Petter Reinholdtsen

Entries tagged "video".

VLC bittorrent plugin still going strong, new upload 2.14-4
31st December 2023

The other day I uploaded a new version of the VLC bittorrent plugin to Debian, version 2.14-4, to fix a few packaging issues. This plugin extend VLC allowing it to stream videos directly from a bittorrent source using both torrent files and magnet links, as easy as using a HTTP or local file source. I believe such protocol support is a vital feature in VLC, allowing efficient streaming from sources such at the 11 million movies in the Internet Archive. Bittorrent is one of the most efficient content distribution protocols on the Internet, without centralised control, and should be used more.

The new version is now both in Debian Unstable and Testing, as well as Ubuntu. While looking after the package, I decided to ask the VLC upstream community if there was any hope to get Bittorrent support into the official VLC program, and was very happy to learn that someone is already working on it. I hope we can see some fruits of that labour next year, but do not hold my breath. In the mean time we can use the plugin, which is already installed by 0.23 percent of the Debian population according to popularity-contest. It could use a new upstream release, and I hope the upstream developer soon find time to polish it even more.

It is worth noting that the plugin store the downloaded files in ~/Downloads/vlc-bittorrent/, which can quickly fill up the user home directory during use. Users of the plugin should keep an eye with disk usage when streaming a bittorrent source.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
Invidious add-on for Kodi 20
10th August 2023

I still enjoy Kodi and LibreELEC as my multimedia center at home. Sadly two of the services I really would like to use from within Kodi are not easily available. The most wanted add-on would be one making The Internet Archive available, and it has not been working for many years. The second most wanted add-on is one using the Invidious privacy enhanced Youtube frontent. A plugin for this has been partly working, but not been kept up to date in the Kodi add-on repository, and its upstream seem to have given it up in April this year, when the git repository was closed. A few days ago I got tired of this sad state of affairs and decided to have a go at improving the Invidious add-on. As Google has already attacked the Invidious concept, so it need all the support if can get. My small contribution here is to improve the service status on Kodi.

I added support to the Invidious add-on for automatically picking a working Invidious instance, instead of requiring the user to specify the URL to a specific instance after installation. I also had a look at the set of patches floating around in the various forks on github, and decided to clean up at least some of the features I liked and integrate them into my new release branch. Now the plugin can handle channel and short video items in search results. Earlier it could only handle single video instances in the search response. I also brushed up the set of metadata displayed a bit, but hope I can figure out how to get more relevant metadata displayed.

Because I only use Kodi 20 myself, I only test on version 20 and am only motivated to ensure version 20 is working. Because of API changes between version 19 and 20, I suspect it will fail with earlier Kodi versions.

I already asked to have the add-on added to the official Kodi 20 repository, and is waiting to heard back from the repo maintainers.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, kodi, multimedia, video.
Speech to text, she APTly whispered, how hard can it be?
23rd April 2023

While visiting a convention during Easter, it occurred to me that it would be great if I could have a digital Dictaphone with transcribing capabilities, providing me with texts to cut-n-paste into stuff I need to write. The background is that long drives often bring up the urge to write on texts I am working on, which of course is out of the question while driving. With the release of OpenAI Whisper, this seem to be within reach with Free Software, so I decided to give it a go. OpenAI Whisper is a Linux based neural network system to read in audio files and provide text representation of the speech in that audio recording. It handle multiple languages and according to its creators even can translate into a different language than the spoken one. I have not tested the latter feature. It can either use the CPU or a GPU with CUDA support. As far as I can tell, CUDA in practice limit that feature to NVidia graphics cards. I have few of those, as they do not work great with free software drivers, and have not tested the GPU option. While looking into the matter, I did discover some work to provide CUDA support on non-NVidia GPUs, and some work with the library used by Whisper to port it to other GPUs, but have not spent much time looking into GPU support yet. I've so far used an old X220 laptop as my test machine, and only transcribed using its CPU.

As it from a privacy standpoint is unthinkable to use computers under control of someone else (aka a "cloud" service) to transcribe ones thoughts and personal notes, I want to run the transcribing system locally on my own computers. The only sensible approach to me is to make the effort I put into this available for any Linux user and to upload the needed packages into Debian. Looking at Debian Bookworm, I discovered that only three packages were missing, tiktoken, triton, and openai-whisper. For a while I also believed ffmpeg-python was needed, but as its upstream seem to have vanished I found it safer to rewrite whisper to stop depending on in than to introduce ffmpeg-python into Debian. I decided to place these packages under the umbrella of the Debian Deep Learning Team, which seem like the best team to look after such packages. Discussing the topic within the group also made me aware that the triton package was already a future dependency of newer versions of the torch package being planned, and would be needed after Bookworm is released.

All required code packages have been now waiting in the Debian NEW queue since Wednesday, heading for Debian Experimental until Bookworm is released. An unsolved issue is how to handle the neural network models used by Whisper. The default behaviour of Whisper is to require Internet connectivity and download the model requested to ~/.cache/whisper/ on first invocation. This obviously would fail the deserted island test of free software as the Debian packages would be unusable for someone stranded with only the Debian archive and solar powered computer on a deserted island.

Because of this, I would love to include the models in the Debian mirror system. This is problematic, as the models are very large files, which would put a heavy strain on the Debian mirror infrastructure around the globe. The strain would be even higher if the models change often, which luckily as far as I can tell they do not. The small model, which according to its creator is most useful for English and in my experience is not doing a great job there either, is 462 MiB (deb is 414 MiB). The medium model, which to me seem to handle English speech fairly well is 1.5 GiB (deb is 1.3 GiB) and the large model is 2.9 GiB (deb is 2.6 GiB). I would assume everyone with enough resources would prefer to use the large model for highest quality. I believe the models themselves would have to go into the non-free part of the Debian archive, as they are not really including any useful source code for updating the models. The "source", aka the model training set, according to the creators consist of "680,000 hours of multilingual and multitask supervised data collected from the web", which to me reads material with both unknown copyright terms, unavailable to the general public. In other words, the source is not available according to the Debian Free Software Guidelines and the model should be considered non-free.

I asked the Debian FTP masters for advice regarding uploading a model package on their IRC channel, and based on the feedback there it is still unclear to me if such package would be accepted into the archive. In any case I wrote build rules for a OpenAI Whisper model package and modified the Whisper code base to prefer shared files under /usr/ and /var/ over user specific files in ~/.cache/whisper/ to be able to use these model packages, to prepare for such possibility. One solution might be to include only one of the models (small or medium, I guess) in the Debian archive, and ask people to download the others from the Internet. Not quite sure what to do here, and advice is most welcome (use the debian-ai mailing list).

To make it easier to test the new packages while I wait for them to clear the NEW queue, I created an APT source targeting bookworm. I selected Bookworm instead of Bullseye, even though I know the latter would reach more users, is that some of the required dependencies are missing from Bullseye and I during this phase of testing did not want to backport a lot of packages just to get up and running.

Here is a recipe to run as user root if you want to test OpenAI Whisper using Debian packages on your Debian Bookworm installation, first adding the APT repository GPG key to the list of trusted keys, then setting up the APT repository and finally installing the packages and one of the models:

curl https://geekbay.nuug.no/~pere/openai-whisper/D78F5C4796F353D211B119E28200D9B589641240.asc \
  -o /etc/apt/trusted.gpg.d/pere-whisper.asc
mkdir -p /etc/apt/sources.list.d
cat > /etc/apt/sources.list.d/pere-whisper.list <<EOF
deb https://geekbay.nuug.no/~pere/openai-whisper/ bookworm main
deb-src https://geekbay.nuug.no/~pere/openai-whisper/ bookworm main
EOF
apt update
apt install openai-whisper

The package work for me, but have not yet been tested on any other computer than my own. With it, I have been able to (badly) transcribe a 2 minute 40 second Norwegian audio clip to test using the small model. This took 11 minutes and around 2.2 GiB of RAM. Transcribing the same file with the medium model gave a accurate text in 77 minutes using around 5.2 GiB of RAM. My test machine had too little memory to test the large model, which I believe require 11 GiB of RAM. In short, this now work for me using Debian packages, and I hope it will for you and everyone else once the packages enter Debian.

Now I can start on the audio recording part of this project.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, multimedia, video.
Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye
16th April 2022

Inspired by the recent news of AV1 hardware encoding support from Intel, I decided to look into the state of AV1 on Linux today. AV1 is a free and open standard as defined by Digistan without any royalty payment requirement, unlike its much used competitor encoding H.264. While looking, I came across an 5 year old question on askubuntu.com which in turn inspired me to check out how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I tracked down a different set of test files on av1.webmfiles.org to test them with the various video tools I had installed on my machine. I was happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost every tool I tested:

mediainfo ok
dragonplayer ok
ffmpeg / ffplay ok
gnome-mplayer fail
mplayer ok
mpv ok
parole ok
vlc ok
firefox ok
chromium ok

AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool. The encoding using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate for my 10 second test video at around 0.25 fps. My 10 second video test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.

I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the '--row-mt=1' option, as it was not supported in my 1.0.0 version. The encoding only used a single thread, according to top.

ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
  --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
  --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m

As version 1.0.0 currently have several unsolved security issues in Debian Stable, and to see if the recent backport provided in Debian is any quicker, I ran apt -t bullseye-backports install aom-tools to fetch the backported version and re-encoded the video using the latest version. This time the '--row-mt=1' option worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of around 5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time, which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough for offline encoding.

