis Moe (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
• Ludvig Find (død 1945)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Mackay Hugh Baillie-Scott (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Margot Oxford and Asquith (død 1945)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Margrethe Kahrs (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Mary Ursula Bethell (død 1945)
  Store norske leksikon/New Zealands litteratur
• Menga Schjelderup-Ebbe (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Mogens Klitgaard (død 1945)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Mário Raul de Morais Andrade (død 1945)
  Store norske leksikon/Brasils litteratur
• Nainy Wiesener (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Nikolaj Tsjerepnin (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Olav Olson (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Oscar Jacobsson (død 1945)
  Store norske leksikon/Tegneserier
• Otto Rung (død 1945)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Paul Valéry (død 1945)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Per Deberitz (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Peter Hjalmar Rokseth (død 1945)
  Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
• Petrea Bødtker (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Pierre Drieu la Rochelle (død 1945)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Pietro Mascagni (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Ragnar Östberg (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• René Lalique (død 1945)
  Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
• Richard Beer-Hofmann (død 1945)
  Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
• Robert Brasillach (død 1945)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Robert Desnos (død 1945)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Rudolf Borchardt (død 1945)
  Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
• Rudolf Värnlund (død 1945)
  Store norske leksikon/Sveriges litteratur
• Salomėja Nėris (død 1945)
  Store norske leksikon/Litauens litteratur
• Signe Munch Siebke (død 1945)
  Norsk kunstnerleksikon
• Stirling Calder (død 1945)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Theodore Dreiser (død 1945)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Veresajev (død 1945)
  Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
• Väinö Raitio (død 1945)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
• Wacław Sieroszewski (død 1945)
  Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
• Édouard Bourdet (død 1945)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Øvre Richter Frich (død 1945)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

• Alejandro Christophersen (død 1946)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Aleksandr Aleksandrov (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Alexander Christophersen (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Alfred Stieglitz (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
• Alma Isabella Fahlstrøm (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Arthur Garfield Dove (død 1946)
  Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
• Arthur van Schendel (død 1946)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Arvid Mörne (død 1946)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Asta Graah Bolander (død 1946)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• August Munthe Berg (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Augustinas Voldemaras (død 1946)
  Store norske leksikon/Litauens historie
• Bernt Tunold (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Booth Tarkington (død 1946)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Charles Despiau (død 1946)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Charles Wakefield Cadman (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Countee Cullen (død 1946)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Damon Runyon (død 1946)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Edle Hartmann (død 1946)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
• Eduard Bass (død 1946)
  Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
• Egil Eide (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
• Egil Næss Eide (død 1946)
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Egill Reimers (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Einar Oscar Kullander (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Elie Nadelman (død 1946)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Ella Døsen (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Eric Hallström (død 1946)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Gabriela Preissová (død 1946)
  Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
• Gerhart Hauptmann (død 1946)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Gertrude Stein (død 1946)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Granville Bantock (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Gudrun Løchen Drewsen (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Gustav Ferdinand Boberg (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum (død 1946)
  Store norske leksikon/Islands litteratur
  Store norske leksikon/Islands litteratur
• H. G. Wells (død 1946)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Hans Backer Fürst (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Hans Holm (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Grafikk
• Hans Zetterström (død 1946)
  Store norske leksikon/Sveriges litteratur
• Harley Granville-Barker (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Heinrich George (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
• Heinrich Kaminski (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Helene Schjerfbeck (død 1946)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Henri Le Fauconnier (død 1946)
  Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
• Henry Handel Richardson (død 1946)
  Store norske leksikon/Australias litteratur
• Herman de Man (død 1946)
  Store norske leksikon/Nederlands litteratur
• Hulda (død 1946)
  Store norske leksikon/Islands litteratur
• Hulda Lütken (død 1946)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Ingeborg Jensen (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Isaac Grünewald (død 1946)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Johanne Voss (død 1946)
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• John Steuart Curry (død 1946)
  Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
• Joseph Stella (død 1946)
  Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
• Ján Maliarik (død 1946)
  Store norske leksikon/Slovakias litteratur
• Karl Haushofer (død 1946)
  Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
• Kris Torne (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Kristian Prestgard (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
• Leo Slezak (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
• László Moholy-Nagy (død 1946)
  Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
• Manuel de Falla (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Maria Falconetti (død 1946)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
• Martin Oscar Enger (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• May Sinclair (død 1946)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Moisei Jakovlevitsj Ginsburg (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Morris Hirshfield (død 1946)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Nils Tandberg (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ola Setrom (død 1946)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Olaf Berg (død 1946)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Ole Michael Andersen Brønnø (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
• Paul Lincke (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Paul Nash (død 1946)
  Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
• Paul von Klenau (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Ragnar Rudolf Eklund (død 1946)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Raimu (død 1946)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
• Ronald Fangen (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Sidney Jones (død 1946)
  Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
• Steinar Jøraandstad (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Søren Onsager (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Maler
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Theodor Dahl (død 1946)
  Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Thomas Dixon (død 1946)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Torleiv Jørgensen Stadskleiv (død 1946)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
  Norsk biografisk leksikon/Maler
• Valdemar Rørdam (død 1946)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Vincent Youmans (død 1946)
  Store norske leksikon/Musikaler
• W. C. Fields (død 1946)
  Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
• Wen Yiduo (død 1946)
  Store norske leksikon/Kinas litteratur
• William S. Hart (død 1946)
  Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

