Her følger avskrift fra Ofotens Tidene Nr. 24 Lørdag 26. februar 1994
side 14 og 15..
Du har noe med det!
Det er ikke bare offentlige toalett som er åpne for allmennheten. Med
like stor selvfølgelighet som du vandrer inn på et offentlig avtrede,
kan du besøke offentlige kontorer og kreve innsyn i forvaltningens
saksdokumenter og registre. I følge offentlighetsloven av 19. juni
1970 (Lov om offentlighet i forvaltningen), har du, i utgangspunktet,
rett til å gjøre det kjent med innholdet i alle forvaltningens
journaler, registre og møtekart.
-- Har du behov for å se hva som kommer opp på neste kommunestyremøte?
Vil du se hvilke brev som er kommet inn til skolen? Trenger du
fødselsnummeret til kjæresten (nødvendig dersom du vil sjekke om det
er heftelser på ham)? Eller kanskje du føler behov for å vite om
naboen din bærer våpen? Værsågod. Opplysningene ligger og venter på
det i postjournaler og registre på de ulike offentlige kontorene. At
et kontor er offentlig betyr ikke bare at de ansatte betales med "dine"
skattepenger. Offentlig betyr rett og slett åpent. Skal dokumenter og
opplysninger lukkes for offentligheten må dette skje med hjemmel i
lov.
Det finnes, i hovedsak, tre paragrafer i offentlighetsloven som
benyttes for å forhindre at opplysninger siver ut til folk flest.
Paragrafene som stopper deg
Disse er §5, §5a og §6. Ifølge paragraf 5 kan du nektes innsyn i
interne dokumenter. Det vil si, dokumenter som et forvaltningsorgan
har laget for sin interne saksforberedelse. Det gjelder også dersom
dokumentet er utarbeidet av et underordnet organ, av særlige
rådgivere, sakkyndige eller at et departement til bruk i et annet
departement. Denne paragrafen kan imidlertid ikke brukes dersom et
dokument avslutter en sak. Et dokument som kommer utenfra, eller
sendes/leveres ut til et annet organ, privatperson, bedrift e.l. kan
heller ikke unndras etter §5.
Taushetsbelagte opplysninger
Paragraf 5a gjelder unntak for opplysninger undergitt lovbestemt
taushetsplikt. Denne paragrafen gir imidlertid bare rett til å unndra
enkeltopplysninger. ikke dokumentet som sådan. De sensitive
opplysningene kan sladdes. Resten er offentlig dersom det som står
igjen ikke gir et misvisende bilde av innholdet. Når et dokument er
unntatt etter §5a skal det også vises til en lov i tillegg til
offentlighetsloven. Eksempelvis forvaltningslovens §13.
Rikets sikkerhet
Paragraf 6 gir rett til å unnta et dokument på bakgrunn av dokumentets
innhold. Eksempler er dokumenter som inneholder opplysninger som,
dersom de blir kjent, kan skade rikets sikkerhet, landets forsvar
eller forholdet til fremmede makter eller organisasjoner (første
ledd). Etter denne paragrafen kan det også unntas av hensyn til
forsvarlig gjennomføring av økonomi og personforvaltning i det
aktuelle organet eller fordi det omhandler ansettelse eller
forfremmelse i offentlig tjeneste. Fra og med 1.3.93 kan også
personbilder i personregistre unntas offentlighet. Personopplysninger
i personregistre (pass, førekortregister e.l.) samt søkerlister kan
ikke unntas etter denne paragrafen.
Du kan klage
Vær oppmerksom på, når et dokument er stemplet ikke offentlig, at det
også skal gå fram hvilket ledd i paragrafen som er benyttet. Blir du
møtt med en kald skulder og nektet innsyn, kan du spørre etter en
jurist. Du kan kreve skriftlige, korrekte avslag og klage avslaget inn
til ulike instanser. Eksempelvis er fylkesmannen klageinstans for
kommuneforvaltningen. Men før du går så langt ber du den du står
overfor om å vurdere meroffentlighet. Prinsippet om å vurdere
meroffentlighet gjelder for dokumenter som er unntatt etter paragraf 5
og 6 i offentlighetsloven.