I am very happy to see AV1 playback working so well with the default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to be used for encoding.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, standard, video.
Updated vlc bittorrent plugin in Debian (version 2.14)
14th February 2022

I am very happy to report that a new version of the VLC bittorrent plugin was just uploaded into debian. The changes since last time is mostly code clean in the download code. The package is currently in Debian unstable, but should be available in Debian testing son. To test it, simply install it like this:

apt install vlc-plugin-bittorrent

After it is installed, you can try to use it to play a file downloaded live via bittorrent like this:

vlc https://archive.org/download/Glass_201703/Glass_201703_archive.torrent

It can also use magnet links and local .torrent files like the ones provided by the Internet Archive. Another example is the Love Nest Buster Keaton movie, where one can click on the 'Torrent' link to get going.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
VLC bittorrent plugin in Bullseye, saved by the bell?
1st May 2021

Yesterday morning I got a warning call from the Debian quality control system that the VLC bittorrent plugin was due to be removed because of a release critical bug in one of its dependencies. As you might remember, this plugin make VLC able to stream videos directly from a bittorrent source using both torrent files and magnet links, similar to using a HTTP source. I believe such protocol support is a vital feature in VLC, allowing efficient streaming from sources such at the almost 7 million movies in the Internet Archive.

The dependency was the unmaintained libtorrent-rasterbar package, and the bug in question blocked its python library from working properly. As I did not want Bullseye to release without bittorrent support in VLC, I set out to check out the status, and track down a fix for the problem. Luckily the issue had already been identified and fixed upstream, providing everything needed. All I needed to do was to fetch the Debian git repository, extract and trim the patch from upstream and apply it to the Debian package for upload.

The fixed library was uploaded yesterday evening. But that is not enough to get it into Bullseye, as Debian is currently in package freeze to prepare for a new next stable release. Only non-critical packages with autopkgtest setup included, in other words able to validate automatically that the package is working, are allowed to migrate automatically into the next release at this stage. And the unmaintained libtorrent-rasterbar lack such testing, and thus needed a manual override. I am happy to report that such manual override was approved a few minutes ago, thus increasing significantly the chance of VLC bittorrent streaming being available out of the box also for Debian/Buster users. A bit too close shave for my liking, as the Bullseye release is most likely just a few days away, and this did feel like the package was saved by the bell. I am so glad the warning email showed up in time for me to handle the issue, and a big thanks go to the Debian Release team for the quick feedback on #debian-release and their swift unblocking.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
More reliable vlc bittorrent plugin in Debian (version 2.9)
24th May 2020

I am very happy to report that a more reliable VLC bittorrent plugin was just uploaded into debian. This fixes a couple of crash bugs in the plugin, hopefully making the VLC experience even better when streaming directly from a bittorrent source. The package is currently in Debian unstable, but should be available in Debian testing in two days. To test it, simply install it like this:

apt install vlc-plugin-bittorrent

After it is installed, you can try to use it to play a file downloaded live via bittorrent like this:

vlc https://archive.org/download/Glass_201703/Glass_201703_archive.torrent

It also support magnet links and local .torrent files.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
16th January 2019

I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere. Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter som gjør resultatet upålitelig.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA.

Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.

De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av listene fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles lovlig på Internett, får en følgende histogram:

histogram over frie filmer per år

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen.

IMDB har lagt ut en maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i min telling.

histogram over filmer og frie filmer per år

For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18 og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12 på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.

Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Historien om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven, forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.




Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.


Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video.
CasparCG Server for TV broadcast playout in Debian
15th January 2019

The layered video playout server created by Sveriges Television, CasparCG Server, entered Debian today. This completes many months of work to get the source ready to go into Debian. The first upload to the Debian NEW queue happened a month ago, but the work upstream to prepare it for Debian started more than two and a half month ago. So far the casparcg-server package is only available for amd64, but I hope this can be improved. The package is in contrib because it depend on the non-free fdk-aac library. The Debian package lack support for streaming web pages because Debian is missing CEF, Chromium Embedded Framework. CEF is wanted by several packages in Debian. But because the Chromium source is not available as a build dependency, it is not yet possible to upload CEF to Debian. I hope this will change in the future.

The reason I got involved is that the Norwegian open channel Frikanalen is starting to use CasparCG for our HD playout, and I would like to have all the free software tools we use to run the TV channel available as packages from the Debian project. The last remaining piece in the puzzle is Open Broadcast Encoder, but it depend on quite a lot of patched libraries which would have to be included in Debian first.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Non-blocking bittorrent plugin for vlc
12th December 2018

A few hours ago, a new and improved version (2.4) of the VLC bittorrent plugin was uploaded to Debian. This new version include a complete rewrite of the bittorrent related code, which seem to make the plugin non-blocking. This mean you can actually exit VLC even when the plugin seem to be unable to get the bittorrent streaming started. The new version also include support for filtering playlist by file extension using command line options, if you want to avoid processing audio, video or images. The package is currently in Debian unstable, but should be available in Debian testing in two days. To test it, simply install it like this:

apt install vlc-plugin-bittorrent

After it is installed, you can try to use it to play a file downloaded live via bittorrent like this:

vlc https://archive.org/download/Glass_201703/Glass_201703_archive.torrent

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
New and improved Frikanalen Kodi addon version 0.0.3
8th November 2018

If you read my blog regularly, you probably know I am involved in running and developing the Norwegian TV channel Frikanalen. It is an open channel, allowing everyone in Norway to publish videos on a TV channel with national coverage. You can think of it as Youtube for national television. In addition to distribution on RiksTV and Uninett, Frikanalen is also available as a Kodi addon. The last few days I have updated the code to add more features. A new and improved version 0.0.3 Frikanalen addon was just made available via the Kodi repositories. This new version include a option to browse videos by category, as well as free text search in the video archive. It will now also show the video duration in the video lists, which were missing earlier. A new and experimental link to the HD video stream currently being worked on is provided, for those that want to see what the CasparCG output look like. The alternative is the SD video stream, generated using MLT. CasparCG is controlled by our mltplayout server which instead of talking to mlt is giving PLAY instructions to the CasparCG server when it is time to start a new program.

By now, you are probably wondering what kind of content is being played on the channel. These days, it is filled with technical presentations like those from NUUG, Debconf, Makercon, and TED, but there are also some periods with EMPT TV and P7.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, frikanalen, kodi, video.
Web browser integration of VLC with Bittorrent support
21st October 2018

Bittorrent is as far as I know, currently the most efficient way to distribute content on the Internet. It is used all by all sorts of content providers, from national TV stations like NRK, Linux distributors like Debian and Ubuntu, and of course the Internet archive.

Almost a month ago a new package adding Bittorrent support to VLC became available in Debian testing and unstable. To test it, simply install it like this:

apt install vlc-plugin-bittorrent

Since the plugin was made available for the first time in Debian, several improvements have been made to it. In version 2.2-4, now available in both testing and unstable, a desktop file is provided to teach browsers to start VLC when the user click on torrent files or magnet links. The last part is thanks to me finally understanding what the strange x-scheme-handler style MIME types in desktop files are used for. By adding x-scheme-handler/magnet to the MimeType entry in the desktop file, at least the browsers Firefox and Chromium will suggest to start VLC when selecting a magnet URI on a web page. The end result is that now, with the plugin installed in Buster and Sid, one can visit any Internet Archive page with movies using a web browser and click on the torrent link to start streaming the movie.

Note, there is still some misfeatures in the plugin. One is the fact that it will hang and block VLC from exiting until the torrent streaming starts. Another is the fact that it will pick and play a random file in a multi file torrent. This is not always the video file you want. Combined with the first it can be a bit hard to get the video streaming going. But when it work, it seem to do a good job.

For the Debian packaging, I would love to find a good way to test if the plugin work with VLC using autopkgtest. I tried, but do not know enough of the inner workings of VLC to get it working. For now the autopkgtest script is only checking if the .so file was successfully loaded by VLC. If you have any suggestions, please submit a patch to the Debian bug tracking system.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
VLC in Debian now can do bittorrent streaming
24th September 2018

Back in February, I got curious to see if VLC now supported Bittorrent streaming. It did not, despite the fact that the idea and code to handle such streaming had been floating around for years. I did however find a standalone plugin for VLC to do it, and half a year later I decided to wrap up the plugin and get it into Debian. I uploaded it to NEW a few days ago, and am very happy to report that it entered Debian a few hours ago, and should be available in Debian/Unstable tomorrow, and Debian/Testing in a few days.

With the vlc-plugin-bittorrent package installed you should be able to stream videos using a simple call to

vlc https://archive.org/download/TheGoat/TheGoat_archive.torrent

It can handle magnet links too. Now if only native vlc had bittorrent support. Then a lot more would be helping each other to share public domain and creative commons movies. The plugin need some stability work with seeking and picking the right file in a torrent with many files, but is already usable. Please note that the plugin is not removing downloaded files when vlc is stopped, so it can fill up your disk if you are not careful. Have fun. :)

I would love to get help maintaining this package. Get in touch if you are interested.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
Using the Kodi API to play Youtube videos
2nd September 2018

I continue to explore my Kodi installation, and today I wanted to tell it to play a youtube URL I received in a chat, without having to insert search terms using the on-screen keyboard. After searching the web for API access to the Youtube plugin and testing a bit, I managed to find a recipe that worked. If you got a kodi instance with its API available from http://kodihost/jsonrpc, you can try the following to have check out a nice cover band.

curl --silent --header 'Content-Type: application/json' \
  --data-binary '{ "id": 1, "jsonrpc": "2.0", "method": "Player.Open",
  "params": {"item": { "file":
  "plugin://plugin.video.youtube/play/?video_id=LuRGVM9O0qg" } } }' \
  http://projector.local/jsonrpc

I've extended kodi-stream program to take a video source as its first argument. It can now handle direct video links, youtube links and 'desktop' to stream my desktop to Kodi. It is almost like a Chromecast. :)

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, kodi, video.
Simple streaming the Linux desktop to Kodi using GStreamer and RTP
12th July 2018

Last night, I wrote a recipe to stream a Linux desktop using VLC to a instance of Kodi. During the day I received valuable feedback, and thanks to the suggestions I have been able to rewrite the recipe into a much simpler approach requiring no setup at all. It is a single script that take care of it all.

