Petter Reinholdtsen

Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under ei skibru på Sollihøgda:

Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til det sveitsiske selskapet Kapsch som blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en kjapp titt på produktlista til selskapet.

I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier, skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette kunne være. De har både en datakatalog og et søk, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte en stygg sed-linje i stedet.

#!/bin/sh
urlmap() {
    sed \
    -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
    -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
    -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
    -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
    -e 's/:/%3A/g'
}

lookup() {
    url="$1"
    curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
       "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
}

for id in $(seq 1 874) ; do
    search="{
  lokasjon: {
    bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
    srid: \"WGS84\"
  },
   objektTyper: [{
     id: $id, antall: 10
   }]
}"

    query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
    if lookup "$query" |
    grep -q '<totaltAntallReturnert>0<'
    then
    :
    else
    echo $id
    lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  <navn>'
    fi
done

exit 0

Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp aktuelle typer i og rundt skibrua:

5
  <navn>Rekkverk</navn>
14
  <navn>Rekkverksende</navn>
47
  <navn>Trafikklomme</navn>
49
  <navn>Trafikkøy</navn>
60
  <navn>Bru</navn>
79
  <navn>Stikkrenne/Kulvert</navn>
80
  <navn>Grøft, åpen</navn>
86
  <navn>Belysningsstrekning</navn>
95
  <navn>Skiltpunkt</navn>
96
  <navn>Skiltplate</navn>
98
  <navn>Referansestolpe</navn>
99
  <navn>Vegoppmerking, langsgående</navn>
105
  <navn>Fartsgrense</navn>
106
  <navn>Vinterdriftsstrategi</navn>
172
  <navn>Trafikkdeler</navn>
241
  <navn>Vegdekke</navn>
293
  <navn>Breddemåling</navn>
301
  <navn>Kantklippareal</navn>
318
  <navn>Snø-/isrydding</navn>
445
  <navn>Skred</navn>
446
  <navn>Dokumentasjon</navn>
452
  <navn>Undergang</navn>
528
  <navn>Tverrprofil</navn>
532
  <navn>Vegreferanse</navn>
534
  <navn>Region</navn>
535
  <navn>Fylke</navn>
536
  <navn>Kommune</navn>
538
  <navn>Gate</navn>
539
  <navn>Transportlenke</navn>
540
  <navn>Trafikkmengde</navn>
570
  <navn>Trafikkulykke</navn>
571
  <navn>Ulykkesinvolvert enhet</navn>
572
  <navn>Ulykkesinvolvert person</navn>
579
  <navn>Politidistrikt</navn>
583
  <navn>Vegbredde</navn>
591
  <navn>Høydebegrensning</navn>
592
  <navn>Nedbøyningsmåling</navn>
597
  <navn>Støy-luft, Strekningsdata</navn>
601
  <navn>Oppgravingsdata</navn>
602
  <navn>Oppgravingslag</navn>
603
  <navn>PMS-parsell</navn>
604
  <navn>Vegnormalstrekning</navn>
605
  <navn>Værrelatert strekning</navn>
616
  <navn>Feltstrekning</navn>
617
  <navn>Adressepunkt</navn>
626
  <navn>Friksjonsmåleserie</navn>
629
  <navn>Vegdekke, flatelapping</navn>
639
  <navn>Kurvatur, horisontalelement</navn>
640
  <navn>Kurvatur, vertikalelement</navn>
642
  <navn>Kurvatur, vertikalpunkt</navn>
643
  <navn>Statistikk, trafikkmengde</navn>
647
  <navn>Statistikk, vegbredde</navn>
774
  <navn>Nedbøyningsmåleserie</navn>
775
  <navn>ATK, influensstrekning</navn>
794
  <navn>Systemobjekt</navn>
810
  <navn>Vinterdriftsklasse</navn>
821
  <navn>Funksjonell vegklasse</navn>
825
  <navn>Kurvatur, stigning</navn>
838
  <navn>Vegbredde, beregnet</navn>
862
  <navn>Reisetidsregistreringspunkt</navn>
871
  <navn>Bruksklasse</navn>

Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der. Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på datakatalogsiden for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt viser at det er finnes 53 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen. Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det være snakk om Ciber Norge AS, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i 2013 med tittel «Sjekk dette hvis du vil unngå kø». Artikkelen henviser til vegvesenets nettside reisetider.no som har en kartside for Østlandet som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda. Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.

Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.

I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?

Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse dager.

Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om dokumentasjon på vegvesenets REST-API.

Bruksvilkår på bildet er public domain eller CC0 alt etter hva som fungerer best for mottaker.

Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater fikk omtale på vegdata-bloggen.

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen "Investigation of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende oppsummering:

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important to look at the security, both for the user and for the system owner to see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of the RFID standards and it is important to see how the old standards have handled security and how it is handled in NFC. There are certain RFID systems that are already in use, which is especially close to NFC. For example is Mifare a system used in many public transportation systems as ticket and in contactless access cards. Another example is electronic passports which uses a standard which is included in NFC. Examining the security in these and also investigate the use of NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for CCC i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke lenger. Oppdatert til en som virker.

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å følge med på hvor de beveger seg. Historien fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå rundt med radiopeilesender på meg.

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som folk går med er radiomerking av befolkningen.

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt at Ruter sitt Flexus-kort bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at Robonor har endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID er tilgjengelig fra blant andre Open Proximity Coupling Devices-prosjektet og RFDump-prosjektet.

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters avstand.

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. wikipedia har mer om de nye biometriske passene.