• Albert Marquet (død 1947)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Albert Næss (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Alfredo Casella (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
• Andreas Singdahlsen (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Antonio Augusto Giacometti (død 1947)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Arturo Martini (død 1947)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• August Blom (død 1947)
  Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
• August Hahr (død 1947)
  Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
• Augusto Giacometti (død 1947)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Balys Sruoga (død 1947)
  Store norske leksikon/Litauens litteratur
• Bertel Gripenberg (død 1947)
  Store norske leksikon/Finlands litteratur
• Charles Bernard Nordhoff (død 1947)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Charles Ferdinand Ramuz (død 1947)
  Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
• Curt Clemens (død 1947)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Duncan Campbell Scott (død 1947)
  Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
• Einar Sandberg (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Maler
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Ellen Gulbranson (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
  Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
• Emmuska Orczy (død 1947)
  Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
• Erik Brandt (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Ernst Lubitsch (død 1947)
  Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
• Eugen Napoleon Nicolaus (død 1947)
  Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
• Felix Salten (død 1947)
  Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
• Felix Timmermans (død 1947)
  Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
• Fin Haakon Frølich (død 1947)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Finn Prosper Nørbech Berner (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Finn Vard (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Frances Mary Hodgkins (død 1947)
  Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
• Frank Heller (død 1947)
  Store norske leksikon/Sveriges litteratur
• Fritz Schumacher (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Georg Kolbe (død 1947)
  Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
• Georg Lennart Schnéevoigt (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
• Grace Moore (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
• Géorges de Bouhélier (død 1947)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Han van Meegeren (død 1947)
  Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990
• Hans Fallada (død 1947)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Hans Fredrik Crawfurd-Jensen (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Heinrich Joachim Sebastian Karsten (død 1947)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
  Norsk kunstnerleksikon
• Henrik Schück (død 1947)
  Store norske leksikon/Sveriges litteratur
• Hugh Lofting (død 1947)
  Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
• Jean Lescoffier (død 1947)
  Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
• Jean-Richard Bloch (død 1947)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Jimmie Lunceford (død 1947)
  Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
• Johan Storm Munch (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Karl Ekman (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
• Kristian Elster (død 1947)
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Kristian d.y. Elster (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
• Leevi Madetoja (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Lincoln Colcord (død 1947)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Lorentz N Kvam (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
• Luigi Russolo (død 1947)
  Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
• Lully Krohn (død 1947)
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Léon-Paul Fargue (død 1947)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Manuel Machado (død 1947)
  Store norske leksikon/Spanias litteratur
• Moritz Kaland (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Olaf Due (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Olaf Jahnsen (død 1947)
  Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
• Ole Engh (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
• Ole Kandelin (død 1947)
  Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
• Per Kvist (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Per Steenberg (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
  Store norske leksikon/Kirkemusikk
• Petras Cvirka (død 1947)
  Store norske leksikon/Litauens litteratur
• Pierre Bonnard (død 1947)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Ragnvald Hjerlow (død 1947)
  Norsk kunstnerleksikon
  Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
• Ricarda Huch (død 1947)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur
• Rudolph Simonsen (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Sigurd Christiansen (død 1947)
  Norsk biografisk leksikon/Forfatter
  Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
• Svend Borberg (død 1947)
  Store norske leksikon/Danmarks litteratur
• Tristan Bernard (død 1947)
  Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
• Ture Rangström (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
• Victor Horta (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
• Vidar Wexelsen (død 1947)
  Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
• Väinö Blomstedt (død 1947)
  Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
• Willa Sibert Cather (død 1947)
  Store norske leksikon/USAs litteratur
• Willem Pijper (død 1947)
  Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
• Wolfgang Borchert (død 1947)
  Store norske leksikon/Tysklands litteratur

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.

Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan bruke dbpedia.org sitt Virtuoso SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av Norwegian Artists ved å bruke følgende søkeuttrykk:

PREFIX dbo:  <http://dbpedia.org/ontology/>
PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
PREFIX dct:  <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
}

Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.

Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for 2014 2015 og 2016. Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med Public Domain Information Project som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet Out Of Copyright, som lager opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også over The Public Domain Review som både er en samling over verk i det fri, men også et tidsskrift om verdien av allemannseiet.

Oppdatering 2015-12-26: Jonas Smedegaard send me an updated search expression as the original one no longer work with dbpedia.org. The updated search look like this:

PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
PREFIX dct:  <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>
PREFIX xsd: <http://www.w3.org/2001/XMLSchema#>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
}

He also provided a search on the SPARQL interface of data.deichman.no to look up a single author there:

PREFIX dct: <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
SELECT ?ressource WHERE {
  ?ressource dct:creator ?creator .
  ?creator foaf:name "Lawrence Lessig" .
}

I hope this can provide me with enough starting points to be able to map books to long dead authors.