This new script uses GStreamer instead of VLC to capture the desktop and stream it to Kodi. This fixed the video quality issue I saw initially. It further removes the need to add a m3u file on the Kodi machine, as it instead connects to the JSON-RPC API in Kodi and simply ask Kodi to play from the stream created using GStreamer. Streaming the desktop to Kodi now become trivial. Copy the script below, run it with the DNS name or IP address of the kodi server to stream to as the only argument, and watch your screen show up on the Kodi screen. Note, it depend on multicast on the local network, so if you need to stream outside the local network, the script must be modified. Also note, I have no idea if audio work, as I only care about the picture part.

#!/bin/sh
#
# Stream the Linux desktop view to Kodi.  See
# https://people.skolelinux.org/pere/blog/Streaming_the_Linux_desktop_to_Kodi_using_VLC_and_RTSP.html
# for backgorund information.

# Make sure the stream is stopped in Kodi and the gstreamer process is
# killed if something go wrong (for example if curl is unable to find the
# kodi server).  Do the same when interrupting this script.
kodicmd() {
    host="$1"
    cmd="$2"
    params="$3"
    curl --silent --header 'Content-Type: application/json' \
	 --data-binary "{ \"id\": 1, \"jsonrpc\": \"2.0\", \"method\": \"$cmd\", \"params\": $params }" \
	 "http://$host/jsonrpc"
}
cleanup() {
    if [ -n "$kodihost" ] ; then
	# Stop the playing when we end
	playerid=$(kodicmd "$kodihost" Player.GetActivePlayers "{}" |
			    jq .result[].playerid)
	kodicmd "$kodihost" Player.Stop "{ \"playerid\" : $playerid }" > /dev/null
    fi
    if [ "$gstpid" ] && kill -0 "$gstpid" >/dev/null 2>&1; then
	kill "$gstpid"
    fi
}
trap cleanup EXIT INT

if [ -n "$1" ]; then
    kodihost=$1
    shift
else
    kodihost=kodi.local
fi

mcast=239.255.0.1
mcastport=1234
mcastttl=1

pasrc=$(pactl list | grep -A2 'Source #' | grep 'Name: .*\.monitor$' | \
  cut -d" " -f2|head -1)
gst-launch-1.0 ximagesrc use-damage=0 ! video/x-raw,framerate=30/1 ! \
  videoconvert ! queue2 ! \
  x264enc bitrate=8000 speed-preset=superfast tune=zerolatency qp-min=30 \
  key-int-max=15 bframes=2 ! video/x-h264,profile=high ! queue2 ! \
  mpegtsmux alignment=7 name=mux ! rndbuffersize max=1316 min=1316 ! \
  udpsink host=$mcast port=$mcastport ttl-mc=$mcastttl auto-multicast=1 sync=0 \
  pulsesrc device=$pasrc ! audioconvert ! queue2 ! avenc_aac ! queue2 ! mux. \
  > /dev/null 2>&1 &
gstpid=$!

# Give stream a second to get going
sleep 1

# Ask kodi to start streaming using its JSON-RPC API
kodicmd "$kodihost" Player.Open \
	"{\"item\": { \"file\": \"udp://@$mcast:$mcastport\" } }" > /dev/null

# wait for gst to end
wait "$gstpid"

I hope you find the approach useful. I know I do.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, kodi, video.
Streaming the Linux desktop to Kodi using VLC and RTSP
12th July 2018

PS: See the followup post for a even better approach.

A while back, I was asked by a friend how to stream the desktop to my projector connected to Kodi. I sadly had to admit that I had no idea, as it was a task I never had tried. Since then, I have been looking for a way to do so, preferable without much extra software to install on either side. Today I found a way that seem to kind of work. Not great, but it is a start.

I had a look at several approaches, for example using uPnP DLNA as described in 2011, but it required a uPnP server, fuse and local storage enough to store the stream locally. This is not going to work well for me, lacking enough free space, and it would impossible for my friend to get working.

Next, it occurred to me that perhaps I could use VLC to create a video stream that Kodi could play. Preferably using broadcast/multicast, to avoid having to change any setup on the Kodi side when starting such stream. Unfortunately, the only recipe I could find using multicast used the rtp protocol, and this protocol seem to not be supported by Kodi.

On the other hand, the rtsp protocol is working! Unfortunately I have to specify the IP address of the streaming machine in both the sending command and the file on the Kodi server. But it is showing my desktop, and thus allow us to have a shared look on the big screen at the programs I work on.

I did not spend much time investigating codeces. I combined the rtp and rtsp recipes from the VLC Streaming HowTo/Command Line Examples, and was able to get this working on the desktop/streaming end.

vlc screen:// --sout \
  '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{dst=projector.local,port=1234,sdp=rtsp://192.168.11.4:8080/test.sdp}'

I ssh-ed into my Kodi box and created a file like this with the same IP address:

echo rtsp://192.168.11.4:8080/test.sdp \
  > /storage/videos/screenstream.m3u

Note the 192.168.11.4 IP address is my desktops IP address. As far as I can tell the IP must be hardcoded for this to work. In other words, if someone elses machine is going to do the steaming, you have to update screenstream.m3u on the Kodi machine and adjust the vlc recipe. To get started, locate the file in Kodi and select the m3u file while the VLC stream is running. The desktop then show up in my big screen. :)

When using the same technique to stream a video file with audio, the audio quality is really bad. No idea if the problem is package loss or bad parameters for the transcode. I do not know VLC nor Kodi enough to tell.

Update 2018-07-12: Johannes Schauer send me a few succestions and reminded me about an important step. The "screen:" input source is only available once the vlc-plugin-access-extra package is installed on Debian. Without it, you will see this error message: "VLC is unable to open the MRL 'screen://'. Check the log for details." He further found that it is possible to drop some parts of the VLC command line to reduce the amount of hardcoded information. It is also useful to consider using cvlc to avoid having the VLC window in the desktop view. In sum, this give us this command line on the source end

cvlc screen:// --sout \
  '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{sdp=rtsp://:8080/}'

and this on the Kodi end

echo rtsp://192.168.11.4:8080/ \
  > /storage/videos/screenstream.m3u

Still bad image quality, though. But I did discover that streaming a DVD using dvdsimple:///dev/dvd as the source had excellent video and audio quality, so I guess the issue is in the input or transcoding parts, not the rtsp part. I've tried to change the vb and ab parameters to use more bandwidth, but it did not make a difference.

I further received a suggestion from Einar Haraldseid to try using gstreamer instead of VLC, and this proved to work great! He also provided me with the trick to get Kodi to use a multicast stream as its source. By using this monstrous oneliner, I can stream my desktop with good video quality in reasonable framerate to the 239.255.0.1 multicast address on port 1234:

gst-launch-1.0 ximagesrc use-damage=0 ! video/x-raw,framerate=30/1 ! \
  videoconvert ! queue2 ! \
  x264enc bitrate=8000 speed-preset=superfast tune=zerolatency qp-min=30 \
  key-int-max=15 bframes=2 ! video/x-h264,profile=high ! queue2 ! \
  mpegtsmux alignment=7 name=mux ! rndbuffersize max=1316 min=1316 ! \
  udpsink host=239.255.0.1 port=1234 ttl-mc=1 auto-multicast=1 sync=0 \
  pulsesrc device=$(pactl list | grep -A2 'Source #' | \
    grep 'Name: .*\.monitor$' |  cut -d" " -f2|head -1) ! \
  audioconvert ! queue2 ! avenc_aac ! queue2 ! mux.

and this on the Kodi end

echo udp://@239.255.0.1:1234 \
  > /storage/videos/screenstream.m3u

Note the trick to pick a valid pulseaudio source. It might not pick the one you need. This approach will of course lead to trouble if more than one source uses the same multicast port and address. Note the ttl-mc=1 setting, which limit the multicast packages to the local network. If the value is increased, your screen will be broadcasted further, one network "hop" for each increase (read up on multicast to learn more. :)!

Having cracked how to get Kodi to receive multicast streams, I could use this VLC command to stream to the same multicast address. The image quality is way better than the rtsp approach, but gstreamer seem to be doing a better job.

cvlc screen:// --sout '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{mux=ts,dst=239.255.0.1,port=1234,sdp=sap}'

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, kodi, video.
Add-on to control the projector from within Kodi
26th June 2018

My movie playing setup involve Kodi, OpenELEC (probably soon to be replaced with LibreELEC) and an Infocus IN76 video projector. My projector can be controlled via both a infrared remote controller, and a RS-232 serial line. The vendor of my projector, InFocus, had been sensible enough to document the serial protocol in its user manual, so it is easily available, and I used it some years ago to write a small script to control the projector. For a while now, I longed for a setup where the projector was controlled by Kodi, for example in such a way that when the screen saver went on, the projector was turned off, and when the screen saver exited, the projector was turned on again.

A few days ago, with very good help from parts of my family, I managed to find a Kodi Add-on for controlling a Epson projector, and got in touch with its author to see if we could join forces and make a Add-on with support for several projectors. To my pleasure, he was positive to the idea, and we set out to add InFocus support to his add-on, and make the add-on suitable for the official Kodi add-on repository.