Veiledningsplikt
Kommer du et sted der man ikke fører postjournal har du rett til å se
de fysiske dokumentene. Kontorpersonalet har veiledningsplikt. Du har
også rett til å se et offentlig dokument uansett hvor i forvaltningen
det befinner seg. Et hvert forvaltningsorgan som mottar et dokument
skal gå igjennom det og vurdere det i henhold til offentlighetsloven.
Saklig grunn til hemmelighold?
I paragrafen som omhandler mer offentlighet, offentlighetslovens §2,
tredje ledd, heter det at "dokumenter frigis helt eller delvis -- hvis
det ikke er saklig grunn til hemmelighold". Etter denne paragrafen kan
du altså gis innsyn selv om loven gir adgang til å unnta dokumenter
fra offentligheten. Argumenter med at tvil skal komme offentligheten
til gode!
Offentlighetsloven kan imidlertid ikke brukes til å få ut dokumenter
som ble utarbeidet og lagt fram for offentlige organ før loven trådte
i kraft 1.juli 1971.
... Slik kan det være i praksis
-- Hvorfor det? og -- har du lov til det? var noen av spørsmålene
som møtte Jan Terje Roka da han ba om å få postjournalene på to av
Ballangens offentlige kontorer.
Først troppet han opp hos hovedadministrasjonen. Der fikk han, etter
litt, utdelt postjournalen og fant to brev han ville kikke nærmere på.
Det gikk greit helt til han ba om en kopi av et av dem. Da kom
rådmannen selv ut og fortalte at dette var unntatt offentlighet fordi
det inneholdt sensitive personopplysninger. Han fikk ingen begrunnelse
med hjemmel i lov eller paragraf.
Etter å ha blitt raskt og vennlig ekspedert på kulturkontoret gikk så
turen videre til skolekontoret. Han fikk utdelt postjournal og ba om
et dokument som han syntes så interessant ut. Han fikk imidlertid
beskjed om at dette var unntatt offentlighet fordi det var et internt
notat. Heller ikke her ble avslaget gjort med hjemmel i lov. --- Det
var ikke praksis, fikk han opplyst.
Ballangen kommune er neppe verre eller bedre enn mange andre kommuner.
Men man kan saktens spørre om forvaltningsloven fungerer i praksis
slik den er ment å gjøre?
Offentlighetsloven
§1: Lovens generelle virkeområde:
Denne loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer
når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Som
forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller kommune.
Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan for så vidt det på
vegne av stat eller kommune treffer enkeltvedtak eller utferdiger
forskrift.
Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av
kongen.
Loven gjelder ikke for saker som behandles etter rettspleielovene.
Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets
ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget.
§2: Lovens hovedregel:
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort
unntak i lov eller i medhold av lov.
Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å gjøre seg kjent
med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme
gjelder journal og lignende register og møtekart til folkevalgte
organer i kommuner og fylkeskommuner.
Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne
gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven
skal unntas fra offentligheten.
Noen steder du kan gå
Her er noen eksempel på organer som er underlagt offentlighetsloven.
Med andre ord -- steder du kan bruker din innsynsrett:
Flyplass, NSB, Vinmonopolet, kommunale elverk., museer, NRK,
stiftelser, universitet, prestekontorer, biskop, forsvaret,
lensmannen, postverket, småbåtregisteret, barnehage, ungdomskole,
politikamre, veterinærene, skattefogden, kommuneoverlege, fjellstyre,
statens skoger, arbeidstilsynet, ungdomsklubb, barnevern, helsesøster,
sorenskriver, økokrim, naturskadefond, medisinkontroll, parkvesen og
idrettshall.
Petter Reinholdtsen - pere@hungry.com
Sist endret: 1-3-94