I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og
sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt
telling
av filmverk i det fri, relatert til
foreningen NUUGs involvering i saken om
Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med
kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor
andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere.
Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg
publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger
også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet
jeg kommenterer.
Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for
Popcorn Time
Oppsummering
Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter
som gjør resultatet upålitelig.
De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er
ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er
falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle
filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes
èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles
fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn
Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner
jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't
Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow
Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes
dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på
Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at
mindre enn 1 % kan deles lovlig.
Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
i det fri i søkeresultatet.
Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke
(u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time,
men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger
som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som
ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.
Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14,
09,18, 09,19, 09,20.
Utfyllende kommentarer
Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.
Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
Popcorn Time-varianter er.
Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke
er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig
via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt
utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en
ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de
første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
filmtitler var identifisert.
Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
oversettelse).
Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
Picture Association EMEA.
Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en
slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut
en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at
dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i
tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt
forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele
kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt
opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert
til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03
(sak
17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av
Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet
dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.
Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året
forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i
IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta
utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for
Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over
14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt
ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke
forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se
hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.
IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt
informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men
frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas
å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for
min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.
De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB
selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er
falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er
1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene
i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra
Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse
til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har
som policy å kun
publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under
arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å
ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner
videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med
Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra
det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger
allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet
meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være
seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain
Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt
lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia,
VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å
vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil
som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen
har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av
listene fra IMDB).
Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte
dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
det brukt lister over filmer som antas/påstås å være
allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å
gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri
eller har bruksvilkår som tillater deling.
I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå
ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har
sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er
identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å
undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film
Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er
mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart
å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at
tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan
lovlig deles på Internett. I
følge statistikk fra IMDB
er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er
TV-serieepisoder.
Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles
lovlig på Internett, får en følgende histogram:
En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
muligens på grunn av fremveksten
av Creative
Commons-bevegelsen.
IMDB har lagt ut en
maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og
ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i
kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min
telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel
antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør
av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel
av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke
seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i
min telling.
For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som
kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett
liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid
med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på
fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten
tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i
dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av
klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent
tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble
brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18
og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt
av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12
på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette
dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn
Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i
praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse
nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.
Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at
skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
eller fornying av registrering selv om både regisør,
produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende
kraft. Historien
om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd
inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven,
forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før
en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder
ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk
i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18,
som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som
popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus
fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.
Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som
er tilgjengelig
fra Internett-arkivet og
som i
følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962
uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
1958 som
er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven
er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen
omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av
at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg
ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste
med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.
Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange
filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens
punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet
av copyright» gjør metoden upålitelig.
Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår
ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for
meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av
filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte
tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for
enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik
målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel
ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.
En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre
100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig
valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i
forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.
Målemetoden henter ut de fem øverste i
søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall
bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan
gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker
bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold
som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn
Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside
eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste
i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere
av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over
filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer
funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter
fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra
de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av
hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et
søketreff.
Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke
er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av
bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes
av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig
fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
(u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
innholdet i disse katalogene.
Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
om DNS-beslag.
1. Evaluation of (il)legality
1.1. Methodology
Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't
allow to make a full list of all titles made available. In order to
evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
methodology was applied:
- A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
words1. The selection was made by using a Random Number
Generator2.
- For each keyword, starting with the first randomly selected
keyword, a search query was conducted in the movie section of the
respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
five results were added to the title list until the number of 100
unique titles was reached (duplicates were removed).
- For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
additional query results above five for each of the 50 keywords.
Since this still was not enough, another 42 random keywords were
selected to finally reach 100 titles.
- It was verified whether or not there is a reasonable expectation
that the work is copyrighted by checking if they are available on
IMDb, also verifying the director, the year when the title was
released, the release date for a certain market, the production
company/ies of the title and the distribution company/ies.
1.2. Results
Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
respective fork, see Appendix 2-5.
For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
retrieve data according to the parameters set out above that indicate
that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
"The Circus" by and with Charles Chaplin.
Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
content of each fork is copyright protected and is made available
illegally.
This exercise was not repeated for TV series, but considering that
besides production companies and distribution companies also
broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
at least a similar level of infringement will be established.
Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
content of each fork is copyright protected and are made available
illegally.
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