The Add-on is now working (for me, at least), with a few minor adjustments. The most important change I do relative to the master branch in the github repository is embedding the pyserial module in the add-on. The long term solution is to make a "script" type pyserial module for Kodi, that can be pulled in as a dependency in Kodi. But until that in place, I embed it.

The add-on can be configured to turn on the projector when Kodi starts, off when Kodi stops as well as turn the projector off when the screensaver start and on when the screesaver stops. It can also be told to set the projector source when turning on the projector.

If this sound interesting to you, check out the project github repository. Perhaps you can send patches to support your projector too? As soon as we find time to wrap up the latest changes, it should be available for easy installation using any Kodi instance.

For future improvements, I would like to add projector model detection and the ability to adjust the brightness level of the projector from within Kodi. We also need to figure out how to handle the cooling period of the projector. My projector refuses to turn on for 60 seconds after it was turned off. This is not handled well by the add-on at the moment.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, kodi, multimedia, video.
youtube-dl for nedlasting fra NRK med undertekster - nice free software
28th April 2018

I VHS-kassettenes tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt. Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri programvare-alternativer, som jeg har skrevet om før. Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i Norge.

Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at youtube-dl ikke kunne bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra Linux-distribusjoner som Debian og Ubuntu, slik at en slipper å finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.

For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando brukes:

youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
  --convert-subtitles srt --embed-subs \
  https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub', men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.

Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater, for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke hjelpe at NRKs jurister mener at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming, når det rent teknisk er samme sak.

Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se prosjektoversikten for en komplett liste.

Tags: multimedia, nice free software, norsk, video, web.
Using VLC to stream bittorrent sources
14th February 2018

A few days ago, a new major version of VLC was announced, and I decided to check out if it now supported streaming over bittorrent and webtorrent. Bittorrent is one of the most efficient ways to distribute large files on the Internet, and Webtorrent is a variant of Bittorrent using WebRTC as its transport channel, allowing web pages to stream and share files using the same technique. The network protocols are similar but not identical, so a client supporting one of them can not talk to a client supporting the other. I was a bit surprised with what I discovered when I started to look. Looking at the release notes did not help answering this question, so I started searching the web. I found several news articles from 2013, most of them tracing the news from Torrentfreak ("Open Source Giant VLC Mulls BitTorrent Streaming Support"), about a initiative to pay someone to create a VLC patch for bittorrent support. To figure out what happend with this initiative, I headed over to the #videolan IRC channel and asked if there were some bug or feature request tickets tracking such feature. I got an answer from lead developer Jean-Babtiste Kempf, telling me that there was a patch but neither he nor anyone else knew where it was. So I searched a bit more, and came across an independent VLC plugin to add bittorrent support, created by Johan Gunnarsson in 2016/2017. Again according to Jean-Babtiste, this is not the patch he was talking about.

Anyway, to test the plugin, I made a working Debian package from the git repository, with some modifications. After installing this package, I could stream videos from The Internet Archive using VLC commands like this:

vlc https://archive.org/download/LoveNest/LoveNest_archive.torrent

The plugin is supposed to handle magnet links too, but since The Internet Archive do not have magnet links and I did not want to spend time tracking down another source, I have not tested it. It can take quite a while before the video start playing without any indication of what is going on from VLC. It took 10-20 seconds when I measured it. Some times the plugin seem unable to find the correct video file to play, and show the metadata XML file name in the VLC status line. I have no idea why.

I have created a request for a new package in Debian (RFP) and asked if the upstream author is willing to help make this happen. Now we wait to see what come out of this. I do not want to maintain a package that is not maintained upstream, nor do I really have time to maintain more packages myself, so I might leave it at this. But I really hope someone step up to do the packaging, and hope upstream is still maintaining the source. If you want to help, please update the RFP request or the upstream issue.

I have not found any traces of webtorrent support for VLC.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, verkidetfri, video.
Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
20th December 2017

I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte mine undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).

I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere dette.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.

De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder en liste fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig kunne deles på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen..

For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette dokumentet.

Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis det er noe historien om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.




Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.


Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video.
Is the short movie «Empty Socks» from 1927 in the public domain or not?
5th December 2017

Three years ago, a presumed lost animation film, Empty Socks from 1927, was discovered in the Norwegian National Library. At the time it was discovered, it was generally assumed to be copyrighted by The Walt Disney Company, and I blogged about my reasoning to conclude that it would would enter the Norwegian equivalent of the public domain in 2053, based on my understanding of Norwegian Copyright Law. But a few days ago, I came across a blog post claiming the movie was already in the public domain, at least in USA. The reasoning is as follows: The film was released in November or Desember 1927 (sources disagree), and presumably registered its copyright that year. At that time, right holders of movies registered by the copyright office received government protection for there work for 28 years. After 28 years, the copyright had to be renewed if the wanted the government to protect it further. The blog post I found claim such renewal did not happen for this movie, and thus it entered the public domain in 1956. Yet someone claim the copyright was renewed and the movie is still copyright protected. Can anyone help me to figure out which claim is correct? I have not been able to find Empty Socks in Catalog of copyright entries. Ser.3 pt.12-13 v.9-12 1955-1958 Motion Pictures available from the University of Pennsylvania, neither in page 45 for the first half of 1955, nor in page 119 for the second half of 1955. It is of course possible that the renewal entry was left out of the printed catalog by mistake. Is there some way to rule out this possibility? Please help, and update the wikipedia page with your findings.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, freeculture, opphavsrett, verkidetfri, video.
Techno TV broadcasting live across Norway and the Internet (#debconf16, #nuug) on @frikanalen
1st August 2016

Did you know there is a TV channel broadcasting talks from DebConf 16 across an entire country? Or that there is a TV channel broadcasting talks by or about Linus Torvalds, Tor, OpenID, Common Lisp, Civic Tech, EFF founder John Barlow, how to make 3D printer electronics and many more fascinating topics? It works using only free software (all of it available from Github), and is administrated using a web browser and a web API.

The TV channel is the Norwegian open channel Frikanalen, and I am involved via the NUUG member association in running and developing the software for the channel. The channel is organised as a member organisation where its members can upload and broadcast what they want (think of it as Youtube for national broadcasting television). Individuals can broadcast too. The time slots are handled on a first come, first serve basis. Because the channel have almost no viewers and very few active members, we can experiment with TV technology without too much flack when we make mistakes. And thanks to the few active members, most of the slots on the schedule are free. I see this as an opportunity to spread knowledge about technology and free software, and have a script I run regularly to fill up all the open slots the next few days with technology related video. The end result is a channel I like to describe as Techno TV - filled with interesting talks and presentations.

It is available on channel 50 on the Norwegian national digital TV network (RiksTV). It is also available as a multicast stream on Uninett. And finally, it is available as a WebM unicast stream from Frikanalen and NUUG. Check it out. :)

Tags: english, frikanalen, nuug, video.
The new "best" multimedia player in Debian?
6th June 2016

When I set out a few weeks ago to figure out which multimedia player in Debian claimed to support most file formats / MIME types, I was a bit surprised how varied the sets of MIME types the various players claimed support for. The range was from 55 to 130 MIME types. I suspect most media formats are supported by all players, but this is not really reflected in the MimeTypes values in their desktop files. There are probably also some bogus MIME types listed, but it is hard to identify which one this is.

Anyway, in the mean time I got in touch with upstream for some of the players suggesting to add more MIME types to their desktop files, and decided to spend some time myself improving the situation for my favorite media player VLC. The fixes for VLC entered Debian unstable yesterday. The complete list of MIME types can be seen on the Multimedia player MIME type support status Debian wiki page.

The new "best" multimedia player in Debian? It is VLC, followed by totem, parole, kplayer, gnome-mpv, mpv, smplayer, mplayer-gui and kmplayer. I am sure some of the other players desktop files support several of the formats currently listed as working only with vlc, toten and parole.

A sad observation is that only 14 MIME types are listed as supported by all the tested multimedia players in Debian in their desktop files: audio/mpeg, audio/vnd.rn-realaudio, audio/x-mpegurl, audio/x-ms-wma, audio/x-scpls, audio/x-wav, video/mp4, video/mpeg, video/quicktime, video/vnd.rn-realvideo, video/x-matroska, video/x-ms-asf, video/x-ms-wmv and video/x-msvideo. Personally I find it sad that video/ogg and video/webm is not supported by all the media players in Debian. As far as I can tell, all of them can handle both formats.

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video.
Tor - from its creators mouth 11 years ago
28th May 2016

A little more than 11 years ago, one of the creators of Tor, and the current President of the Tor project, Roger Dingledine, gave a talk for the members of the Norwegian Unix User group (NUUG). A video of the talk was recorded, and today, thanks to the great help from David Noble, I finally was able to publish the video of the talk on Frikanalen, the Norwegian open channel TV station where NUUG currently publishes its talks. You can watch the live stream using a web browser with WebM support, or check out the recording on the video on demand page for the talk "Tor: Anonymous communication for the US Department of Defence...and you.".

Here is the video included for those of you using browsers with HTML video and Ogg Theora support:

I guess the gist of the talk can be summarised quite simply: If you want to help the military in USA (and everyone else), use Tor. :)

Tags: english, frikanalen, nuug, video.
What is the best multimedia player in Debian?
8th May 2016

Where I set out to figure out which multimedia player in Debian claim support for most file formats.

A few years ago, I had a look at the media support for Browser plugins in Debian, to get an idea which plugins to include in Debian Edu. I created a script to extract the set of supported MIME types for each plugin, and used this to find out which multimedia browser plugin supported most file formats / media types. The result can still be seen on the Debian wiki, even though it have not been updated for a while. But browser plugins are less relevant these days, so I thought it was time to look at standalone players.

A few days ago I was tired of VLC not being listed as a viable player when I wanted to play videos from the Norwegian National Broadcasting Company, and decided to investigate why. The cause is a missing MIME type in the VLC desktop file. In the process I wrote a script to compare the set of MIME types announced in the desktop file and the browser plugin, only to discover that there is quite a large difference between the two for VLC. This discovery made me dig up the script I used to compare browser plugins, and adjust it to compare desktop files instead, to try to figure out which multimedia player in Debian support most file formats.

The result can be seen on the Debian Wiki, as a table listing all MIME types supported by one of the packages included in the table, with the package supporting most MIME types being listed first in the table.

The best multimedia player in Debian? It is totem, followed by parole, kplayer, mpv, vlc, smplayer mplayer-gui gnome-mpv and kmplayer. Time for the other players to update their announced MIME support?

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video.
Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
2nd January 2016

Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og gjorde det tilgjengelig via github.

Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør

nrkopptak/bin/nrk-opptak k https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-1/episode-1

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument 'k' ber scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre muligheter for valg av kvalitet og format.

Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som nevnt i 2014 støtter NRK og en rekke andre videokilder, på grunn av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket gjør håndtering enklere på disk.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use
7th July 2015

After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) why they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with the MPEG LA, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it does not.

I started by asking for more information about the various licensing classes and what exactly is covered by the "Internet Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK did not need a license for streaming H.264 video:

According to a MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What exactly is covered by these terms, and what is not?

The only source of more information I have been able to find is a PDF named AVC Patent Portfolio License Briefing, which states this about the fees:

  • Where End User pays for AVC Video
    • Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr = $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
    • Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
  • Where remuneration is from other sources
    • Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to maximum $10,000 for >1,000,000 HH
    • Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License

Am I correct in assuming that the four categories listed is the categories used when selecting licensing terms, and that "Internet Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into one of the other three categories? Can you point me to a good source explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in the license terms for AVC/H.264?

Will a web service providing H.264 encoded video content in a "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no subscription is required and no payment is required from end users to get access to the videos, fall under the terms of the "Internet Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get access to personalized services?

Note, this request and all answers will be published on the Internet.

The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate with the MPEG LA:

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License which provides coverage under patents that are essential for use of the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties.

Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally defines such content to be video that is distributed to End Users over the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC License. This would also apply in the scenario where a user creates a free online account in order to receive a customized offering of free AVC Video content. In other words, as long as the End User is given access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then no royalties would be payable under our AVC License.

On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would be responsible for paying the applicable royalties you noted below.

Finally, in the case where AVC Video is distributed for free through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then such content would constitute Free Television AVC Video and would be subject to the applicable royalties.

For your reference, I have attached a .pdf copy of the AVC License. You will find the relevant sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the electronic copy is provided for informational purposes only and cannot be used for execution.

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly.

Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing that the definition of Title-by-Title required payment per title made me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. But I still had a few questions:

I have a small followup question. Would it be possible for me to get a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The reason I ask, is that some video related products have a copyright clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses typically look similar to this:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or AVC video that was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. additional information may be obtained from MPEG LA L.L.C.

It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is MPEG LAs view on this?

According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for non-personal or commercial use need a license with them:

With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License reads:

THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM

The Notice to Customers is intended to inform End Users of the personal usage rights (for example, to watch video content) included with the product they purchased, and to encourage any party using the product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC Product as their own branded AVC Product).

Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast basis, that party would need to conclude the AVC License, even in the case where no royalties were payable under the License. On the other hand, if that party (either a Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their own internal purposes and not for the commercial purposes referenced above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC Products by the licensed supplier.

Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including Norway.

I hope this clarification is helpful. If I may be of any further assistance, just let me know.

The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I asked for more information:

But one minor question at the end. If I understand you correctly, you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the list available from <URL: http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx > incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring to that are relevant for Norway?

Again, the quick answer explained how to read the list of patents in that list:

Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC Video is both made and Sold in Norway after that date, then no royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify that coverage is provided for the country of manufacture and the country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.

Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need coverage under the AVC License even if such products or video are initially made in a country without active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent Portfolio Patents.

As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe Premiere and other video related software with a H.264 distribution license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for anything non-private or commercial, while it is OK to set up a Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the copyright terms take precedence or can those terms be ignored because the patents are not valid in Norway?

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen
2nd July 2015

Last oktober I was involved on behalf of NUUG with recording the talks at MakerCon Nordic, a conference for the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the recordings on Frikanalen, which finally happened the last few days. A few talks are missing because the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available from the Frikanalen web site. The unedited recordings are available on Youtube too.

This is the list of talks available at the moment. Visit the Frikanalen video pages to view them.

Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had to prepare a recording for publication were five years old and no longer worked with the current video processing tools (command line argument changes). In addition, we needed better audio normalization, which sent me on a detour to package bs1770gain for Debian. Now this is in place and it became a lot easier to publish NUUG videos on Frikanalen.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
11th June 2015

Television loudness is the source of frustration for viewers everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and the viewers do not like this. This fact is well known to the TV channels. See for example the BBC white paper "Terminology for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a summary of the problem domain. To better address the need for even loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a new way to measure loudness in digital files as one step in standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, "Algorithms to measure audio programme loudness and true-peak audio level".

The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But having a way to measure is not enough. To get the same loudness across TV channels, one also need to decide which value to standardize on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton R128, "Loudness normalisation and permitted maximum level of audio signals", which specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

There are free software available to measure and adjust the loudness level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named libebur128 able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary named bs1770gain capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the Debian multimedia umbrella.

The free software based TV channel I am involved in, Frikanalen, plan to follow the R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos I upload to Frikanalen on behalf of the NUUG member organisation. The program seem to be able to measure the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
10th June 2015

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

NRK
Strategidivisjonen
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
nrk.no / info (at) nrk.no

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.
>
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

________________________________________
Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
nrk.no

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Mvh
Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics
9th March 2015

The Norwegian Unix User Group, where I am a member, and where people interested in free software, open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs come together, record our monthly technical presentations on video. The purpose is to document the talks and spread them to a wider audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel Frikanalen is a useful venue. Since a few days ago, when I figured out the REST API to program the channel time schedule, the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at the moment is almost 17 of 24 hours every day.

The list of NUUG videos uploaded so far include things like a one hour talk by John Perry Barlow when he visited Oslo, a presentation of Haiku, the BeOS re-implementation, the history of FiksGataMi, the Norwegian version of FixMyStreet, the good old Warriors of the net video and many others.

We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to spread the word there. I also hope to find useful recordings from the Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the channel as well. But this require locating the videos and their meta information (title, description, license, etc), and preparing the recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC, #nuug on irc.freenode.net if you want to help make this happen.

But as I said, already the channel is already almost exclusively filled with technical topics, and if you want to learn something new today, check out the Ogg Theora web stream or use one of the other ways to get access to the channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you know how to fix it using free software.

Tags: english, frikanalen, h264, nuug, video.
The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet
25th February 2015

The Norwegian nationwide open channel Frikanalen is still going strong. It allow everyone to send the video they want on national television. It is a TV station administrated completely using a web browser, running only Free Software, providing a REST api for administrators and members, and with distribution on the national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00 and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out the channel the rest of the day. This is presented on the Frikanalen web site now. And since a few days ago, the channel is also available via multicast on UNINETT, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in the Norwegian National Research and Education network.

If you want to see what is on the channel, point your media player to one of these sources. The first should work with most players and browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work with VLC.

The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora / Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently use this with ffmpeg2theora 0.29:

./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
 --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
 --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv

If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to my home network, nor any other commercially available network in Norway that I am aware of.

Tags: english, frikanalen, h264, nuug, video.
Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working
8th February 2015

When running a TV station with both broadcast and web stream distribution, it is useful to know that the stream is working. As I am involved in the Norwegian open channel Frikanalen as part of my activity in the NUUG member organisation, I wrote a script to use mplayer to connect to a video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them. If the images are missing or identical, something is probably wrong with the stream and an alarm should be triggered. The script is written as a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect both a hanging and a broken video stream.

I just uploaded the code for the script into the Frikanalen git repository on github. If you run a TV station with web streaming, perhaps you can find it useful too.

Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using only Linux based free software to administrate, schedule and distribute the TV content. The source code for the entire TV station is available from the Github project page. Everyone can use it to send their content on national TV, and we provide both a web GUI and a web API to add and schedule content. And thanks to last weeks developer gathering and following activity, we now have the schedule available as XMLTV too. Still a lot of work left to do, especially with the process to add videos and with the scheduling, so your contribution is most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?

Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their qstream monitoring system, which gather connection time, jitter, packet loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP streams are working as they should.

Tags: english, frikanalen, nuug, video.
Norwegian Bokmål subtitles for the FSF video User Liberation
12th January 2015

A few days ago, the Free Software Foundation announced a new video explaining Free software in simple terms. The video named User Liberation is 3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several of the people I know do not understand English and Spanish, so it did not make sense to show it to them.

But today I was told that English subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made available in a git repository provided by Github. Please let me know if you find errors or have improvements to the subtitles.

Update 2015-02-03: Since I publised this post, FSF created a Libreplanet project to track subtitles for the video.

Tags: english, video.
Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
12th December 2014

For noen dager siden annonserte Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket til filmselskapet.

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved tilgjengeliggjøring.

I følge nettstedet The Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt æren for denne kortfilmen:

Regissør
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
Animasjon
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
Kamera
Mike Marcus (?-?)

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

Oppdatering 2017-11-24: I følge en lengre post på toonzone.net, så er denne filmen i det fri i USA på grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i 1955 (se selv i Copyright Registration And Renewal Records).

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, verkidetfri, video.
Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
16th November 2014

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en innsynsforespørsel fikk tak i PDF-utgaven av datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik Linnestad).

Der står det følgende om problemstillingen:

4.4 Patentproblematikk

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora og FLAC.

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder enn USA.

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt avvises.

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete videre etter svar på det spørsmålet.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
I spent last weekend recording MakerCon Nordic
23rd October 2014

I spent last weekend at Makercon Nordic, a great conference and workshop for makers in Norway and the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we had a great and exhausting time recording the entire day, two days in a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the regular video equipment for NUUG, with a dvswitch, a camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides live.

Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is now becoming public on the MakerConNordic account. The videos have the license NUUG always use on our recordings, which is Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Many great talks available. Check it out! :)

Tags: english, nuug, video.
Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?
25th August 2014

Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the commercially licensed video editors, without limiting the use to create "personal" or "non-commercial" videos or get a license agreement with MPEG LA. If one want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial setting, it might be that those tools can not be used, or that video format can not be used, without breaking their copyright license. I am not sure. Back then, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the program to produce anything else without a patent license from MPEG LA. The issue is not limited to those two products, though. Other much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is that the patents in question are not valid in Norway, but copyright licenses are.

These are the terms for Avid Artist Suite, according to their published end user license text (converted to lower case text for easier reading):

18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.

18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal use of a consumer or other uses in which it does not receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information may be obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.

Note the requirement that the videos created can only be used for personal or non-commercial purposes.

The Sorenson Media software have similar terms:

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com.

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder, MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use. Such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.

Some free software like Handbrake and FFMPEG uses GPL/LGPL licenses and do not have any such terms included, so for those, there is no requirement to limit the use to personal and non-commercial.

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
16th June 2014

Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men min oppskrift fra 2011 sluttet å fungere da NRK byttet avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning, og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av youtube-dl. Støtten i youtube-dl kom inn for 23 dager siden og versjonen i Debian fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte nettopp problemet til utviklerne, og antar de får fikset det snart.

Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om USAs hemmelige avlytting og Selskapene bak USAs avlytting, i tillegg til intervjuet med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD. Anbefaler alle å se disse, sammen med foredraget til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse, for å forstå mer om hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.

Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal #nuug på irc.freenode.net for tipsene som fikk meg i mål.

Oppdatering 2014-06-17: Etter at jeg publiserte denne, ble jeg tipset om bloggposten "Downloading HD content from tv.nrk.no" av Ingvar Hagelund, som har alternativ implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert. Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
Half the Coverity issues in Gnash fixed in the next release
29th April 2014

I've been following the Gnash project for quite a while now. It is a free software implementation of Adobe Flash, both a standalone player and a browser plugin. Gnash implement support for the AVM1 format (and not the newer AVM2 format - see Lightspark for that one), allowing several flash based sites to work. Thanks to the friendly developers at Youtube, it also work with Youtube videos, because the Javascript code at Youtube detect Gnash and serve a AVM1 player to those users. :) Would be great if someone found time to implement AVM2 support, but it has not happened yet. If you install both Lightspark and Gnash, Lightspark will invoke Gnash if it find a AVM1 flash file, so you can get both handled as free software. Unfortunately, Lightspark so far only implement a small subset of AVM2, and many sites do not work yet.

A few months ago, I started looking at Coverity, the static source checker used to find heaps and heaps of bugs in free software (thanks to the donation of a scanning service to free software projects by the company developing this non-free code checker), and Gnash was one of the projects I decided to check out. Coverity is able to find lock errors, memory errors, dead code and more. A few days ago they even extended it to also be able to find the heartbleed bug in OpenSSL. There are heaps of checks being done on the instrumented code, and the amount of bogus warnings is quite low compared to the other static code checkers I have tested over the years.

Since a few weeks ago, I've been working with the other Gnash developers squashing bugs discovered by Coverity. I was quite happy today when I checked the current status and saw that of the 777 issues detected so far, 374 are marked as fixed. This make me confident that the next Gnash release will be more stable and more dependable than the previous one. Most of the reported issues were and are in the test suite, but it also found a few in the rest of the code.

If you want to help out, you find us on the gnash-dev mailing list and on the #gnash channel on irc.freenode.net IRC server.

Tags: english, multimedia, video, web.
Video DVD reader library / python-dvdvideo - nice free software
21st March 2014

Keeping your DVD collection safe from scratches and curious children fingers while still having it available when you want to see a movie is not straight forward. My preferred method at the moment is to store a full copy of the ISO on a hard drive, and use VLC, Popcorn Hour or other useful players to view the resulting file. This way the subtitles and bonus material are still available and using the ISO is just like inserting the original DVD record in the DVD player.

Earlier I used dd for taking security copies, but it do not handle DVDs giving read errors (which are quite a few of them). I've also tried using dvdbackup and genisoimage, but these days I use the marvellous python library and program python-dvdvideo written by Bastian Blank. It is in Debian already and the binary package name is python3-dvdvideo. Instead of trying to read every block from the DVD, it parses the file structure and figure out which block on the DVD is actually in used, and only read those blocks from the DVD. This work surprisingly well, and I have been able to almost backup my entire DVD collection using this method.

So far, python-dvdvideo have failed on between 10 and 20 DVDs, which is a small fraction of my collection. The most common problem is DVDs using UTF-16 instead of UTF-8 characters, which according to Bastian is against the DVD specification (and seem to cause some players to fail too). A rarer problem is what seem to be inconsistent DVD structures, as the python library claim there is a overlap between objects. An equally rare problem claim some value is out of range. No idea what is going on there. I wish I knew enough about the DVD format to fix these, to ensure my movie collection will stay with me in the future.

So, if you need to keep your DVDs safe, back them up using python-dvdvideo. :)

Tags: english, multimedia, nice free software, opphavsrett, video.
Skolelinux / Debian Edu 7.1 install and overview video from Marcelo Salvador
8th October 2013

The other day I was pleased and surprised to discover that Marcelo Salvador had published a video on Youtube showing how to install the standalone Debian Edu / Skolelinux profile. This is the profile intended for use at home or on laptops that should not be integrated into the provided network services (no central home directory, no Kerberos / LDAP directory etc, in other word a single user machine). The result is 11 minutes long, and show some user applications (seem to be rather randomly picked). Missed a few of my favorites like celestia, planets and chromium showing the Zygote Body 3D model of the human body, but I guess he did not know about those or find other programs more interesting. :) And the video do not show the advantages I believe is one of the most valuable featuers in Debian Edu, its central school server making it possible to run hundreds of computers without hard drives by installing one central LTSP server.

Anyway, check out the video, embedded below and linked to above:

Are there other nice videos demonstrating Skolelinux? Please let me know. :)

Tags: debian edu, english, video.
Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz
17th March 2013

Via twitter I just discovered that Pcwizz have done a video review on Youtube of Skolelinux / Debian Edu version 6. He installed the standalone profile and the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of a few programs and his view of our distribution.

There is also some really nice quotes (transcribed by me, might have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:

"Basically everything you ever need in a school environment."

And as a general evaluation of the entire distribution:

"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because I am not deploying a school network. There may be some mythical feature to help you deploy Skolelinux on a school network."

To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE installation option. It make it possible to install only the main server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be considered the mythical feature he talk about. :)

While looking through the menus, there is also this funny comment about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem:

"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you actually don't need in the education distribution, but have just been included because it isn't stripped out for some reason."

I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and Gnome/KDE desktop menu entries into one consistent menu system instead of two incomplete and partly inconsistent menu systems.

The entire video is available below for those accepting iframe embedding:

Tags: debian edu, english, video.
Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
13th March 2013

Min venn Erik Vold har på vegne av styret i Frikanalen sendt ut følgende epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som NUUG-styremedlem, og mener den trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter avtale med Erik.

Til Frikanalens støttespillere

Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.

Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under avviklingen av deres innslag.

Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for mobile enheter og hybrid TV.

Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.

Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.

Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: http://beta.frikanalen.tv/guide/ og http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin Bruheim: grolgh (at) gmail.com

Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med dagsaktuelt innhold.

Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.

Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.

Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).

Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).

Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.

Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige utviklere er i kopifeltet).

Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra søknad/spons innen det.

Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre tilgjengelighet, samt raskere utvikling:

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0

Med vennlig hilsen
Styret i Frikanalen

Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.

Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter oppfordring fra Frikanalen-styret.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Frikanalen - Complete TV station organised using the web
3rd March 2013

Do you want to set up your own TV station, schedule videos and broadcast them on the air? Using free software? With video on demand support using free and open standards? Included a web based video stream as well? And administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A few years now the Norwegian public access TV-channel Frikanalen have been building a system to do just this. The source code for the solution is licensed using the GNU LGPL, and available from github.

The idea is simple. You upload a video file over the web, and attach meta information to the file. You select a time slot in the program schedule, and when the time come it is played on the air and in the web stream. It is also made available in a video on demand solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All you need to run a TV station - using your web browser.

There are several parts to this web based solution. I'll mention the three most important ones. The first part is the database of videos and the schedule. This is written in Django and include a REST API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to PostgreSQL. At the moment this system can be tested on beta.frikanalen.tv. The second part is the video playout, taking the schedule information from the database and providing a video stream to broadcast. This is done using CasparCG from SVT and Media Lovin' Toolkit. Video signal distribution is handled using Open Broadcast Encoder. The third part is the converter, handling the transformation of uploaded video files to a format useful for broadcasting, streaming and video on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet decided what it will end up using. Note that the source of the latter two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean them up a bit more first.

The development is coordinated on the #frikanalen IRC channel (irc.freenode.net), and discussed on the frikanalen mailing list. The lead developer is Benjamin Bruheim (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the development.

Tags: english, frikanalen, nuug, video.
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
17th October 2012

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web.
IETF activity to standardise video codec
15th September 2012

After the Opus codec made it into IETF as RFC 6716, I had a look to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec too, and I was happy to discover that there is some activity in this area. A non-"working group" mailing list video-codec was created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a formal working group should be formed.

I look forward to see how this plays out. There is already an email from someone in the MPEG group at ISO asking people to participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given that it so far (as far as I can remember) only have produced multimedia formats requiring royalty payments, I suspect joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not involved in any codec work and my opinion will not matter much.

If one of my readers is involved with codec work, I hope she will join this work to standardise a royalty free video codec within IETF.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
IETF standardize its first multimedia codec: Opus
12th September 2012

Yesterday, IETF announced the publication of of RFC 6716, the Definition of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In RFC 3533, IETF standardized the OGG container format, and it has proven to be a great royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG have proven incapable of securing everyone equal rights to publish multimedia content on the Internet.

IETF require two interoperating independent implementations to ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and poor), to compete on equal terms on the Internet.

Visit the Opus project page if you want to learn more about the solution.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
4th July 2012
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med spørmål om hvorfor Frikanalen er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i konsesjonen.

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

Mvh

Arve Lindboe

rådgiver,
Medietilsynet

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt krypteringen av Frikanalen.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
1st July 2012

Frikanalen er Norges landsdekkende åpne kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt til å lansere en løsning basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen som er basert på Silverlight.

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så langt.

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
Cc: post (at) frikanalen.no
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra gratis.

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene vil gjelde fram til midten av 2010.

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, men har fått to svar fra RiksTV.

From: post (at) rikstv.no
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: Petter Reinholdtsen
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

Takk for din henvendelse

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt i sin helhet på denne lenken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen
Thomas Eikeland
RiksTV AS
Kundeservice
Telefonnummer: 09595
www.rikstv.no

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg fulgte opp med en ny epost:

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: post (at) rikstv.no
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

[Thomas Eikeland]
> Takk for din henvendelse

Takk for svaret.

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
> i sin helhet på denne lenken:
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er over. Er den erstattet med en ny avtale?

  • Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
>
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV etter 2010.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

From: Arthur Garnes
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
To: Petter Reinholdtsen
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

Hei,

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din henvendelse har tatt noe tid å besvare.

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse kostnadene.

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Arthur Garnes
Product Manager

Mobil: +47 98234224

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
RiksTV AS
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information it contains is confidential and intended only for the right addressee.

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge opp.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
29th June 2012

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
28th June 2012

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: licensing-web (at) mpegla.com
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: http://www.nrk.no/ >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

NRK
Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo
Norway

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
U.S.A.
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

How can I recognize the Norwegian licensees?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) mpegla.com)

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
25th June 2012

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at) nrk.no

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
21st June 2012

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postmottak@dss.dep.no
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: http://www.mpeg-la.com/ >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html >:

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA L.L.C. SEE http://www.mpegla.com.

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf >:

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
HTC One X - Your video? What do you mean?
26th April 2012

In an article today published by Computerworld Norway, the photographer Eirik Helland Urke reports that the video editor application included with HTC One X have some quite surprising terms of use. The article is mostly based on the twitter message from mister Urke, stating:

"Drøy brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv kan jeg KUN bruke dem privat."

I quickly translated it to this English message:

"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos commercially. Although I can ONLY use them privately."

I've been unable to find the text of the license term myself, but suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I discovered with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for video. AMR is Adaptive Multi-Rate audio codec with patents which according to the Wikipedia article require an license agreement with VoiceAge. MP4 is MPEG4 with H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement with MPEG-LA.

I know why I prefer free and open standards also for video.

Tags: digistan, english, h264, multimedia, personvern, standard, video, web.
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
19th April 2012

Here in Norway, the Ministry of Government Administration, Reform and Church Affairs is behind a directory of standards that are recommended or mandatory for use by the government. When the directory was created, the people behind it made an effort to ensure that everyone would be able to implement the standards and compete on equal terms to supply software and solutions to the government. Free software and non-free software could compete on the same level.

But recently, some standards with RAND (Reasonable And Non-Discriminatory) terms have made their way into the directory. And while this might not sound too bad, the fact is that standard specifications with RAND terms often block free software from implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In practice, to get such license one need to be able to count users, and be able to pay a small amount of money per unit or user. By definition, users of free software do not need to register their use. So counting users or units is not possible for free software projects. And given that people will use the software without handing any money to the author, it is not really economically possible for a free software author to pay a small amount of money to license the rights to implement a standard when the income available is zero. The result in these situations is that free software are locked out from implementing standards with RAND terms.

Because of this, when I see someone claiming the terms of a standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free software developers are working in a global market, it does not really help to know that software patents are not supposed to be enforceable in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. I really hope the people behind the standard directory will pay more attention to these issues in the future.

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms from Simon Phipps (RAND: Not So Reasonable?).

Update 2012-04-21: Just came across a blog post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the same issue, and urging people to speak out to the UK government. I can only urge Norwegian users to do the same for the hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). It proposes to require video conferencing standards including specifications with RAND terms.

Tags: english, multimedia, nuug, standard, video.
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
3rd March 2012

Many years ago, the Skolelinux / Debian Edu project initiated a student project to create a tool for making stop motion movies. The proposal came from a teacher needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", was manned by two extraordinary students and won a school award and a national aware with this great project. The project was initiated and mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman Animation studio and received feedback on how professionals would like such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by animators around the globe. But as is usual after studying, both got jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the project, and it has been lingering for a few years now. Until last year...

Last year some of the users got together with Herman, and moved the project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new name, linuxstopmotion. The name change was done to make it possible to find the project using Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I mean). I've been following the mailing list and the improvement already in place and planned for the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. Check it out. :)

Tags: debian edu, english, video.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
5th November 2011

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant jeg et lite script som fikser jobben.

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra github, og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt innslag eller nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle episodene i en serie.

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at påstanden fra NRKs ansatte om at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er meningsløs.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
17th September 2011

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file server. It allow me to save shelf space flat while still having my movie collection easily available. It also make it possible to let the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one file on the disk. As this is for personal use, the ripping is perfectly legal here in Norway.

Normally I rip the DVDs using dd like this:

#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it back as an ISO.

#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
set -e
tmpdir=/storage/dvds/
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
rm -rf $tmpdir/$title

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the readom program from the wodim package. It is specially written to read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

Next, I got a tip from Bastian Blank about his program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded creating a ISO image. The git source built and installed just fine in Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

Tags: english, opphavsrett, video.
Gnash enteres Google Summer of Code 2011
6th April 2011

The Gnash project is still the most promising solution for a Free Software Flash implementation. A few days ago the project announced that it will participate in Google Summer of Code. I hope many students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support into Gnash.

Tags: english, multimedia, video, web.
The video format most supported in web browsers?
16th January 2011

The video format struggle on the web continues, and the three contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, the comments I see give me the feeling that a lot of people believe H.264 is the most supported video format in browsers, but according to the Wikipedia article on HTML5 video, this is not true. Check out the nice table of supprted formats in different browsers there. The format supported by most browsers is Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and Safari can install plugins to get it.

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser handling HTML5, one need fallback mechanisms. In NUUG, we provide first fallback to a plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example from last week.

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is the least supported is simple. Implementing and using H.264 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 was without royalties and license terms, check out "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters" by Simon Phipps.

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is available from the Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a similar list for WebM nor H.264.

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me realise that I failed to make it clear enough this text is about the <video> tag support in browsers and not the video support provided by external plugins like the Flash plugins.

Tags: english, h264, nuug, standard, video.
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
12th January 2011

Today I discovered via digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, yesterday announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone to use, I recommend having a look at the essay "H.264 – Not The Kind Of Free That Matters". It is not free of cost for creators of video tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from licensing the patents needed for H.264. Some background information on the Google announcement is available from OSnews. A good read. :)

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on the Internet. This can only be done by publishing using free and open standards, which is only possible if the web browsers provide support for these free and open standards. At the moment there seem to be two camps in the web browser world when it come to video support. Some browsers support H.264, and others support Ogg Theora and WebM (Dirac is not really an option yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for H.264 to not reach all potential viewers. Wikipedia keep an updated summary of the current browser support.

Not surprising, several people would prefer Google to keep promoting H.264, and John Gruber presents the mind set of these people quite well. His rhetorical questions provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions presenting the issues with H.264. Both are worth a read.

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This argument was covered by Simon Phipps in todays blog post, which I find to put the issue in context. To me it make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the browser while still allowing plugins.

I suspect the reason this announcement make so many people protest, is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot of money has been invested in hardware based on the belief that they could use the same video format for both broadcasting and web publishing. Suddenly this belief is shaken.

An interesting question is why Google is doing this. While the presented argument might be true enough, I believe Google would only present the argument if the change make sense from a business perspective. One reason might be that they are currently negotiating with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and Google Video would improve the negotiation position of Google. Another reason might be that Google want to save money by not having to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a video format not requiring royalties at all. A third reason might be that the Chrome development team simply want to avoid the Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. I guess time will tell.

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided more background and information on the move it a blog post yesterday.

Tags: english, h264, standard, video.
Is Ogg Theora a free and open standard?
25th December 2010

The Digistan definition of a free and open standard reads like this:

The Digital Standards Organization defines free and open standard as follows:

  1. A free and open standard is immune to vendor capture at all stages in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
  2. The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an open decision-making procedure available to all interested parties.
  3. The standard has been published and the standard specification document is available freely. It must be permissible to all to copy, distribute, and use it freely.
  4. The patents possibly present on (parts of) the standard are made irrevocably available on a royalty-free basis.
  5. There are no constraints on the re-use of the standard.

The economic outcome of a free and open standard, which can be measured, is that it enables perfect competition between suppliers of products based on the standard.

For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free and open standard according to this definition. Here is a short writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the topic on the Xiph advocacy mailing list in July 2009, for those that want to see some background information. According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.

Free from vendor capture?

As far as I can see, there is no single vendor that can control the Ogg Theora specification. It can be argued that the Xiph foundation is such vendor, but given that it is a non-profit foundation with the expressed goal making free and open protocols and standards available, it is not obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph foundation is that its inner working (as in board member list, or who control the foundation) are not easily available on the web. I've been unable to find out who is in the foundation board, and have not seen any accounting information documenting how money is handled nor where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an external observer who control The Xiph foundation, and for all I know it is possible for a single vendor to take control over the specification. But it seem unlikely.

Maintained by open not-for-profit organisation?

Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any documentation indicating this.

According to a report prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and the development process is open, transparent and non-Discrimatory. Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the report is correct.

Specification freely available?

The specification for the Ogg container format and both the Vorbis and Theora codeces are available on the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:

Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora] specifications, whether in private, public, or corporate capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify specification compliance.

The Ogg container format is specified in IETF RFC 3533, and this is the term:

This document and translations of it may be copied and furnished to others, and derivative works that comment on or otherwise explain it or assist in its implementation may be prepared, copied, published and distributed, in whole or in part, without restriction of any kind, provided that the above copyright notice and this paragraph are included on all such copies and derivative works. However, this document itself may not be modified in any way, such as by removing the copyright notice or references to the Internet Society or other Internet organizations, except as needed for the purpose of developing Internet standards in which case the procedures for copyrights defined in the Internet Standards process must be followed, or as required to translate it into languages other than English.

The limited permissions granted above are perpetual and will not be revoked by the Internet Society or its successors or assigns.

All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the missing permission to distribute modified versions of the text, and thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a requirement for the Digistan definition.

Royalty-free?

There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg Theora format. MPEG-LA and Steve Jobs in Apple claim to know about some patent claims (submarine patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec than any real problem with Ogg Theora.

No constraints on re-use?

I am not aware of any constraints on re-use.

Conclusion

3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the background report used by the Norwegian government, I believe it is safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify this.

It would be nice to see other analysis of other specifications to see if they are free and open standards.

Tags: digistan, english, h264, standard, video.
Why isn't Debian Edu using VLC?
27th November 2010

In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were presented, and the winner among the multimedia player were VLC. Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out gmplayer to see if it can do better. The reason is mostly the failure model and trust. When VLC fail, it normally pop up a error message reporting the problem. When mplayer fail, it normally segfault or just hangs. The latter failure mode drain my trust in the program.

But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use mplayer in Debian Edu/Skolelinux. The reason is simple. We need a good browser plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is not very good. For example, it lack in-line control buttons, so there is no way for the user to pause the video. Also, when I last tested the browser plugins available in Debian, the VLC plugin failed on several video pages where mplayer based plugins worked. If the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer package (which uses mplayer), we would switch.

While VLC is a good player, its user interface is slightly annoying. The most annoying feature is its inconsistent use of keyboard shortcuts. When the player is in full screen mode, its shortcuts are different from when it is playing the video in a window. For example, space only work as pause when in full screen mode. I wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in window mode. Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart the current video. It is very nice when playing short videos from the web and want to restart it when new people arrive to have a look at what is going on.

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web.
Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
30th October 2010

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,
-anders

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.

Hei.

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en titt på <URL: https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og <URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
19th October 2010

The Gnash project is the most promising solution for a Free Software Flash implementation. It has done great so far, but there is still far to go, and recently its funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the continued progress of the project, as more and more sites show up with AVM2 flash files.

To try to get funding for developing such support, I have started a pledge with the following text:

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but only if 10 other people will do the same."

- Petter Reinholdtsen, free software developer

Deadline to sign up by: 24th December 2010

The Gnash project need to get support for the new Flash file format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 format, but more and more sites are using the AVM2 format these days. The project web page is available from http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

The project need funding to get developers to put aside enough time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try to get this to happen.

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 people will participate to make this happen. The more money the project gets, the more features it can develop using these funds. :)

Tags: english, multimedia, nuug, video, web.
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
1st October 2010

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED talks kringkastet på Frikanalen, for å gi et mer variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men mine favoritter er James Randi og Michael Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og undertekster. Registrer deg på sidene til TED i dag!

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene publisert på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette ser i dag ut til å være Universal Subtitles, som lar en bidra med teksting via en nettleser.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
9th September 2010

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to be able to verify that also this camera producer have the nerve to specify how I can or can not use the videos produced with the camera. Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences without asking for permissions that is at risk.

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is written:

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 standard.

In short, the camera producer have chosen to use technology (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to read "Why Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and "H.264 Is Not The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about the issue. The solution is to support the free and open standards for video, like Ogg Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

Tags: digistan, english, fildeling, h264, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web.
Some notes on Flash in Debian and Debian Edu
4th September 2010

In the Debian popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the second most popular used package that is missing in Debian. The sixth most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the users submitting data to popcon.debian.org have this package installed.

In the report written by Lars Risan in August 2008 («Skolelinux i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og stiftelsen SLX Debian Labs»), one of the most important problems schools experienced with Debian Edu/Skolelinux was the lack of working Flash. A lot of educational web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in the web browser and the problems with installing it was perceived as a good reason to stay with Windows.

I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was said to be the retarded cousin that did not really understand everything you told him but could work fairly well. This was a comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common understanding of whose fault it is if web pages that only work in for example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because it explain very well how annoying it is for users when Linux distributions do not work with the documents they receive or the web pages they want to visit.

This is part of the reason why I believe it is important for Debian and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance to include the latest version of Gnash that will make this happen, as the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7. The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus accept the new package into Squeeze.

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web.
Første NUUG-fordrag sendt på TV
8th December 2009

Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på TV. Foredraget om utskriftsløsningen Biforst var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan teksting av video skulle gjøres.

NUUG har vært involvert i Frikanalen en stund nå, for å forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget er en sped start på det vi har planlagt.

NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2
9th July 2009

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - UTKAST".

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2
6th July 2009

Jeg ble glad da regjeringen annonserte versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som faktisk var vedtatt etter høringen. De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og lyden.

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte mot dette i sin høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

Oppdatering 2012-06-29: Kom over en rapport til FAD fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.

Tags: h264, multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
26th June 2009

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

Tags: multimedia, norsk, standard, video.
Recording video from cron using VLC
5th April 2009

One think I have wanted to figure out for a along time is how to run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so searching the web for recipes and reading the documentation. The hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the dummy interface, the command line finally presented itself:

URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
SAVEFILE=rms.ogg
DISPLAY= vlc -q $URL \
  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  --intf=dummy

The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make sure no X interface is needed.

The cron job then need to start this job with the appropriate URL and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script vlc-record to use from at or cron:

#!/bin/sh
set -e
URL="$1"
SAVEFILE="$2"
DURATION="$3"
DISPLAY= vlc -q "$URL" \
  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
pid=$!
sleep $DURATION
kill $pid
wait $pid
Tags: english, nuug, video.
Frikanalen og jul i studentrådet
11th March 2009

I går lanserte NUUGs videogruppe Frikanalen med åpne standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS Silverlight for å spille av opptakene.

Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye religiøst sludder, fra vandring i jerusalem via religiøst vinklede nyheter til kreasjonisk retorikk, men også fine dokumentarer om redningsselskapet og interessante tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, er jul i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
6th March 2009

Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen blir Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak i denne sammenhengen.

Tags: norsk, nuug, video.
Første vellykkede videostrøm fra NUUG
11th February 2009

Jeg ble glad for å se under gårdagens medlemsmøte i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs webserver og komprimert.

Tags: norsk, nuug, video.
When web browser developers make a video player...
17th January 2009

As part of the work we do in NUUG to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a page with embedded video for easy access to the recording. Putting a good set of HTML tags together to get working embedded video in all browsers and across all operating systems is not easy. I hope this will become easier when the <video> tag is implemented in all browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the browser/media plugin to pick one it support and use it to play the recording, using whatever embed mechanism the browser understand. There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 <video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and the <applet> tag. All of these take a lot of options, and finding the best options is a major challenge.

I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled a <video> tag with a few video sources and no extra attributes. I was not very impressed. The browser start by fetching a picture from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is definitely very early in the recording. So far, so good. Next, instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait for several minutes for the downloading to finish. When the download is done, the playing of the video do not start! Waiting for the download, but I do not get to see the video? Some testing later, I discover that I have to add the controls="true" attribute to be able to get a play button to pres to start the video. Adding autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the test version of Opera, and that future implementations of the <video> tag will stream recordings by default, or at least start playing when the download is done.

The test page I used (since changed to add more attributes) is available from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox too.

In the test process, I discovered a missing feature. I was unable to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

Tags: english, h264, multimedia, nuug, video, web.
Software video mixer on a USB stick
28th December 2008

The Norwegian Unix User Group is recording our montly presentation on video, and recently we have worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides directly with the video stream. For this, we use the dvswitch package from the Debian video team. As this require quite one computer per video source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to borrow laptops. And to avoid having to install extra software on these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated source, sink and mixer applications and dvgrab. To allow this setup to work without any configuration, I've patched dvswitch to use avahi to connect the various parts together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work with USB sources. We have not yet tested this setup in a production setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a video mixer in a very short time frame. We will need it for Go Open 2009.

The USB image is for a 1 GB memory stick, but can be used on any larger stick as well.

Tags: english, nuug, video.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6